Skattejustert same-store sales – forståelse og beregning

Hva er skattejustert same-store sales?

Skattejustert same-store sales er en videreutvikling av det velkjente nøkkeltallet same-store sales (også kalt like-for-like sales). Mens vanlig same-store sales måler veksten i salg fra butikker som har vært åpne i minst ett år, justerer den skattejusterte versjonen for effekten av endringer i merverdiavgift (mva) og andre salgsrelaterte skatter. Dette gjør at investorer og ledelse kan se om salgsveksten skyldes reell volumøkning eller bare høyere priser som følge av skatteendringer.

I Norge har vi flere mva-satser: 25 % på de fleste varer og tjenester, 15 % på næringsmidler og 12 % på persontransport, overnatting og enkelte kulturprodukter. Når en butikk endrer vareutvalget sitt – for eksempel øker andelen matvarer med lavere mva – vil brutto salgstall kunne falle selv om volumet er uendret. Skattejustert same-store sales korrigerer for slike effekter og gir et sammenlignbart bilde av underliggende salgsutvikling.

Forstå skattejustert same-store sales

For å forstå hvorfor dette nøkkeltallet er viktig, må vi først se på begrensningene ved vanlig same-store sales. En kleskjede som åpner nye butikker kan vise sterk totalvekst, men same-store sales avslører om eksisterende butikker faktisk selger mer. Likevel kan same-store sales påvirkes av eksterne faktorer som mva-endringer. For eksempel, hvis regjeringen øker mva-satsen fra 25 % til 26 %, vil butikkens salgstall (inkludert mva) stige med 0,8 % selv om kundene kjøper akkurat like mange varer. Skattejustert same-store sales fjerner denne kunstige effekten.

Målet er mest relevant for selskaper med mange butikker i ulike land eller regioner med forskjellige skatteregimer, eller for kjeder som selger varer med ulike mva-satser. I Norge har dagligvarekjeder som Kiwi, Rema 1000 og Coop stor nytte av dette målet fordi de selger både mat (15 % mva) og andre varer (25 % mva). En endring i produktmiksen kan gi utslag i omsetningen uten at det reflekterer endret kundeadferd.

Hvordan fungerer skattejustert same-store sales?

Beregningen av skattejustert same-store sales foregår i to trinn. Først identifiserer man butikker som har vært åpne i minst tolv måneder (basisperioden og sammenligningsperioden). Deretter justerer man salgstallene for mva for å få frem salg eksklusive avgift. Man kan enten justere begge periodene til samme mva-sats eller beregne salg uten mva og sammenligne volumendringen.

Formelen er enkel: Skattejustert same-store sales = (Salg ekskl. mva i inneværende periode / Salg ekskl. mva i basisperiode) – 1. Dette gir prosentvis vekst i underliggende salgsvolum. Hvis mva-satsen har endret seg mellom periodene, må man korrigere for dette. For eksempel: En butikk solgte varer for 1 250 000 NOK inkl. 25 % mva i fjor, tilsvarende 1 000 000 NOK ekskl. mva. I år selger den for 1 300 000 NOK inkl. 26 % mva, tilsvarende 1 031 746 NOK ekskl. mva. Veksten i skattejustert same-store sales blir da (1 031 746 / 1 000 000) – 1 = 3,17 %, mot en ujustert vekst på 4 % (1 300 000 / 1 250 000). Forskjellen viser at 0,83 prosentpoeng av veksten skyldtes mva-økningen.

Historisk bakgrunn

Same-store sales har vært brukt i detaljhandelen siden 1980-tallet, spesielt i USA, for å måle organisk vekst. Etter hvert som globaliseringen økte og selskaper fikk butikker i land med ulike skattesystemer, oppsto behovet for å justere for skatteforskjeller. Skattejustert same-store sales ble dermed et verktøy for å sammenligne kjeder på tvers av landegrenser.

I Norge har nøkkeltallet fått økt oppmerksomhet de siste ti årene, særlig etter at mva-satsene ble mer differensierte. Da matmva ble redusert fra 14 % til 15 % i 2005 (og senere justert), måtte dagligvarekjedene forklare investorer hvor mye av salgsveksten som kom fra reell volumøkning. Også i perioder med midlertidige mva-endringer, som under koronapandemien da regjeringen reduserte mva på enkelte tjenester, ble skattejustert same-store sales et viktig analyseverktøy.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel med fiktive tall. Kleskjeden «Norsk Mote AS» har 50 butikker som har vært åpne i mer enn ett år. I 2023 var samlet salg inkl. mva 100 000 000 NOK. Mva-satsen var 25 %, så salg ekskl. mva var 80 000 000 NOK. I 2024 øker selskapet andelen barneklær (som har 15 % mva) og salg inkl. mva blir 105 000 000 NOK. Ujustert same-store sales-vekst: (105 – 100) / 100 = 5 %.

Men for å finne den skattejusterte veksten må vi beregne salg ekskl. mva med riktig sats per varekategori. Anta at i 2024 utgjør barneklær 30 % av salget (med 15 % mva) og resten 70 % med 25 % mva. Salg inkl. mva for barneklær: 31 500 000 NOK (30 % av 105 mill). Mva-beløp barneklær: 31 500 000 (15/115) ≈ 4 108 696 NOK. Salg ekskl. mva barneklær: 31 500 000 – 4 108 696 = 27 391 304 NOK. For øvrige varer: 73 500 000 NOK inkl. mva, mva-beløp: 73 500 000 (25/125) = 14 700 000 NOK, salg ekskl. mva: 58 800 000 NOK. Totalt salg ekskl. mva i 2024: 27 391 304 + 58 800 000 = 86 191 304 NOK.

Skattejustert same-store sales-vekst: (86 191 304 / 80 000 000) – 1 = 7,74 %. Den reelle volumveksten er altså 7,74 %, ikke 5 %. Forskjellen skyldes at barneklær har lavere mva, og at salget av disse økte. Uten justering ville investoren undervurdert veksten. Tabellen under oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med skattejustert same-store sales er flere. For det første gir det et mer nøyaktig bilde av underliggende salgsutvikling, spesielt i perioder med mva-endringer eller endret produktmiks. For det andre gjør det sammenligning på tvers av land enklere, fordi man ser bort fra forskjeller i skattesatser. For det tredje hjelper det ledelsen med å vurdere effekten av prisstrategier og kampanjer uavhengig av skatt.

Ulempene er at beregningen krever detaljert informasjon om mva-satser per varegruppe, noe som kan være tidkrevende for selskaper med mange produktkategorier. I tillegg kan selskaper med lav margin oppleve at selv små justeringer gir store utslag i prosentvis vekst. Målet sier heller ingenting om lønnsomhet – en butikk kan ha høy volumvekst, men likevel gå med tap. Derfor bør det alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall som bruttofortjeneste og driftsresultat.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at skattejustert same-store sales er det samme som «like-for-like sales» justert for inflasjon. Det stemmer ikke; inflasjonsjustering er en annen type korreksjon som tar hensyn til generell prisstigning, mens skattejustering kun fjerner effekten av endrede avgiftssatser. En annen misforståelse er at målet alltid er bedre enn ujustert same-store sales. I eksemplet over var den skattejusterte veksten høyere, men hvis en butikk øker andelen varer med høy mva, kan den ujusterte veksten være høyere enn den skattejusterte.

Noen tror også at skattejustert same-store sales kan brukes direkte for å anslå resultatvekst. Det er feil, fordi kostnadene ikke er justert. En økning i salgsvolum kan føre til høyere variable kostnader, og skattejusteringen påvirker ikke bunnlinjen. Målet er utelukkende et verktøy for å forstå topplinjeutviklingen.

Oppsummering

Skattejustert same-store sales er et nyttig supplement til vanlig same-store sales for investorer som ønsker å forstå den reelle volumveksten i detaljhandelen. Ved å justere for endringer i merverdiavgift og produktmiks, gir det et mer sammenlignbart bilde av underliggende drift. I Norge, med flere mva-satser og hyppige justeringer, er dette målet spesielt relevant for dagligvarekjeder, klesbutikker og andre aktører med variert vareutvalg.

Husk at nøkkeltallet har begrensninger: det krever detaljerte data, og det sier ingenting om lønnsomhet. Bruk det sammen med andre finansielle mål for å få et helhetlig bilde. For analytikere og investorer som følger norske børsnoterte detaljhandelsselskaper, kan skattejustert same-store sales være en viktig indikator på om veksten er bærekraftig.