Hva er Weighted average carbon intensity?

Weighted average carbon intensity, forkortet WACI, er et nøkkeltall som måler hvor mye karbonutslipp et selskap eller en portefølje har per million kroner i omsetning, justert for porteføljevekten. I motsetning til absolutte utslipp (som totalt tonn CO₂), gir WACI et relativt mål som gjør det mulig å sammenligne selskaper av ulik størrelse. For en investor som eier flere aksjer, viser WACI porteføljens samlede karbonintensitet – altså hvor mye CO₂ som slippes ut for hver million kroner selskapene omsetter for, vektet etter hvor stor andel hvert selskap utgjør.

WACI er særlig utbredt i bærekraftige investeringer og ESG-rapportering. Store institusjonelle investorer, som Norges Bank Investment Management (NBIM) og forsikringsselskaper, bruker WACI for å overvåke klimarisikoen i porteføljen. For eksempel har Monetary Authority of Singapore (MAS) investert 8 milliarder SGD i klimatransisjon og rapporterer at WACI for deres obligasjonsportefølje har økt på grunn av investeringer i kraftsektoren – en nyttig påminnelse om at WACI endrer seg med porteføljesammensetningen.

I Norge har Finanstilsynet og flere fondsforvaltere tatt i bruk WACI som en del av rapporteringskravene under EU-taksonomien og Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR). For en aksjeinvestor som ønsker å redusere klimaeksponeringen, er WACI et av de mest konkrete verktøyene for å måle fremgang.

Forstå Weighted average carbon intensity

For å forstå WACI må du først skille mellom absolutte og relative utslipp. Absolutte utslipp (tonn CO₂) forteller deg hvor mye et selskap slipper ut totalt, men det sier lite om effektiviteten. Et stort oljeselskap som Equinor har naturlig nok høyere absolutte utslipp enn et lite teknologiselskap, men det betyr ikke nødvendigvis at Equinor er en dårligere investering fra et klimaperspektiv – det avhenger av hvor mye verdi selskapet skaper per utslipp.

WACI løser dette ved å dele utslippene på omsetning (eller annen økonomisk aktivitet). Resultatet er et tall som ofte oppgis i tonn CO₂ per million kroner i omsetning (tCO₂e/NOK mill.). Dermed kan du sammenligne karbonintensiteten til Equinor og et mindre selskap direkte. Videre vektes hvert selskaps karbonintensitet med dets andel i porteføljen, slik at store beholdninger påvirker WACI mer enn små.

WACI er et standardisert mål som gjør det mulig å sammenligne porteføljer på tvers av fond og strategier. For eksempel har Lion-OCBC Securities Singapore Low Carbon ETF en indeks som ekskluderer selskaper med høy karbonintensitet, og fondets WACI vil derfor være lavere enn for en bred markedsindeks. I Norge kan du se på KLP AksjeNorge Indeks og sammenligne WACI med et mer bærekraftig alternativ som KLP AksjeNorge Bærekraft.

Hvordan fungerer Weighted average carbon intensity?

Beregningen av WACI følger en enkel formel, men den forutsetter at du har data om hvert selskaps karbonutslipp (scope 1 og 2, ofte også scope 3) og omsetning. Formelen er:

WACI = Σ (andel_i × karbonintensitet_i)

Hvor:

  • andel_i = markedsverdien av selskap i delt på porteføljens totale markedsverdi (vekt)
  • karbonintensitet_i = selskapets totale CO₂-utslipp (scope 1+2) delt på dets omsetning i millioner kroner

    • Eksempel: Hvis et selskap har en karbonintensitet på 200 tCO₂e/NOK mill. og utgjør 10 % av porteføljen, bidrar det med 0,10 × 200 = 20 til porteføljens WACI. Summen av alle slike bidrag gir porteføljens WACI.

    Det finnes flere dataleverandører som MSCI, Sustainalytics og Bloomberg som beregner WACI for aksjefond og indekser. Bloomberg har for eksempel utviklet verktøy for EU-karbonjusteringsmekanismen (CBAM) som bruker vektet gjennomsnittlig karbonintensitet for selskaper med markedsverdi over 100 milliarder dollar. For norske investorer er det vanlig å finne WACI i fondenes faktablad eller på nettsider som Morningstar og Finansportalen.

    Historisk bakgrunn

    Interessen for karbonmålinger i finansmarkedene vokste frem på 2000-tallet, i kjølvannet av Kyoto-protokollen og økende bevissthet om klimaendringer. De første årene var fokus på absolutte utslipp, men investorer innså raskt at dette ikke ga et rettferdig sammenligningsgrunnlag. I 2015 ble Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) etablert, og anbefalte at selskaper og investorer rapporterer relative karbonmål. WACI ble en av de anbefalte metrikkene.

    I Norge fikk WACI fornyet aktualitet da Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) begynte å rapportere karbonavtrykk i 2014. Fondet har senere utviklet egne mål for å redusere karbonintensiteten i porteføljen. Tilsvarende har EU i 2019 lansert SFDR, som krever at finansielle produkter opplyser om bærekraftsrisiko, og WACI er ofte en sentral indikator.

    De siste årene har flere sentralbanker og tilsynsmyndigheter tatt i bruk WACI. Monetary Authority of Singapore (MAS) rapporterte i 2023 at deres klimainvesteringer førte til økt WACI i obligasjonsporteføljen, men forventet samtidig at WACI i aksjeporteføljen skulle reduseres. Dette viser at WACI ikke bare er et verktøy for å måle status, men også for å sette mål og følge utviklingen over tid.

    Praktisk eksempel

    La oss se på en forenklet norsk portefølje med to selskaper: Equinor og Telenor. Vi antar følgende data (fiktive tall for illustrasjon):

    SelskapPorteføljevektOmsetning (NOK mill.)CO₂-utslipp (tonn)Karbonintensitet (tCO₂/NOK mill.)
    Equinor60 %600 00012 000 00020
    Telenor40 %80 000200 0002,5
    Beregning:
  • Equinor bidrar: 0,60 × 20 = 12
  • Telenor bidrar: 0,40 × 2,5 = 1,0
  • WACI for porteføljen = 12 + 1,0 = 13 tCO₂/NOK mill.

    • Dette betyr at for hver million kroner selskapene i porteføljen omsetter, slippes det i gjennomsnitt 13 tonn CO₂ ut. Hadde du i stedet investert 100 % i Equinor, ville WACI vært 20, mens 100 % i Telenor ville gitt 2,5. Porteføljens WACI på 13 reflekterer at Equinor dominerer.

    I virkeligheten vil en norsk aksjeportefølje ha mange flere selskaper, og WACI beregnes på samme måte. For et norsk fond som DNB Norge Indeks, kan du finne WACI rapportert i fondets bærekraftsrapport. Sammenligner du med et fond som fokuserer på lavkarbon, vil forskjellen i WACI være tydelig.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • WACI gir et standardisert mål som gjør det enkelt å sammenligne selskaper og porteføljer på tvers av størrelser og sektorer.
  • Det er et konkret og kvantifiserbart verktøy for å sette klimamål, slik Aegon gjorde da de forpliktet seg til å redusere WACI med 50 % innen 2030 mot 2019-nivå.
  • WACI er utbredt i rapportering og regulering, noe som gjør det tilgjengelig for de fleste investorer.

    • Ulemper:

  • WACI fanger kun scope 1 og 2-utslipp i de fleste standardberegninger, mens scope 3 (indirekte utslipp i verdikjeden) ofte er utelatt. For mange selskaper, spesielt i tjenestesektoren, kan scope 3 utgjøre over 90 % av totale utslipp.
  • Målet er basert på omsetning, noe som kan gi skjeve resultater for selskaper med høy margin eller lav omsetning i forhold til markedsverdi.
  • WACI er et øyeblikksbilde og sier ingenting om selskapets fremtidige utslippsreduksjoner eller omstillingsplaner.
  • Det kan være store forskjeller i datakvalitet og rapporteringsstandarder mellom selskaper, noe som påvirker nøyaktigheten.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav WACI automatisk betyr at et selskap er klimavennlig. WACI måler intensitet, ikke absolutte utslipp. Et selskap med lav intensitet kan likevel ha store totale utslipp hvis det er svært stort. For eksempel har et stort teknologiselskap ofte lav karbonintensitet, men høye absolutte utslipp på grunn av enorme datasentre.

En annen misforståelse er at WACI kan stå alene som beslutningsgrunnlag. WACI bør alltid kombineres med andre ESG-faktorer, som vannforbruk, avfallshåndtering og sosiale forhold. I tillegg er det viktig å se på utviklingen over tid – et selskap med stigende WACI kan være i ferd med å bli mer karbonintensivt, mens et selskap med fallende WACI viser forbedring.

Noen investorer tror også at WACI er det samme som karbonavtrykk (carbon footprint). Karbonavtrykk måler ofte absolutte utslipp per investert krone (tonn CO₂ per NOK investert), mens WACI måler per omsetningskrone. De to målene gir ulik informasjon og bør ikke forveksles.

Oppsummering

Weighted average carbon intensity er et viktig verktøy for investorer som ønsker å forstå og redusere klimarisikoen i aksjeporteføljen. Ved å måle karbonutslipp per million kroner i omsetning, vektet etter porteføljeandel, gir WACI et sammenlignbart mål på tvers av selskaper og fond. Det brukes av alt fra småsparere til store institusjonelle investorer som NBIM og MAS.

Selv om WACI har begrensninger – særlig manglende scope 3-data og avhengighet av omsetning – er det et av de mest etablerte og tilgjengelige målene for karbonintensitet i finansmarkedene. For norske investorer er det lett å finne WACI i fondenes faktablader og bærekraftsrapportering.

For å bruke WACI effektivt bør du følge utviklingen over tid, sammenligne med relevante indekser og kombinere med andre ESG-indikatorer. På den måten kan du ta mer informerte beslutninger og bidra til en mer bærekraftig portefølje.