Hva er wash trading?

Wash trading er en manipulasjonsteknikk der en aktør kjøper og selger samme verdipapir – for eksempel en aksje – i rask rekkefølge, ofte til samme pris. Målet er å skape et inntrykk av høy handelsaktivitet og likviditet. Dette kan få andre investorer til å tro at aksjen er mer etterspurt enn den egentlig er, og dermed påvirke kursen i en ønsket retning.

Teknikken kan utføres av én person som kontrollerer to ulike meglerkontoer, eller av to personer som samarbeider. I praksis legger manipulatoren inn en kjøpsordre og en salgsordre samtidig, slik at de matches mot hverandre. Resultatet er en handel som ikke representerer reell endring i eierskap, men som likevel registreres i markedet.

Wash trading regnes som markedsmanipulasjon og er forbudt i de fleste jurisdiksjoner, inkludert Norge. Reglene i verdipapirhandelloven og EUs markedsmisbruksforordning (MAR) forbyr slike handlinger. Straffen kan være bøter, fengsel eller inndragning av utbytte.

Forstå wash trading

For å forstå wash trading må man se på hva som driver en manipulator. Det kan være flere motiver: å blåse opp kursen før et salg, å generere provisjoner for en megler, eller å oppnå skattefordeler ved å realisere tap eller gevinster kunstig. I noen tilfeller brukes wash trading for å oppfylle likviditetskrav i børsnoterte fond eller for å manipulere referanseindekser.

En sentral egenskap ved wash trading er at det ikke overfører reell risiko. Siden kjøper og selger er samme person eller samarbeidende parter, endres ikke den underliggende eksponeringen. Dette skiller wash trading fra vanlig handel, hvor hver transaksjon representerer en ekte endring i eierskap og risiko.

Markedet blir villedet fordi volumet fremstår som et signal på interesse. For eksempel kan en aksje som vanligvis omsettes for 100 000 kroner om dagen plutselig vise 1 million kroner i omsetning. Uten at det er noen reell nyhet eller endring i selskapet, bør investorer stille spørsmål ved om volumet er ekte.

Hvordan fungerer wash trading?

I praksis foregår wash trading ved at en trader legger inn en kjøpsordre og en salgsordre for samme antall aksjer til samme pris, ofte i samme sekund. I elektroniske markeder kan dette automatiseres via algoritmer. Ordrene matches i ordreboken, og handelen gjennomføres uten at noen reell tredjepart deltar.

For å unngå oppdagelse kan manipulatoren variere ordrestørrelser, tidsintervaller og priser marginalt. For eksempel kan 500 aksjer kjøpes til 100,50 kroner og 500 aksjer selges til 100,48 kroner. Differansen på 2 øre per aksje er et lite tap, men formålet er å skape volum, ikke å tjene på spredningen.

En mer avansert variant er «round-trip trading», der to eller flere parter samarbeider og bytter på å være kjøper og selger. Dette gjør det vanskeligere for tilsynsmyndigheter å oppdage mønsteret, fordi det ikke er én enkelt aktør som står på begge sider. Likevel vil analyse av handelsmønstre og koblinger mellom kontoer avsløre mistenkelig aktivitet.

Historisk bakgrunn

Wash trading har røtter tilbake til de første aksjemarkedene. Allerede på 1800-tallet ble teknikken brukt for å skape falsk aktivitet i jernbaneaksjer i USA. Etter børskrakket i 1929 ble slik manipulasjon forbudt gjennom Securities Exchange Act av 1934, som etablerte SEC. I Norge ble tilsvarende regler innført gradvis, og i dag er markedsmanipulasjon regulert i verdipapirhandelloven.

I nyere tid har wash trading blitt et stort problem i kryptomarkeder. En rapport fra Bitwise Asset Management i 2019 viste at så mye som 95 % av rapportert handelsvolum i Bitcoin på uregulerte børser kunne være falskt. Dette understreker hvor utbredt fenomenet er i markeder med svakt tilsyn.

Også i tradisjonelle markeder dukker saker opp jevnlig. I 2023 ble prediksjonsmarkedet Polymarket beskyldt for å være «rife with wash trading», ifølge en artikkel i Fortune. Slike saker viser at selv plattformer med tilsyn kan ha hull i overvåkningen. Finanstilsynet i Norge har også gjennomført flere tilsynssaker de siste årene, og i 2022 ble et norsk fond ilagt gebyr for mistenkelige handler.

Praktisk eksempel

Tenk deg et lite teknologiselskap notert på Oslo Børs, «Norsk Teknologi AS». Aksjen omsettes normalt for 50–100 000 kroner daglig. En investor, Kari, eier 50 000 aksjer og ønsker å selge seg ned. For å få opp kursen oppretter hun en ekstra konto i en annen nettbank. Hun legger inn gjentatte kjøps- og salgsordrer på 500 aksjer til kurs 45,50 kroner.

I løpet av to timer gjennomfører hun 20 slike handler, totalt 10 000 aksjer. Volumet for dagen blir 500 000 kroner, fem ganger mer enn normalt. Andre investorer legger merke til den høye aktiviteten og tror det er nyheter på gang. Noen kjøper seg inn, og kursen stiger til 46,20 kroner. Kari selger da 20 000 av sine aksjer til den høyere kursen og oppnår en gevinst på 14 000 kroner før kostnader.

Eksemplet viser hvordan wash trading kan påvirke kursen på kort sikt. Hadde Kari blitt oppdaget, ville hun risikert bøter og krav om tilbakebetaling av gevinsten. Finanstilsynet kan i tillegg politianmelde saken.

Fordeler og ulemper

For manipulatoren kan wash trading gi kortsiktige gevinster ved å lure markedet til å prise et verdipapir feil. I tillegg kan det brukes til å generere provisjoner for en megler eller for å oppnå skattemessige fordeler. Disse fordelene er imidlertid ulovlige og medfører stor risiko for straff.

For markedet som helhet er ulempene betydelige. Wash trading svekker tilliten til markedsplassen, fører til feilprising av verdipapirer, og kan skade investorer som handler basert på falske signaler. Småsparere er spesielt sårbare fordi de ofte mangler verktøy for å oppdage manipulasjon.

I tillegg kan wash trading undergrave likviditetsmålinger og indekser. Hvis en aksje har kunstig høy omsetning, kan den bli inkludert i fond eller indekser som den egentlig ikke kvalifiserer for. Dette kan føre til at passive investorer eksponeres for feil risiko.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at wash trading bare forekommer i kryptomarkeder. Selv om det er mer utbredt der på grunn av svakere regulering, finnes det også i aksje- og råvaremarkeder. Tilsynsmyndigheter over hele verden avdekker jevnlig slike saker.

Noen tror at wash trading er lovlig så lenge man ikke påvirker kursen. Dette er feil. Handlingen i seg selv er ulovlig fordi den villeder markedet, uavhengig av om kursen endrer seg. Enhver transaksjon som er designet for å gi et falskt inntrykk av handelsaktivitet, er forbudt.

En annen myte er at det er vanskelig å bli tatt. Moderne overvåkingssystemer bruker avansert mønstergjenkjenning og dataanalyse for å identifisere wash trading. For eksempel kan sammenligning av ordretidspunkter, IP-adresser og kontoinnehavere avsløre manipulasjon. Finanstilsynet i Norge samarbeider også med andre europeiske tilsyn for å utveksle informasjon.

Oppsummering

Wash trading er en ulovlig manipulasjonsteknikk der samme verdipapir kjøpes og selges samtidig for å skape kunstig aktivitet. Det finnes både i tradisjonelle markeder og i kryptomarkeder, og det straffes strengt av myndigheter som Finanstilsynet. Investorer bør være oppmerksomme på tegn som unormalt høyt volum uten nyheter eller kursendring.

For å beskytte seg kan man sjekke handelsmønstre over tid, bruke pålitelige kilder for volumdata, og være skeptisk til aksjer med plutselig aktivitetsøkning. Småsparere bør også velge børser og meglere med godt tilsyn og åpenhet.

Selv om wash trading kan gi kortsiktig gevinst for manipulatoren, ødelegger det tilliten til finansmarkedene. Derfor jobber regulatorer kontinuerlig med å forbedre overvåkning og håndheving. Som investor er det viktig å kjenne til fenomenet for å kunne ta informerte beslutninger.