Hva er en verdiaksje? Definisjon og eksempler

Hva er en verdiaksje?

En verdiaksje er en aksje som omsettes til en pris som er lav i forhold til selskapets underliggende verdier. Dette kan være målt mot inntjening, bokført egenkapital, salg eller utbytte. Investorer som kjøper verdiaksjer, gjør det i håp om at markedet på sikt vil oppdage den sanne verdien og justere kursen oppover. Begrepet er sentralt innen verdibasert investering, en strategi først formulert av Benjamin Graham og senere praktisert av investorer som Warren Buffett.

I praksis betyr dette at en verdiaksje ofte har et lavt pris/inntjening-forhold (P/E) sammenlignet med gjennomsnittet i sin bransje eller markedet generelt. I tillegg har den typisk et lavt pris/bok-forhold (P/B) og en høy direkteavkastning (utbytte i prosent av aksjekurs). Selskapene bak verdiaksjer er ofte modne, etablerte virksomheter med stabile inntekter, men som av ulike grunner har falt i unåde hos investorene.

Det er viktig å skille mellom en verdiaksje og et selskap som er billig fordi det har alvorlige problemer. En ekte verdiaksje har solide fundamentale forhold, men er midlertidig underpriset på grunn av konjunkturer, bransjepessimisme eller manglende oppmerksomhet. En slik aksje kalles noen ganger en «verdifelle» dersom selskapet faktisk er i nedgang og kursen aldri kommer seg.

Forstå verdiaksje

For å forstå verdiaksjer må man først kjenne til de viktigste verdsettelsesnøkkeltallene. Det mest brukte er P/E (price/earnings), som viser aksjekursen delt på selskapets resultat per aksje. En lav P/E kan indikere at aksjen er billig, men det kan også bety at markedet forventer lavere inntjening fremover. Derfor må man alltid sammenligne P/E med historiske nivåer og med konkurrenter.

Et annet viktig mål er P/B (price/book), som sammenligner aksjekursen med bokført egenkapital per aksje. En P/B under 1 kan bety at aksjen handles under selskapets bokførte verdi, noe som ofte tiltrekker seg verdiinvestorer. I tillegg ser man på utbytteandelen: en høy direkteavkastning (utbytte/kurs) er typisk for verdiaksjer, fordi selskapet har overskudd som det deler ut til aksjonærene i stedet for å reinvestere i vekst.

Verdiaksjer står i kontrast til vekstaksjer, som handles til høye P/E-tall fordi investorene forventer høy fremtidig inntektsvekst. Mens vekstaksjer ofte gir lite eller intet utbytte, gir verdiaksjer jevnlig avkastning gjennom utbytte. Dette gjør dem attraktive for investorer som ønsker stabilitet og kontantstrøm, for eksempel pensjonister.

Hvordan fungerer verdiaksjer?

En verdiaksje fungerer som et spill på at markedet på et tidspunkt vil korrigere en feilprising. Investoren kjøper aksjen når den er billig, og håper på to ting: at kursen stiger (kursgevinst) og at utbyttet gir løpende avkastning. For at dette skal fungere, må selskapet ha sunne grunnleggende forhold – stabil inntjening, lav gjeld og konkurransefortrinn.

Når man analyserer en potensiell verdiaksje, ser man etter tegn på at markedet har oversett selskapets styrker. Det kan være midlertidige problemer som en svak konjunktur, en mislykket produktlansering eller bransjepessimisme. Hvis selskapet likevel har sterk markedsposisjon og god kontantstrøm, kan dette være en mulighet.

Risikoen ligger i at selskapet kan være i en varig nedgang – en såkalt «verdifelle». Da blir aksjen aldri verdsatt høyere, og utbyttet kan kuttes. Derfor er det avgjørende å skille mellom en billig aksje og en dårlig aksje. Grundig analyse av balanse, resultat og fremtidsutsikter er nødvendig.

Historisk bakgrunn

Konseptet verdiaksje har røtter tilbake til 1930-tallet, da Benjamin Graham og David Dodd skrev boken «Security Analysis». Graham lærte at man skulle kjøpe aksjer til en pris som var betydelig lavere enn den underliggende verdien – det han kalte «sikkerhetsmargin». Hans mest kjente elev er Warren Buffett, som bygget sin formue på verdibasert investering.

I Norge har verdiinvestering lenge vært en populær strategi, spesielt blant investorer som fokuserer på råvare- og industriselskaper. Oljeprisfall og konjunktursvingninger har skapt mange muligheter til å kjøpe solide selskaper billig. For eksempel ble Equinor (tidligere Statoil) handlet til svært lave P/E-tall under oljeprisfallet i 2014–2016, men selskapet kom sterkt tilbake.

Historisk forskning viser at verdiaksjer som gruppe har gitt høyere avkastning enn vekstaksjer over lange perioder, men med perioder med underprestasjon. Dette kalles «verdifaktoren» og er godt dokumentert i akademisk litteratur. I Norge har indekser som Oslo Børs vært dominert av store verdiselskaper, noe som har gjort strategien tilgjengelig for vanlige investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på Yara International, et norsk gjødsel- og kjemiselskap. I 2023 hadde Yara en P/E på rundt 10, mens gjennomsnittet på Oslo Børs var nærmere 15. Samtidig ga aksjen en direkteavkastning på omtrent 5 %. Mange investorer så på Yara som en verdiaksje fordi selskapet hadde stabil inntjening, men ble straffet av markedet på grunn av høye råvarepriser og usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel.

Et annet eksempel er Equinor. Under pandemien i 2020 falt oljeprisen dramatisk, og Equinor-aksjen ble handlet til P/E under 5. Investorer som kjøpte da, fikk både kursgevinst da oljeprisen steg igjen, og gode utbytter. I 2023 hadde Equinor en direkteavkastning på over 7 %.

Tabellen nedenfor sammenligner typiske kjennetegn for verdiaksjer og vekstaksjer:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Større sikkerhetsmargin: Lav pris reduserer nedsiderisikoen dersom selskapet fortsatt er solid.
• Løpende avkastning gjennom utbytte, noe som gir kontantstrøm uavhengig av kursbevegelser.
• Historisk har verdiaksjer gitt god avkastning over tid, spesielt i perioder med lavkonjunktur når vekstaksjer faller mer.
• Mindre volatilitet enn vekstaksjer, noe som kan gi tryggere portefølje.

Ulemper:

• Risiko for verdifelle: Selskapet kan være billig av en god grunn, for eksempel strukturell nedgang.
• Krever mer analyse: Man må forstå hvorfor aksjen er billig og om forholdene vil bedre seg.
• Kan underprestere i perioder med sterk vekstoptimisme, som for eksempel teknologiboomen.
• Utbytte kan kuttes hvis inntjeningen faller, noe som reduserer den forventede avkastningen.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: En lav P/E betyr alltid at aksjen er billig. Sannheten er at P/E må sees i sammenheng med vekstutsikter, bransje og historikk. Et selskap med fallende inntjening kan ha lav P/E, men aksjen kan fortsatt være overpriset hvis inntjeningen fortsetter å synke.

Misforståelse 2: Verdiaksjer er trygge og har lav risiko. Selv om de ofte er mindre volatile, kan de likevel falle kraftig hvis selskapet møter problemer. Eksempel: Norske bankselskaper under finanskrisen i 2008 ble ansett som verdiaksjer, men falt likevel 50–70 %.

Misforståelse 3: Verdiaksjer gir alltid høyere avkastning enn vekstaksjer. Historisk har verdiaksjer gitt høyere avkastning over lange perioder, men det finnes tiår (som 2010-tallet) hvor vekstaksjer har dominert. Strategien krever tålmodighet.

Misforståelse 4: Utbytte er det samme som avkastning. Utbytte er en del av avkastningen, men kursutviklingen er ofte viktigere. En aksje kan ha høyt utbytte samtidig som kursen faller, slik at totalavkastningen blir negativ.

Oppsummering

En verdiaksje er en aksje som handles til en lav pris i forhold til selskapets fundamentale verdier. Kjennetegnene er lav P/E, lav P/B og høy direkteavkastning. Strategien har røtter i Benjamin Grahams verdibaserte investering og har gitt god avkastning over tid, men den krever grundig analyse og tålmodighet.

For norske investorer er det flere muligheter på Oslo Børs, spesielt innen olje, shipping, bank og industri. Det er viktig å unngå verdifeller ved å vurdere selskapets konkurransefortrinn, gjeldsnivå og framtidsutsikter. Verdiaksjer passer godt for investorer som ønsker stabilitet, utbytte og en lavere risiko enn rene vekstaksjer, men de er ikke risikofrie.

Ved å kombinere verdiaksjer med andre aksjetyper i en diversifisert portefølje, kan man oppnå en balansert risiko- og avkastningsprofil.