Skattejustert P/B - Forstå verdsettelse justert for skatt | Finansordboken

Hva er Skattejustert P/B?

Skattejustert P/B, eller skattejustert price-to-book ratio, er en verdsettelsesindikator som tar utgangspunkt i den tradisjonelle P/B-ratioen, men justerer bokført egenkapital for skatteposter. Den vanligste justeringen gjelder utsatt skatt, som oppstår når det er midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.

I tradisjonell P/B brukes bokført egenkapital direkte fra balansen. Men denne posten inkluderer ofte utsatt skatt som en forpliktelse eller eiendel. Utsatt skatt representerer forventede fremtidige skattebetalinger eller -fordeler, men den påvirker ikke nødvendigvis selskapets kontantstrøm i dag. Derfor kan en justering gi et mer realistisk bilde av selskapets underliggende verdi.

For norske investorer er skattejustert P/B spesielt nyttig ved analyse av selskaper i bransjer med store avskrivninger, som eiendom, olje og shipping. I Norge er det vanlig med forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger, noe som skaper betydelige utsatte skatteposter. Uten justering kan P/B-ratioen gi et misvisende inntrykk av hvor billig eller dyr aksjen er.

Forstå Skattejustert P/B

For å forstå skattejustert P/B må vi først se på hvordan utsatt skatt påvirker bokført egenkapital. Når et selskap fører lavere avskrivninger i regnskapet enn det som er tillatt skattemessig, oppstår det en utsatt skatteforpliktelse. Denne forpliktelsen reduserer bokført egenkapital, men den representerer ikke nødvendigvis en reell verdiødeleggelse – den er snarere en fremtidig skattebetaling som vil forfalle når eiendelene selges eller avskrives ferdig.

Ved å justere for utsatt skatt får man frem den egenkapitalen som faktisk er tilgjengelig for aksjonærene i dag, justert for forventede skatteeffekter. Dette er spesielt viktig når man sammenligner selskaper med ulik skatteposisjon. For eksempel kan to eiendomsselskaper ha samme bokførte egenkapital, men det ene har store utsatte skatteforpliktelser på grunn av aggressive skattemessige avskrivninger. Da vil skattejustert P/B vise at det siste selskapet egentlig er dyrere.

En annen viktig faktor er at skattejustert P/B også kan justeres for andre skatteposter som merverdiavgift eller skattekreditter, men i praksis er utsatt skatt den dominerende posten. For nybegynnere kan det være nyttig å tenke på skattejustert P/B som et verktøy for å 'rette opp' regnskapet slik at det bedre gjenspeiler økonomisk virkelighet.

Hvordan fungerer Skattejustert P/B?

Beregningen av skattejustert P/B er relativt enkel når man har de nødvendige regnskapstallene. Først finner man markedsverdien av selskapets egenkapital (børsverdi). Deretter justerer man bokført egenkapital ved å trekke fra netto utsatt skatt (utsatt skatteforpliktelse minus utsatt skattefordel). Den justerte egenkapitalen blir da: Justert egenkapital = Bokført egenkapital - Netto utsatt skatt.

Formelen for skattejustert P/B blir dermed: Skattejustert P/B = Markedsverdi / (Bokført egenkapital - Netto utsatt skatt). Hvis netto utsatt skatt er negativ (altså en netto skattefordel), legges den til bokført egenkapital i stedet.

La oss ta et konkret eksempel med norske tall. Et fiktivt selskap, Norsk Eiendom AS, har en bokført egenkapital på 1 000 millioner kroner og en netto utsatt skatteforpliktelse på 200 millioner kroner. Markedsverdien er 1 200 millioner kroner. Tradisjonell P/B blir 1 200 / 1 000 = 1,2. Justert egenkapital blir 1 000 - 200 = 800 millioner kroner, og skattejustert P/B blir 1 200 / 800 = 1,5. Dette viser at aksjen er dyrere når man tar hensyn til skatteforpliktelsen.

Historisk bakgrunn

Behovet for en skattejustert versjon av P/B oppsto i takt med økt kompleksitet i regnskapsstandarder og skatteregler. På 1980- og 1990-tallet ble det stadig vanligere at selskaper, særlig innen eiendom og naturressurser, hadde store forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi. Dette førte til at tradisjonell P/B ga et skjevt bilde av verdsettelsen.

I Norge ble begrepet mer utbredt etter at Norsk Regnskapsstandard (NRS) innførte krav om balanseføring av utsatt skatt på 1990-tallet. Før dette var utsatt skatt ofte kun opplyst i noter. Investorer som ønsket å sammenligne selskaper på tvers av bransjer, fant ut at de måtte justere for å få et rettferdig bilde.

Internasjonalt ble skattejustert P/B popularisert av verdiinvestorer som Warren Buffett og Benjamin Grahams tilhengere, selv om de ikke nødvendigvis brukte akkurat dette begrepet. I dag er det en standard justering i mange profesjonelle verdsettelsesmodeller, spesielt for selskaper med store immaterielle eiendeler eller avskrivbare anleggsmidler.

Praktisk eksempel

For å illustrere forskjellen mellom tradisjonell P/B og skattejustert P/B, ser vi på to fiktive norske selskaper: Eiendomsselskapet AS og Industrikonsernet AS. Begge har samme bokførte egenkapital, men ulik skatteposisjon.

Eksemplet viser hvorfor skattejustert P/B er viktig for investorer som ønsker å unngå å betale for mye for aksjer i selskaper med store skatteforpliktelser. Uten justeringen ville man trodd at begge selskapene var like billige.

Fordeler og ulemper

Fordelene med skattejustert P/B er flere. For det første gir den et mer nøyaktig bilde av selskapets verdi når det er store skatteposter. For det andre gjør den sammenligning på tvers av bransjer mer rettferdig, fordi den eliminerer skjevheter som skyldes ulik skatteplanlegging. For det tredje er den relativt enkel å beregne når man har regnskapet foran seg.

Ulempene inkluderer at metoden krever detaljert innsikt i regnskapet. Utsatt skatt kan være komplisert å fastslå, spesielt for selskaper med mange datterselskaper i ulike skattejurisdiksjoner. I tillegg tar ikke skattejustert P/B hensyn til andre viktige faktorer som vekstpotensial, ledelseskvalitet eller konkurranseposisjon. Den er kun én av mange verktøy i investorverktøykassen.

En annen ulempe er at justeringen kan være mindre relevant for selskaper med lite utsatt skatt, som for eksempel tjenesteselskaper eller teknologiselskaper med få fysiske eiendeler. For disse selskapene vil tradisjonell P/B ofte være tilstrekkelig.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at skattejustert P/B alltid er lavere enn tradisjonell P/B. Dette stemmer bare hvis selskapet har en netto utsatt skatteforpliktelse. Hvis selskapet har en netto utsatt skattefordel (for eksempel fra fremførbare underskudd), vil justert egenkapital være høyere, og skattejustert P/B blir lavere enn tradisjonell P/B.

En annen misforståelse er at skattejustert P/B er det samme som justert book value per share. Justert book value kan omfatte mange andre justeringer, som for eksempel oppskrivning av eiendeler til virkelig verdi, mens skattejustert P/B kun fokuserer på skatteposter.

Noen tror også at skattejustert P/B er et fasitsvar på om en aksje er billig eller dyr. I virkeligheten må den alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall og kvalitative faktorer. En lav skattejustert P/B kan være et signal om undervurdering, men det kan også skyldes underliggende problemer i selskapet.

Oppsummering

Skattejustert P/B er en nyttig justering av den tradisjonelle P/B-ratioen for å ta hensyn til utsatt skatt og andre skatteposter. Den gir et mer realistisk bilde av forholdet mellom markedsverdi og egenkapital, spesielt for selskaper med store avskrivninger og skatteforskjeller.

For norske investorer er verktøyet spesielt relevant i bransjer som eiendom, olje og shipping, hvor utsatt skatt ofte utgjør en betydelig del av balansen. Ved å bruke skattejustert P/B kan man unngå å bli lurt av regnskapsmessige skjevheter og ta mer informerte investeringsbeslutninger.

Husk at skattejustert P/B ikke er en erstatning for tradisjonell P/B, men et supplement. Den bør brukes sammen med andre verdsettelsesmetoder og en grundig analyse av selskapets forretningsmodell og fremtidsutsikter.