Utsatt skatt – forstå midlertidige forskjeller i regnskap og skatt

Hva er utsatt skatt?

Utsatt skatt er en regnskapsmessig post som oppstår fordi inntekter og kostnader ofte føres i regnskapet på et annet tidspunkt enn de blir skattlagt. Dette skaper midlertidige forskjeller mellom den regnskapsmessige verdien av eiendeler og gjeld og den skattemessige verdien. Utsatt skatt viser den forventede skatteeffekten av disse forskjellene når de reverseres i fremtiden.

I et årsregnskap finner du utsatt skatt som en del av skattekostnaden i resultatregnskapet og som en post i balansen. Det er viktig å skille mellom betalbar skatt, som er den skatten du faktisk må betale for inneværende år, og utsatt skatt, som er en avsetning for fremtidig skatt.

For norske selskaper reguleres utsatt skatt av regnskapsstandarden NRS 7. Standarden krever at alle midlertidige forskjeller skal regnskapsføres, med mindre de er unntatt. Dette gir et mer rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling.

Forstå utsatt skatt

For å forstå utsatt skatt må man først forstå hva midlertidige forskjeller er. En midlertidig forskjell oppstår når en eiendel eller gjeld har ulik verdi i regnskapet og i skatteregnskapet. For eksempel kan et selskap avskrive en maskin raskere skattemessig enn regnskapsmessig. Da vil den skattemessige verdien være lavere, og selskapet har betalt mindre skatt i tidlige år. Dette skaper en utsatt skattegjeld, fordi selskapet må betale mer skatt senere når de regnskapsmessige avskrivningene blir høyere.

Utsatt skatt kan også være en fordel, for eksempel ved framførbart underskudd. Hvis et selskap går med underskudd, kan det framføre underskuddet til fremtidige år og redusere skatten da. Dette gir en utsatt skattefordel som balanseføres.

Det er viktig å merke seg at utsatt skatt ikke påvirker kontantstrømmen direkte. Det er en regnskapsmessig periodisering for å matche skattekostnaden med regnskapsmessig resultat over tid.

Hvordan fungerer utsatt skatt?

Beregningen av utsatt skatt er i prinsippet enkel. Man tar den midlertidige forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, og multipliserer med gjeldende skattesats. Per 2024 er den norske selskapsskattesatsen 22 prosent.

For eksempel: Hvis et selskap har en midlertidig forskjell på 100 000 kroner, blir utsatt skatt 100 000 × 22 % = 22 000 kroner. Hvis forskjellen innebærer at selskapet vil betale mer skatt i fremtiden, er det en utsatt skattegjeld. Hvis det vil betale mindre, er det en utsatt skattefordel.

Utsatt skatt endrer seg over tid i takt med at de midlertidige forskjellene reverseres. Når forskjellen utlignes, blir utsatt skatt null. Selskaper må også vurdere om det er sannsynlig at en utsatt skattefordel kan realiseres, ellers må den nedskrives.

Historisk bakgrunn

Regnskapsføring av utsatt skatt har utviklet seg over tid. I Norge ble det tidligere benyttet en metode kalt 'skattefordelingsmetoden' som ikke krevde full balanseføring. Fra 2000-tallet ble NRS 7 innført, som i stor grad harmoniserte med internasjonale standarder (IAS 12).

Skattesatsen i Norge har variert betydelig de siste tiårene. Den var 28 prosent før 2014, deretter 27 prosent, 25 prosent, 24 prosent og 23 prosent, før den ble satt til 22 prosent fra 2018. Endringer i skattesats påvirker verdien av allerede balanseført utsatt skatt, og selskaper må justere posten tilsvarende. Dette kan gi store regnskapsmessige effekter.

Praktisk eksempel

La oss ta et eksempel med et norsk selskap som kjøper en maskin for 1 000 000 kroner i januar 2024. Regnskapsmessig avskrives maskinen lineært over 5 år, altså 200 000 kroner per år. Skattemessig benyttes saldoavskrivning med 20 prosent per år. Tabellen under viser utviklingen de første tre årene.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Utsatt skatt gir et mer rettvisende bilde av selskapets fremtidige skatteforpliktelser og -fordeler. Investorer kan bruke informasjonen til å vurdere fremtidig kontantstrøm og risiko. Det tvinger selskaper til å være transparente om skatteplanlegging.

Ulemper: Beregningen av utsatt skatt er kompleks og krever estimater, spesielt knyttet til framtidig inntjening og skattesatser. Endringer i skattesats kan føre til store svingninger i regnskapet. For små selskaper kan kostnaden ved å beregne utsatt skatt overstige nytten.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at utsatt skatt er penger som må betales nå. Det er en fremtidig forpliktelse eller fordel. En annen misforståelse er at utsatt skatt alltid er en gjeld; det kan være en fordel. Noen tror også at utsatt skatt påvirker kontantstrømmen, men det er en regnskapsmessig post som ikke har kontanteffekt før forskjellene reverseres.

Oppsummering

Utsatt skatt er en viktig regnskapsmessig post for å forstå et selskaps sanne skattebyrde. Den oppstår på grunn av midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatt, og beregnes med gjeldende skattesats. Investorer bør være oppmerksomme på utsatt skatt når de analyserer regnskaper, da den kan gi innsikt i fremtidige skattebetalinger og potensielle fordeler.