Skattejustert like-for-like salg – forklaring og eksempel

Hva er skattejustert like-for-like salg?

Skattejustert like-for-like salg er en videreutvikling av det kjente nøkkeltallet like-for-like salg. Like-for-like salg sammenligner omsetningen i butikker eller enheter som har vært i drift i minst 12 måneder, slik at nyåpninger og stenginger ikke påvirker sammenligningen. Men selv om butikkmiksen er konstant, kan salgstallene bli skjeve dersom myndighetene endrer skatter og avgifter. En økning i merverdiavgiften eller en særavgift fører til høyere utsalgspriser, og dermed høyere omsetning – selv om kundene ikke kjøper flere varer. Skattejustert like-for-like salg korrigerer for denne effekten.

For en norsk investor som analyserer en dagligvarekjede eller en bensinstasjonkjede, er det avgjørende å vite om en rapportert salgsvekst skyldes at folk faktisk handler mer, eller om den bare skyldes høyere priser som følge av en avgiftsøkning. Skattejustert like-for-like salg gir svaret. Tallet brukes ofte i interne analyser hos meglerhus og i selskapers presentasjoner til investorer, men er ikke alltid like synlig i offentlige rapporter.

I praksis innebærer metoden å deflatere omsetningen i den siste perioden med den prosentvise prisendringen som skatteendringen har medført. Deretter sammenlignes den justerte omsetningen med omsetningen i basisperioden. Resultatet er en vekstrate som utelukkende reflekterer endringer i solgt volum og produktmiks, ikke i skattepolitikken.

Forstå skattejustert like-for-like salg

For å forstå dette nøkkeltallet må vi først skille mellom ulike typer «skatter» som påvirker salgstall. I Norge er den viktigste merverdiavgiften (moms), som i dag er 25 prosent på de fleste varer og tjenester, men med reduserte satser på 15 prosent for matvarer og 12 prosent for persontransport, hotellovernatting og kultur. I tillegg kommer særavgifter som alkoholavgift, tobakksavgift, sukkeravgift og CO2-avgift. Når disse satsene endres, slår det direkte ut i butikkenes priser.

Vanlig like-for-like salg fanger ikke opp dette. Hvis en dagligvarekjede rapporterer 4 prosent vekst i like-for-like salg, men i samme periode ble momsen på matvarer økt fra 15 til 20 prosent, kan en stor del av veksten være kunstig. Den reelle volumbidraget kan være null eller negativt. Skattejustert like-for-like salg løser dette ved å beregne hva omsetningen ville vært dersom avgiftsnivået var uendret.

Det er viktig å merke seg at justeringen kun gjelder skatte- og avgiftsendringer, ikke generell prisstigning (inflasjon) eller endringer i produktmiks som ikke skyldes skatt. Derfor er skattejustert like-for-like salg et mer rendyrket mål på volumutvikling enn både ujustert like-for-like og rapportert omsetningsvekst.

Hvordan fungerer skattejustert like-for-like salg?

Beregningen av skattejustert like-for-like salg kan gjøres i flere trinn. Først må man identifisere hvilke avgiftsendringer som har funnet sted i perioden, og hvor stor andel av selskapets omsetning som er berørt. Deretter beregner man den prosentvise prisendringen som følge av avgiftsendringen. For eksempel: Hvis merverdiavgiften på en varegruppe øker fra 15 prosent til 20 prosent, stiger prisen inkludert avgift med (1,20 / 1,15 – 1) = 4,35 prosent.

Formelen for skattejustert like-for-like salg (SJLFL) kan uttrykkes slik:

SJLFL = (Omsetning periode 2 / (1 + prisendring grunnet avgift)) / Omsetning periode 1 – 1

Hvor:

• Omsetning periode 2 er salgstallene i den nyeste perioden (f.eks. kvartal eller år).
• Omsetning periode 1 er salgstallene i sammenligningsperioden.
• Prisendring grunnet avgift er den prosentvise endringen i utsalgspris som skyldes avgiftsendringen (i desimalform, f.eks. 0,0435).

Historisk bakgrunn

Behovet for et skattejustert like-for-like-mål oppsto i takt med at avgiftspolitikken ble mer aktivt brukt som virkemiddel i Norge. Spesielt etter årtusenskiftet har vi sett flere endringer i merverdiavgiften og særavgiftene. I 2005 ble den generelle momsen hevet fra 24 til 25 prosent. I 2017 ble momsen på elektroniske bøker redusert, og i 2023 ble det innført økt sukkeravgift på brus og saft. Slike endringer skaper støy i salgstallene.

Store norske detaljhandelskjeder som NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 har i flere år presentert like-for-like-tall i sine kvartalsrapporter. Analytikere hos meglerhus som Pareto og DNB Markets har utviklet egne modeller for å justere for avgiftseffekter, særlig når de sammenligner selskaper på tvers av landegrenser eller over lengre tidshorisonter.

Internasjonalt er begrepet mindre utbredt, fordi avgiftsendringer i mange land er sjeldnere eller mindre omfattende. I Norge, derimot, har den aktive bruken av avgifter gjort skattejustert like-for-like salg til et nyttig verktøy for å forstå den underliggende utviklingen i forbruksdrevet sektor.

Praktisk eksempel

La oss ta et eksempel med den fiktive norske dagligvarekjeden «Matkassen». Kjeden har 200 butikker som har vært åpne i minst ett år. I 2023 var omsetningen i disse butikkene 12,0 milliarder kroner. I 2024 økte myndighetene merverdiavgiften på matvarer fra 15 til 20 prosent. Matkassens omsetning i 2024 var 12,6 milliarder kroner. Ujustert like-for-like vekst blir (12,6 / 12,0 – 1) = 5,0 prosent.

For å finne den skattejusterte veksten må vi først beregne prisøkningen som følge av momsøkningen. Siden matvarer utgjør omtrent 70 prosent av Matkassens salg, og den øvrige delen har uendret avgift, må vi vekte. Men for enkelhets skyld antar vi at hele omsetningen er påvirket. Prisøkningen = (1,20 / 1,15 – 1) = 0,0435 (4,35 prosent). Justert omsetning 2024 = 12,6 / 1,0435 = 12,075 milliarder kroner. Skattejustert like-for-like vekst = (12,075 / 12,0 – 1) = 0,625 prosent.

Tabellen nedenfor oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med skattejustert like-for-like salg er flere. For det første gir det et mer korrekt bilde av selskapets underliggende salgsutvikling, uavhengig av politiske vedtak. For det andre hjelper det investorer å sammenligne vekst på tvers av selskaper som opererer i ulike avgiftsregimer eller i ulike tidsperioder med ulike avgiftssatser. For det tredje kan det avdekke om en tilsynelatende sterk vekst egentlig er svak, noe som er kritisk for verdsettelse.

Ulempene er knyttet til kompleksitet og datatilgang. For å gjøre en nøyaktig justering må man vite nøyaktig hvilke avgiftsendringer som har skjedd, og hvordan de påvirker ulike produktkategorier. Selskaper rapporterer sjelden en så detaljert oppdeling. Investorer må derfor ofte basere seg på anslag, noe som kan føre til feil. I tillegg justerer metoden kun for skatteendringer, ikke for andre prisdrivere som råvarepriser eller valutaeffekter. Det er derfor ikke et fullstendig mål på underliggende volum, men et supplement.

En annen ulempe er at begrepet ikke er standardisert. Ulike analytikere kan bruke ulike forutsetninger, noe som gjør sammenligninger vanskelig. Likevel, for den bevisste investoren er skattejustert like-for-like salg et verdifullt verktøy i verktøykassen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at skattejustert like-for-like salg er det samme som «organisk vekst». Organisk vekst justerer ofte for oppkjøp, salg av enheter og valutaeffekter, men ikke nødvendigvis for skatteendringer. Skattejustert like-for-like er altså en mer spesifikk justering.

En annen misforståelse er at justeringen alltid fører til lavere vekst. Hvis avgiftene reduseres – for eksempel en momssenkning – vil den skattejusterte veksten være høyere enn den ujusterte. Det kan også oppstå situasjoner der avgiftsendringer påvirker ulike produktgrupper motsatt, slik at nettoeffekten blir liten.

Noen tror også at metoden er så komplisert at den ikke er verdt å bruke. Men selv en grov justering basert på offentlig tilgjengelige avgiftsendringer kan gi et bedre bilde enn å se blindt på ujusterte tall. For investorer i norske forbruksselskaper er det verdt å sette seg inn i prinsippet.

Oppsummering

Skattejustert like-for-like salg er et nøkkeltall som korrigerer salgsutviklingen for effekten av endringer i skatter og avgifter. Det gir et mer presist bilde av om et selskap faktisk selger mer, eller om veksten skyldes høyere priser som følge av avgiftsøkninger. For norske investorer som analyserer dagligvarekjeder, bensinstasjoner, alkoholforhandlere og andre bransjer utsatt for avgiftsendringer, er dette et nyttig supplement til tradisjonelle like-for-like-tall.

Selv om beregningen kan være krevende og krever visse forutsetninger, er gevinsten i form av bedre innsikt ofte betydelig. Ved å forstå forskjellen mellom rapportert vekst og skattejustert vekst kan investorer unngå å bli lurt av tilsynelatende sterke salgstall. I en tid hvor avgiftspolitikken stadig endres, blir denne typen justering stadig viktigere for å skille signal fra støy.