WACI – vektet gjennomsnittlig sammensatt indeks for porteføljer

Hva er WACI?

WACI er en forkortelse for det engelske uttrykket Weighted Average Composite Index. På norsk kan vi kalle det en vektet gjennomsnittlig sammensatt indeks. Begrepet brukes for å beskrive en metode der avkastningen til en portefølje av flere aksjer eller andre verdipapirer beregnes som et vektet gjennomsnitt. Vektene reflekterer hvor stor andel hvert enkelt papir utgjør av porteføljens totale verdi.

For en investor som eier flere aksjer, vil ikke en enkel gjennomsnittsberegning av aksjenes prosentvise avkastning gi et riktig bilde av porteføljens faktiske utvikling. Hvis du for eksempel har investert 90 prosent av kapitalen i én aksje som stiger 10 prosent, og 10 prosent i en annen som faller 5 prosent, vil porteføljen din totalt sett ha en annen avkastning enn gjennomsnittet av de to prosentene. WACI løser dette ved å vekte avkastningen i henhold til investeringsstørrelsen.

I praksis fungerer WACI som et internt verktøy for porteføljestyring, men det kan også brukes til å sammenligne egen portefølje mot en offisiell indeks som Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Indekser er nemlig også konstruert etter et vektet prinsipp, ofte basert på markedsverdi. WACI gir dermed et mer relevant sammenligningsgrunnlag enn en uvektet gjennomsnittsberegning.

Forstå WACI

For å forstå WACI må vi først skille mellom enkel gjennomsnittsberegning og vektet gjennomsnitt. Enkel gjennomsnittsberegning summerer avkastningen til hver aksje og deler på antall aksjer. Dette forutsetter at alle aksjene har samme vekt, noe som sjelden er tilfellet i en reell portefølje. En investor som har 100 000 kroner plassert i Equinor og 10 000 kroner i et lite selskap, vil være mye mer påvirket av Equinors kursbevegelser enn av det lille selskapets.

WACI tar høyde for dette ved å multiplisere hver aksjes avkastning med dens relative vekt i porteføljen. Vekten beregnes som markedsverdien av aksjen dividert med porteføljens totale markedsverdi. Summen av disse vektede avkastningene gir WACI. Resultatet er et tall som direkte viser hvor mange prosent porteføljen har steget eller falt i løpet av en periode.

Det er viktig å merke seg at WACI forutsetter at porteføljens sammensetning er konstant i måleperioden. Hvis du kjøper eller selger aksjer i løpet av perioden, må du enten justere beregningen eller dele opp perioden i delperioder. Dette gjør metoden mest egnet for perioder der porteføljen er uendret, for eksempel månedlige eller kvartalsvise oppgjør.

Hvordan fungerer WACI?

Beregningen av WACI følger en enkel formel: WACI = Σ (wi × ri), der wi er vekten til aksje i og ri er avkastningen til aksje i i prosent. Vekten wi beregnes som markedsverdi av aksje i dividert med total markedsverdi av porteføljen. Summen av alle wi må være 1 (eller 100 prosent).

La oss ta et praktisk eksempel med to norske aksjer: Du eier aksjer i Norsk Hydro til en verdi av 60 000 kroner og aksjer i Yara International til en verdi av 40 000 kroner. Total porteføljeverdi er 100 000 kroner. Vekten for Hydro er 0,6 (60 %) og for Yara 0,4 (40 %). I løpet av en måned stiger Hydro med 8 prosent, mens Yara faller med 3 prosent.

Beregningen blir da: (0,6 × 8 %) + (0,4 × -3 %) = 4,8 % – 1,2 % = 3,6 %. Porteføljens WACI for måneden er altså 3,6 prosent. Legg merke til at den enkle gjennomsnittsavkastningen ville vært (8 % + (-3 %)) / 2 = 2,5 prosent, noe som undervurderer den faktiske utviklingen fordi den ikke tar hensyn til at Hydro har størst vekt.

WACI kan også utvides til å inkludere utbytte. Da må avkastningen ri inkludere både kursendring og utbytte dividert på startkursen. Dette gir en mer fullstendig avkastning, ofte kalt totalavkastning. Mange investorer bruker WACI nettopp for å måle totalavkastningen på porteføljen sin.

Historisk bakgrunn

Konseptet med vektede gjennomsnitt har vært kjent i statistikk og finans i flere tiår. De store aksjeindeksene, som Dow Jones Industrial Average (1896) og S&P 500 (1957), bygger på ulike vektingsprinsipper. Dow Jones er prisvektet, mens S&P 500 er markedsverdivektet. WACI-metoden ligner på markedsverdivekting, men anvendes på individuelle porteføljer snarere enn på en hel indeks.

I Norge har Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) vært markedsverdivektet siden den ble innført i 1990. Det betyr at de største selskapene som Equinor, DNB og Telenor har størst påvirkning på indeksens bevegelser. Investorer som ønsker å sammenligne sin egen portefølje med OSEBX, bør derfor bruke en tilsvarende vektingsmetode – nettopp WACI.

Med fremveksten av digitale porteføljeverktøy og nettbanker har WACI blitt lettere tilgjengelig for vanlige investorer. Mange norske nettbanker viser automatisk porteføljens vektede avkastning, selv om de kanskje ikke bruker begrepet WACI. For investorer som fører egne regneark, er WACI en nyttig metode for å få et presist bilde av avkastningen.

Praktisk eksempel

Tenk deg at du har en portefølje med tre norske aksjer per 1. januar 2024:

WACI for kvartalet beregnes som: (0,35 × 8,57 %) + (0,40 × -5 %) + (0,25 × 5,88 %) = 3,00 % – 2,00 % + 1,47 % = 2,47 %. Porteføljen har altså steget 2,47 prosent i første kvartal.

Til sammenligning ville en enkel gjennomsnittsavkastning vært (8,57 % – 5 % + 5,88 %) / 3 = 3,15 prosent, noe som overvurderer den faktiske utviklingen fordi DNB (som falt) har størst vekt. WACI gir et mer realistisk bilde.

Fordeler og ulemper

Fordelene med WACI er flere. For det første gir den et presist mål på porteføljens faktiske avkastning, fordi den tar hensyn til at ikke alle aksjer har samme betydning. For det andre er den enkel å beregne i et regneark, og den kan lett oppdateres med nye kurser. For det tredje gjør den det mulig å sammenligne porteføljen direkte med en markedsverdivektet indeks som OSEBX.

Ulempene inkluderer at WACI forutsetter konstante vekter i måleperioden. Hvis du handler ofte, må du beregne WACI for kortere delperioder og så koble dem sammen. Dette kan bli tidkrevende. I tillegg fanger ikke WACI opp effekten av utbytte med mindre du manuelt justerer avkastningstallene. En annen svakhet er at WACI ikke sier noe om risikoen i porteføljen – den måler bare avkastning.

For investorer som ønsker et raskt overblikk, kan WACI likevel være et nyttig supplement til andre målemetoder som internrente (IRR) eller tidsvektet avkastning. Mange norske porteføljeforvaltere bruker WACI i månedsrapporter for å vise kundene hvordan deres portefølje har utviklet seg.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at WACI er det samme som enkel gjennomsnittsavkastning. Som vi har sett, kan forskjellen være betydelig, spesielt når vektene er svært ulike. En annen misforståelse er at WACI alltid skal sammenlignes med en prisindeks som OSEBX. Dette er bare relevant hvis porteføljen din har en sammensetning som ligner på indeksen. Hvis du for eksempel kun eier små selskaper, bør du sammenligne med en småselskapsindeks som OSEBX Growth.

Noen investorer tror også at WACI tar hensyn til utbytte automatisk. Det gjør den ikke – du må selv inkludere utbytte i avkastningsberegningen for hver aksje. Hvis du mottar utbytte i løpet av perioden, bør du legge dette til markedsverdien på slutten av perioden eller justere startkursen tilsvarende.

Endelig er det en misforståelse at WACI kan brukes til å forutsi fremtidig avkastning. WACI er et historisk mål og sier ingenting om hva som vil skje videre. Den er kun et verktøy for å evaluere tidligere resultater.

Oppsummering

WACI (Weighted Average Composite Index) er en praktisk metode for å beregne den vektede gjennomsnittlige avkastningen til en portefølje av aksjer. Ved å vekte hver aksjes avkastning etter dens andel av total porteføljeverdi, får du et mer nøyaktig bilde av porteføljens faktiske utvikling enn ved en enkel gjennomsnittsberegning.

Metoden er spesielt nyttig for investorer som ønsker å sammenligne sin portefølje med en markedsverdivektet indeks som Oslo Børs Hovedindeks. Den er enkel å beregne i et regneark og kan tilpasses til å inkludere utbytte. Ulempen er at den forutsetter konstante vekter i måleperioden og ikke tar hensyn til risiko.

For norske investorer som fører egne porteføljerapporter, er WACI et godt verktøy for å få et presist bilde av avkastningen. Kombinert med andre mål som standardavvik og Sharpe-ratio, gir WACI et solid grunnlag for å vurdere porteføljens prestasjoner.