Hva er warrant?

En warrant er et finansielt instrument som gir deg retten – men ikke plikten – til å kjøpe eller selge en aksje til en bestemt pris innen et bestemt tidsrom. Tenk på det som en slags «kupong» som selskapet selv utsteder. Hvis du eier en warrant, kan du bestemme deg for å utøve den når det passer deg, så lenge du gjør det før utløpsdatoen.

Warrants finnes i to hovedtyper: call warrants (kjøpswarrants) og put warrants (salgsvarrants). En call warrant gir deg rett til å kjøpe aksjer, mens en put warrant gir deg rett til å selge aksjer tilbake til selskapet. I Norge er call warrants mest vanlig, ofte knyttet til børsnoterte selskaper.

Det som skiller warranten fra en vanlig aksjeopsjon, er at warranten utstedes direkte av selskapet. Når du utøver en warrant, kjøper eller selger du aksjer fra selskapets egen beholdning. Selskapet får dermed inn ny kapital ved utøvelse av call warrants, samtidig som antall utestående aksjer øker (utvanning).

Forstå warrant

For å forstå warranten må du kjenne til noen sentrale begreper. Utøvelsespris (eller strike price) er prisen du kan kjøpe eller selge aksjen til. Utløpsdato er siste frist for å utøve warranten. Forholdstallet angir hvor mange aksjer du får per warrant – ofte er det én aksje per warrant, men det kan også være flere eller færre.

Warrants har ofte en løpetid på flere år, typisk 3–10 år. Det gjør dem til langsiktige instrumenter sammenlignet med børsnoterte opsjoner som ofte utløper om noen måneder. Den lange løpetiden gir aksjonærene tid til å realisere verdiøkning, men innebærer også at tidsverdien gradvis faller mot slutten.

Det er viktig å merke seg at warrants kan handles på børs i likhet med aksjer. I Norge finnes det en egen markedsplass for warrants, for eksempel på Oslo Børs. Prisen på warranten bestemmes av tilbud og etterspørsel, men påvirkes sterkt av aksjekursen, utøvelsesprisen, gjenværende løpetid og forventet volatilitet.

Hvordan fungerer warrant?

Når du kjøper en warrant, betaler du en premie. Denne premien er markedsprisen på warranten. Hvis aksjekursen stiger over utøvelsesprisen for en call warrant, vil warranten få en egenverdi. Du kan da velge å utøve warranten og kjøpe aksjer til den lavere utøvelsesprisen, eller selge warranten videre på børsen.

Eksempel: Anta at du har en call warrant med utøvelsespris 100 NOK, og aksjekursen er 120 NOK. Warranten har da en egenverdi på 20 NOK per aksje. Hvis warranten koster 15 NOK på børsen, betaler du 15 for å få en rett som er verdt 20 – du har en gevinst på 5 NOK per warrant (før transaksjonskostnader).

Hvis aksjekursen derimot er under utøvelsesprisen ved utløp, er warranten verdiløs. Du taper hele premien du betalte. Derfor er warrants spekulative instrumenter med høy risiko. Samtidig gir de gearing: en liten prosentvis økning i aksjekursen kan gi en stor prosentvis økning i warrantprisen.

Verdien av en warrant kan illustreres med en enkel tabell:

Historisk bakgrunn

Warrants har eksistert i over hundre år og ble opprinnelig brukt av selskaper for å tiltrekke seg kapital. I USA ble warrants populære på 1900-tallet i forbindelse med børsnoteringer og restruktureringer. I Norge har warrants vært i bruk siden 1990-tallet, særlig i forbindelse med emisjoner og som et insentiv for ledende ansatte.

Oslo Børs har egne noteringsregler for warrants, og de handles under egne tickere. I dag er warrants mest kjent som en del av såkalte «ansattopsjoner» eller som et vedlegg til obligasjonslån (ofte kalt «warrant-knyttede obligasjoner»).

Internasjonalt har warrants også blitt brukt i stor skala under finanskriser, for eksempel da amerikanske myndigheter tok warrants i Citigroup som kompensasjon for redningspakker. Dette viser at warrants kan være et nyttig verktøy både for selskaper og myndigheter.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel. Tenk deg at det fiktive selskapet «Norsk Teknologi AS» har en aksjekurs på 80 NOK. Selskapet ønsker å hente inn ny kapital og utsteder derfor 1 million warrants til eksisterende aksjonærer. Hver warrant gir rett til å kjøpe én aksje til 100 NOK innen 31. desember 2027 (3 år).

En investor kjøper 1000 warrants til en kurs på 10 NOK per warrant, totalt 10 000 NOK. To år senere har aksjekursen steget til 130 NOK. Warranten har nå en egenverdi på 30 NOK (130 - 100). Markedsprisen på warranten kan være 32 NOK på grunn av gjenværende tidsverdi. Investoren selger warrantene for 32 000 NOK, en gevinst på 22 000 NOK (320% avkastning).

Hvis aksjekursen derimot faller til 60 NOK ved utløp, er warranten verdiløs. Investoren taper hele investeringen på 10 000 NOK. Dette illustrerer både potensialet og risikoen ved warrants.

Selskapet på sin side får inn kapital når warrantene utøves. Hvis alle 1 million warrants utøves, får selskapet 100 millioner NOK og utsteder 1 million nye aksjer. Det fører til utvanning for eksisterende aksjonærer, men gir selskapet penger til vekst.

Fordeler og ulemper

Warrants har både fordeler og ulemper, avhengig av om du er investor eller selskap. Her er en oppsummering i tabellform:

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at warrant er det samme som en børsnotert aksjeopsjon. Selv om de ligner, er det vesentlige forskjeller. Opsjoner handles mellom investorer og utstedes av opsjonsbørser, mens warrants utstedes direkte av selskapet. Utøvelse av warrant fører til utstedelse av nye aksjer, mens opsjoner ofte gjøres opp kontant.

En annen misforståelse er at warrants alltid er billige. Prisen på en warrant kan være høy dersom aksjen har stort potensial eller lang løpetid. Det er ikke uvanlig at warrants koster 30–50 % av aksjeprisen. Billige warrants er ofte langt ute av pengene og har høy risiko for å bli verdiløse.

Mange tror også at warrants automatisk utøves ved utløp. Det stemmer ikke – du må aktivt utøve warranten før utløpsdato. Hvis du ikke gjør det, mister du retten. Noen meglere kan imidlertid tilby automatisk utøvelse hvis warranten er i pengene, men det er ikke en selvfølge.

Til slutt: Noen tror at warrants er garantert å gi gevinst fordi selskapet utsteder dem. Det er feil. Warrants er risikopapirer, og verdien kan falle til null. Selskapet har ingen plikt til å sørge for at aksjekursen stiger.

Oppsummering

Warrants er fleksible finansielle instrumenter som gir rett til å kjøpe eller selge aksjer til en fastsatt pris. De utstedes av selskapet og har ofte lang løpetid. For investorer gir de mulighet for høy avkastning gjennom gearing, men også betydelig risiko for tap.

Det er viktig å forstå forskjellen mellom warrants og aksjeopsjoner, samt å sette seg inn i de spesifikke vilkårene for hver warrant. Bruk av warrants kan være et nyttig verktøy for selskaper som ønsker å hente kapital eller motivere ansatte.

Før du investerer i warrants, bør du vurdere din egen risikotoleranse og gjerne konsultere en finansiell rådgiver. Start gjerne med små beløp og lær deg mekanismene gjennom praktisk erfaring.