Hva er utsatt skattefordel?

Utsatt skattefordel, på engelsk deferred tax asset, er en eiendel i selskapsbalansen som oppstår på grunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdsetting. Kort sagt viser den hvor mye mindre skatt selskapet forventer å betale i fremtiden, fordi det allerede har innbetalt for mye skatt eller har skattemessige underskudd som kan fremføres.

For å forstå dette må vi skille mellom regnskapsmessig resultat (det selskapet rapporterer til aksjonærene) og skattemessig resultat (det som danner grunnlag for skatteberegning). Fordi skattereglene ofte er forskjellige fra regnskapsstandardene, oppstår det midlertidige forskjeller. Hvis den skattemessige verdien av en eiendel eller gjeld er lavere enn den regnskapsmessige, kan det gi en fremtidig skattefordel.

I Norge er selskapsskatten 22 % (per 2024). Det betyr at hvis et selskap har et fremførbart underskudd på 1 million kroner, har det potensielt en utsatt skattefordel på 220 000 kroner. Denne fordelen føres opp i balansen, men bare dersom ledelsen vurderer at det er sannsynlig at selskapet vil tjene nok i fremtiden til å utnytte underskuddet.

Forstå utsatt skattefordel

Utsatt skattefordel er en del av det større konseptet utsatt skatt, som også omfatter utsatt skatteforpliktelse. Mens en utsatt skatteforpliktelse representerer fremtidig skatt som må betales, er en utsatt skattefordel det motsatte – en fremtidig besparelse.

De vanligste årsakene til utsatt skattefordel er:

  • Fremførbare underskudd: Selskapet har hatt skattemessig underskudd som kan trekkes fra i fremtidig overskudd.
  • Midlertidige forskjeller i avskrivninger: Regnskapsmessig avskrivning kan være raskere enn skattemessig, slik at selskapet har betalt mer skatt tidligere.
  • Avsetninger og garantier: Kostnader som er regnskapsført, men som først blir skattemessig fradragsberettiget når de faktisk påløper.
  • Pensjonsforpliktelser: Forskjeller i hvordan pensjonskostnader regnskapsføres versus behandles skattemessig.

    • Det er viktig å merke seg at utsatt skattefordel ikke er en kontantbeholdning. Den er en immateriell eiendel som bare blir realisert når selskapet faktisk opptjener skattbar inntekt. Derfor må revisorer og investorer vurdere sannsynligheten for fremtidig inntjening.

    Hvordan fungerer utsatt skattefordel?

    Prosessen starter med å identifisere alle midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier på balansedagen. For hver forskjell beregnes skatteeffekten ved å multiplisere forskjellen med gjeldende skattesats. Hvis summen av disse skatteeffektene er positiv (selskapet har betalt for mye skatt), føres en utsatt skattefordel.

    Deretter må ledelsen vurdere om fordelen er realiserbar. Dette gjøres ved å se på historisk inntjening, fremtidige budsjetter og forretningsplaner. Hvis det er tvil om selskapet vil generere nok skattbar inntekt, må fordelen nedskrives (valueringsnedsettelse). En slik nedskrivning kan reverseres senere hvis inntjeningen forbedres.

    I norsk regnskapspraksis (etter NGAAP eller IFRS) kreves det at selskapet opplyser om grunnlaget for vurderingen. Store børsnoterte selskaper som Equinor eller Telenor har ofte betydelige utsatte skattefordeler knyttet til pensjoner og avsetninger. For mindre selskaper er fremførbare underskudd den vanligste kilden.

    Her er en forenklet formel for beregning:

    Utsatt skattefordel = (Regnskapsmessig verdi – Skattemessig verdi) × Skattesats

    (Forutsetter at regnskapsmessig verdi er lavere enn skattemessig verdi, ellers blir det en forpliktelse.)

    Historisk bakgrunn

    Konseptet utsatt skatt ble først formalisert i regnskapsstandarder på 1960-tallet, da man innså at periodisering førte til tidsforskjeller mellom regnskap og skatt. I USA ble APB Opinion 11 introdusert i 1967, og senere videreutviklet under SFAS 109 (1992) og dagens ASC 740.

    I Norge kom utsatt skatt inn i regnskapslovgivningen for alvor på 1990-tallet, da norske regnskapsstandarder (NRS) ble harmonisert med internasjonale prinsipper. Før dette ble skattekostnaden ofte beregnet som betalbar skatt, uten hensyn til fremtidige effekter. Overgangen til periodiseringsprinsippet ga et mer rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling.

    IFRS (International Financial Reporting Standards) krever i dag full balanseføring av utsatt skatt, med mindre unntak. Dette har økt sammenlignbarheten mellom selskaper på tvers av landegrenser. For norske investorer er det derfor viktig å forstå at utsatt skattefordel er en standard post i alle børsnoterte selskapers balanser.

    Praktisk eksempel

    La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Nordic Tech AS», som har utviklet en ny programvareplattform. I 2023 hadde selskapet et regnskapsmessig underskudd på 5 millioner kroner på grunn av høye utviklingskostnader. Skattemessig kan disse kostnadene føres direkte, slik at det skattemessige underskuddet også er 5 millioner kroner.

    Selskapet forventer å bli lønnsomt innen 2025, og ledelsen anslår fremtidig skattbar inntekt på 8 millioner kroner over de neste tre årene. Med en skattesats på 22 % utgjør den utsatte skattefordelen 5 000 000 × 22 % = 1 100 000 kroner.

    ÅrFremførbart underskudd (NOK)Utnyttet (NOK)Gjenværende (NOK)Skattebesparelse (NOK)
    20235 000 00005 000 0000
    20245 000 0002 000 0003 000 000440 000
    20253 000 0003 000 0000660 000
    Totalt5 000 0001 100 000
    Tabellen viser hvordan underskuddet gradvis utnyttes. Hvis selskapet ikke oppnår forventet inntjening, må fordelen nedskrives. I regnskapet for 2023 vil Nordic Tech AS føre opp en utsatt skattefordel på 1,1 millioner kroner under eiendeler, og samtidig redusere årets skattekostnad tilsvarende.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler for investorer:

  • Gir et mer fullstendig bilde av selskapets fremtidige skattebyrde og potensielle kontantstrømmer.
  • Kan indikere at selskapet har investert tungt i vekst (f.eks. gjennom underskudd) som senere kan gi skattefrie overskudd.
  • Hvis fordelen er stor og realiserbar, kan den øke selskapets bokførte egenkapital.

    • Ulemper og risikoer:

  • Vurderingen av realiserbarhet er subjektiv og kan brukes til å pynte på regnskapet (earnings management).
  • Fordelen er ikke likvid; den gir ingen kontanter før selskapet tjener penger.
  • Endringer i skattesatser (f.eks. en reduksjon fra 22 % til 20 %) vil redusere verdien av eksisterende fordeler.
  • Hvis selskapet går konkurs, forsvinner fordelen helt.
For en investor er det derfor viktig å lese notene i årsregnskapet, der ledelsen forklarer forutsetningene for vurderingen. Se etter konsistens med historisk inntjening og realistiske vekstprognoser.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Utsatt skattefordel er penger i banken» Nei, det er en regnskapsmessig post som representerer fremtidige skattebesparelser. Den kan ikke brukes til å betale regninger eller utbytte før den realiseres.

Misforståelse 2: «Jo større utsatt skattefordel, jo bedre» Ikke nødvendigvis. En stor fordelen kan skyldes massive underskudd, som også kan indikere at selskapet har hatt problemer. Det er realiserbarheten som teller.

Misforståelse 3: «Utsatt skattefordel og utsatt skatt er det samme» Nei. Utsatt skattefordel (eiendel) oppstår når selskapet har betalt for mye skatt, mens utsatt skatteforpliktelse (gjeld) oppstår når det har betalt for lite. Begge føres i balansen, men på hver sin side.

Misforståelse 4: «Bare store selskaper har utsatt skattefordel» Også små og mellomstore bedrifter kan ha det, spesielt de med fremførbare underskudd eller store avsetninger. Forskjellen er at små selskaper ofte må nedskrive fordelen fordi fremtidig inntjening er usikker.

Oppsummering

Utsatt skattefordel er en viktig, men ofte misforstått post i selskapsregnskapet. For investorer gir den innsikt i fremtidige skattebesparelser og ledelsens forventninger til inntjening. Samtidig krever den kritisk vurdering: Er forutsetningene realistiske? Hva skjer hvis skattesatsen endres?

Husk at utsatt skattefordel ikke er kontanter, men en regnskapsmessig eiendel som kan reverseres. Når du analyserer et selskap, bør du alltid sjekke notene for å se hvordan fordelen er beregnet og om det er foretatt nedskrivninger. I norsk sammenheng er skattesatsen 22 %, men politiske endringer kan påvirke verdien.

Ved å forstå dette begrepet unngår du å bli lurt av tilsynelatende sterke balanser og kan gjøre mer informerte investeringsbeslutninger.