Hva er IPS?

IPS står for individuell pensjonssparing og er en frivillig spareordning som ble innført i Norge i 2017. Formålet er å gi deg som privatperson muligheten til å spare ekstra til pensjon, samtidig som du får et skattefradrag for innskuddene. Ordningen erstattet den tidligere ordningen med individuell pensjonsavtale (IPA) og har enklere regler.

Det viktigste kjennetegnet ved IPS er at du får fradrag i alminnelig inntekt for beløp du setter inn, opptil et årlig tak. I 2025 er maksimalt innskudd 15 000 kroner. For en person med 22 prosent skattesats betyr det en skattebesparelse på 3 300 kroner per år. Pengene vokser skattefritt i spareperioden, men ved uttak beskattes de som alminnelig inntekt.

IPS er ikke en gave fra staten, men en måte å utsette skatten på. Du sparer skatt i dag, men betaler skatt når pengene tas ut – forhåpentligvis med en lavere skattesats enn da du sparte. Ordningen er derfor mest gunstig for deg som forventer lavere inntekt som pensjonist.

Forstå IPS

For å forstå IPS må du kjenne til tre sentrale elementer: innskuddsramme, skattebehandling og bindingstid. Innskuddsrammen er 15 000 kroner per år (2025-sats). Dette beløpet kan du trekke fra i alminnelig inntekt. Dersom du har høyere marginalskatt enn 22 prosent (for eksempel 26 prosent om du har inntekt over 819 000 kroner), blir skattebesparelsen enda større.

Skattebehandlingen er todelt: mens pengene står på IPS-kontoen er avkastningen skattefri. Det betyr at renter, utbytter og kursgevinster ikke beskattes løpende. Først når du tar ut pengene, betaler du skatt på hele beløpet som alminnelig inntekt. For å unngå dobbeltbeskatning av avkastningen gis det et skjermingsfradrag som tilsvarer en risikofri rente (fastsatt årlig av Skattedirektoratet). I praksis betyr det at du ikke betaler skatt på den delen av avkastningen som tilsvarer skjermingsrenten.

Bindingstiden er streng: pengene kan normalt ikke tas ut før du fyller 67 år. Det finnes noen unntak, for eksempel ved alvorlig sykdom, uførhet eller dødsfall. Du kan også flytte IPS-en til en annen bank eller et annet fond, men da må midlene overføres direkte – du kan ikke ta dem ut personlig.

Hvordan fungerer IPS?

Prosessen med IPS er ganske enkel. Først åpner du en IPS-konto i en bank, et fondsselskap eller et forsikringsselskap som tilbyr ordningen. Du bestemmer selv hvor mye du vil sette inn hvert år, men maksimalt 15 000 kroner. Pengene kan plasseres i bankinnskudd, verdipapirfond eller pensjonsforsikring – eller en kombinasjon.

Når du har satt inn penger, får du automatisk fradrag i skatten. Fradraget føres i skattemeldingen året etter innskuddet. Eksempel: Setter du inn 10 000 kroner i 2025, blir din alminnelige inntekt redusert med 10 000 kroner. Med 22 prosent skatt sparer du 2 200 kroner i skatt. Du får pengene tilbake som skatteoppgjør året etter.

Pengene forvaltes så i tråd med dine valg. Hvis du velger fond, betaler du løpende forvaltningskostnader, men avkastningen er skattefri. Når du når pensjonsalder, kan du ta ut pengene. Uttaket beskattes som alminnelig inntekt, men du får et skjermingsfradrag som reduserer skatten på avkastningen. Du kan velge å ta ut alt på en gang eller over flere år.

Historisk bakgrunn

Før 2017 fantes ordningen individuell pensjonsavtale (IPA), som hadde høyere innskuddsramme (opptil 40 000 kroner) men mer kompliserte regler. IPA ble kritisert for å være lite brukt og for dyr i administrasjon. I 2017 ble IPS innført som en enklere og mer tilgjengelig ordning.

Innskuddsrammen har endret seg over tid. Ved oppstart i 2017 var maksimalt innskudd 15 000 kroner. I 2021 ble rammen midlertidig økt til 25 000 kroner som et koronatiltak, men den ble redusert tilbake til 15 000 kroner i 2022. Det har vært diskusjoner om å øke rammen igjen, men per 2025 er den fortsatt 15 000 kroner.

Ordningen har blitt mer populær de siste årene, blant annet fordi flere banker og fondsselskaper tilbyr IPS med lave kostnader. Ifølge tall fra Skatteetaten var det i 2023 omtrent 350 000 personer som benyttet seg av IPS, med et gjennomsnittlig innskudd på rundt 8 000 kroner. Det viser at ordningen brukes, men at det fortsatt er et stort potensial for økt sparing.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med Kari, som er 35 år og ønsker å spare til pensjon. Hun bestemmer seg for å sette inn 15 000 kroner i IPS hvert år i 20 år, frem til hun fyller 55. Deretter lar hun pengene stå til hun fyller 67 år. Hun velger et billig globalt indeksfond med en forventet årlig avkastning på 6 prosent.

Skattebesparelse under sparing: Hvert år sparer Kari 22 prosent av 15 000 kroner = 3 300 kroner i skatt. Over 20 år utgjør det 66 000 kroner i redusert skatt. Disse pengene kan hun investere videre eller bruke.

Vekst i IPS-kontoen: Vi antar at hun setter inn 15 000 kroner ved slutten av hvert år. Etter 20 år med 6 prosent årlig avkastning vil sparebeløpet ha vokst til omtrent 550 000 kroner (beregnet med fremtidsverdi av annuitet). Deretter lar hun pengene stå i 12 år til (55–67 år). Uten nye innskudd vokser beløpet til ca. 1 100 000 kroner.

Uttak og skatt: Når Kari fyller 67 år, tar hun ut hele beløpet. Hun betaler 22 prosent skatt på uttaket, men får skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget tilsvarer en risikofri rente (for eksempel 2 prosent) på innbetalt beløp. Over 32 år utgjør skjermingsfradraget en betydelig sum. Netto skatt kan bli rundt 150 000–200 000 kroner, avhengig av rentenivå. Etter skatt sitter Kari igjen med omtrent 900 000 kroner. Uten IPS ville hun måttet spare i et vanlig fond og betalt skatt på avkastningen løpende – noe som ville gitt et lavere sluttbeløp.

Fordeler og ulemper

FordelerUlemper
Skattefradrag på innskudd (opptil 3 300 kr/år ved 22 % skatt)Lavt årlig sparebeløp (15 000 kr) – begrenser sparingen
Avkastningen er skattefri mens pengene står innePengene er låst til 67 år – ingen fleksibilitet
Skjermingsfradrag reduserer skatt på avkastningUttak beskattes som alminnelig inntekt – kan gi høyere skatt om du har annen pensjon
Enkelt å opprette og forvalte (få banker tilbyr gode fond)Administrasjonskostnader kan spise av avkastningen
Kan kombineres med andre spareformerDu mister muligheten til å bruke pengene før pensjon (f.eks. til boligkjøp)
For de fleste med en langsiktig sparehorisont og forventet lavere inntekt som pensjonist, er IPS et gunstig verktøy. Men for deg som ønsker høy fleksibilitet eller har lav inntekt i dag, kan ulempene veie tyngre.

Vanlige misforståelser

«IPS er gratis penger fra staten» – Nei, du utsetter bare skatten. Du sparer skatt i dag, men betaler skatt ved uttak. Fordelen oppstår hvis skattesatsen din er lavere som pensjonist.

«Du kan ta ut pengene når du vil» – Nei, pengene er låst til 67 år med få unntak. Det er en langsiktig sparing, ikke en bufferkonto.

«IPS lønner seg for alle» – Det avhenger av din skattesituasjon. Hvis du har lav inntekt i dag (under skattegrensen) eller forventer høy inntekt som pensjonist, kan IPS være ugunstig.

«Du må betale skatt på avkastningen hvert år» – Nei, avkastningen er skattefri mens pengene står inne. Skatten betales først ved uttak, og da med skjermingsfradrag.

Oppsummering

IPS er en nyttig spareordning for deg som ønsker å spare ekstra til pensjon og samtidig få skattefradrag. Den største fordelen er skattefri vekst og fradrag for innskudd, mens ulempene er lavt sparebeløp og sterk binding. Ordningen passer best for deg med stabil inntekt og langsiktig sparehorisont.

Før du oppretter en IPS, bør du vurdere din egen økonomiske situasjon: Har du høy nok inntekt til å få fullt fradrag? Tåler du at pengene er låst i mange år? Har du andre sparemål som bør prioriteres først? For mange er en kombinasjon av IPS og aksjesparekonto (ASK) en god strategi.

Husk at reglene kan endres over tid. Følg med på skattesatser og innskuddsrammer, og søk gjerne råd fra en uavhengig finansiell rådgiver før du tar en beslutning.