Hva er venture debt borrowing base?

Venture debt borrowing base er et sentralt begrep innen risikokapitalfinansiering. Det refererer til det beregnede sikkerhetsgrunnlaget som en venture debt-långiver bruker for å bestemme hvor mye de kan låne ut til en oppstartsbedrift. Kort sagt er det en formel som tar hensyn til selskapets likvide eiendeler, kontantstrøm, og ofte også immaterielle eiendeler som patenter, programvarelisenser og kundekontrakter.

I motsetning til tradisjonelle banklån som ofte sikres mot fysiske eiendeler som bygninger eller maskiner, er venture debt tilpasset selskaper som har få fysiske eiendeler, men høy vekst og potensial. Borrowing base blir dermed en dynamisk størrelse som endrer seg i takt med selskapets utvikling. For norske startups, som ofte har begrenset tilgang til tradisjonell bankfinansiering, kan venture debt være en attraktiv mulighet for å få kapital uten å gi fra seg for mye eierskap.

Långivere som spesialiserer seg på venture debt, som for eksempel Silicon Valley Bank (nå First Citizens) eller norske aktører som DNB Venture Debt, bruker borrowing base for å fastsette lånerammen. Dette sikrer at lånet er forsvarlig i forhold til selskapets reelle verdi og risiko.

Forstå venture debt borrowing base

For å forstå venture debt borrowing base må man først skille mellom tradisjonell asset-based lending (ABL) og venture debt. I ABL er borrowing base typisk basert på varelager og kundefordringer, ofte med en haircut (sikkerhetsmargin). I venture debt er bildet mer komplekst fordi selskapene ofte har negative inntekter og få fysiske eiendeler.

Venture debt borrowing base tar derfor hensyn til en rekke faktorer: kontantbeholdning, kundefordringer, forhåndsbetalte inntekter (deferred revenue), og noen ganger også verdien av intellektuell eiendom. I tillegg vurderes selskapets evne til å generere fremtidig kontantstrøm, ofte målt som EBITDA eller justert EBITDA. Långiveren setter en prosentsats (advance rate) på hver eiendelskategori, for eksempel 80% av kontanter og 50% av kundefordringer.

Det er viktig å merke seg at borrowing base ikke er en statisk størrelse. De fleste venture debt-avtaler innebærer månedlige rapporteringer og justeringer. Hvis selskapets kontantbeholdning synker eller kundefordringer forverres, kan lånerammen reduseres. Dette gir långiveren en kontinuerlig risikovurdering og beskytter dem mot plutselige verdifall. For gründeren betyr det at man må ha god kontroll på økonomien og kunne rapportere regelmessig.

En typisk venture debt-avtale kan ha en låneramme på 2-4 ganger selskapets månedlige inntekter, men dette varierer mye. I Norge har vi sett eksempler på at teknologiselskaper med gjenkjennbare inntektsstrømmer (SaaS) får gunstigere borrowing base enn selskaper med mer usikre inntekter.

Hvordan fungerer venture debt borrowing base?

Beregningen av venture debt borrowing base følger en strukturert prosess. Først identifiserer långiveren hvilke eiendeler som kan inngå i grunnlaget. Vanligvis inkluderes kontanter og bankinnskudd, kundefordringer (under 90 dager), og noen ganger også forhåndsbetalte inntekter. Deretter tildeles hver kategori en advance rate, som er en prosentandel av eiendelens bokførte verdi.

For eksempel: Et norsk SaaS-selskap har 5 millioner NOK i kontanter, 3 millioner i kundefordringer, og 2 millioner i forhåndsbetalte inntekter. Långiveren setter advance rates på henholdsvis 90%, 60% og 40%. Da blir borrowing base: (5M 0,9) + (3M 0,6) + (2M * 0,4) = 4,5M + 1,8M + 0,8M = 7,1 millioner NOK. Dette er maksimalt lånebeløp, men ofte vil långiveren også ta hensyn til selskapets kontantstrøm og gjeldende gjeld.

I tillegg til eiendelsbasert beregning, bruker mange venture debt-långivere en kontantstrømsbasert tilnærming. De ser på selskapets månedlige inntekter (MRR) og anslår en låneramme på for eksempel 3-5 ganger MRR. Dette er spesielt vanlig for SaaS-selskaper med forutsigbare abonnementsinntekter. Kombinasjonen av eiendels- og kontantstrømsbasert tilnærming gir en mer helhetlig risikovurdering.

Det er også vanlig at borrowing base inkluderer en «covenant» som krever at selskapet opprettholder en minimum kontantbeholdning eller en maksimal gjeld/EBITDA-rate. Hvis selskapet bryter disse covenantene, kan långiveren kreve innfrielse eller justere borrowing base nedover. Dette skaper disiplin, men kan også være en kilde til stress for vekstselskaper.

Historisk bakgrunn

Venture debt som finansieringsform oppsto i USA på 1970- og 80-tallet, men det var først på 2000-tallet at konseptet med borrowing base ble formalisert. Tradisjonelle banker var lite villige til å låne ut til oppstartsbedrifter uten sikkerhet i fysiske eiendeler. Venture debt-långivere, som Silicon Valley Bank, utviklet derfor en modell der de tok hensyn til selskapets immaterielle eiendeler og vekstpotensial.

I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble venture debt mer populært, ettersom tradisjonell bankkreditt ble strammet inn. I Europa og Norge har venture debt vokst betydelig de siste ti årene. Ifølge en rapport fra 2024 nådde venture debt-verdien i USA rekordhøye 53 milliarder dollar, opp fra 27 milliarder året før. Dette viser en sterk vekst, selv om fundraising for venture debt-fond falt 63% i 2024, noe som indikerer at investorer ble mer selektive.

I Norge har aktører som DNB Venture Debt, Kistefos og flere internasjonale fond som Kreos Capital (nå en del of BlackRock) vært aktive. Norske oppstartsbedrifter, spesielt innen teknologi og bioteknologi, har benyttet venture debt for å forlenge runway mellom emisjoner eller for å finansiere spesifikke prosjekter. Borrowing base har vært sentralt i disse avtalene for å sikre at långiverne har tilstrekkelig sikkerhet.

Utviklingen mot mer datadrevne og dynamiske borrowing base-beregninger har gjort venture debt mer tilgjengelig. I dag bruker mange långivere programvare for å overvåke selskapenes økonomi i sanntid, noe som gir raskere justeringer og mer presis risikostyring.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, «Nordic SaaS AS», som utvikler en skybasert HR-løsning. Selskapet har nettopp gjennomført en serie A-runde og trenger ytterligere kapital for å skalere salg og markedsføring. De vurderer venture debt fra et norsk venture debt-fond.

Selskapets balanse per 1. januar viser følgende:

  • Kontanter: 8 millioner NOK
  • Kundefordringer (under 90 dager): 4 millioner NOK
  • Forhåndsbetalte inntekter (deferred revenue): 3 millioner NOK
  • Intellektuell eiendom (patenter og programvare): verdsatt til 10 millioner NOK (men långiveren gir kun 20% advance rate på dette)

    • Långiveren setter følgende advance rates: kontanter 85%, kundefordringer 70%, forhåndsbetalte inntekter 50%, IP 20%.

    Beregning: Kontanter: 8M * 0,85 = 6,8M Kundefordringer: 4M * 0,70 = 2,8M Forhåndsbetalte inntekter: 3M * 0,50 = 1,5M IP: 10M * 0,20 = 2,0M Total borrowing base = 6,8 + 2,8 + 1,5 + 2,0 = 13,1 millioner NOK.

    I tillegg vurderer långiveren kontantstrømmen. Nordic SaaS har en månedlig gjentakende inntekt (MRR) på 1,5 millioner NOK. Långiveren tilbyr en låneramme på 4 ganger MRR, altså 6 millioner NOK. Siden 6 millioner er lavere enn 13,1 millioner, blir lånerammen satt til 6 millioner NOK (eller den laveste av de to beregningene).

    Selskapet låner 5 millioner NOK med en rente på 12% per år og en løpetid på 3 år. Lånet har en covenant om at kontantbeholdningen aldri må falle under 2 millioner NOK. Hvis Nordic SaaS opplever en nedgang i MRR, kan borrowing base justeres ned, og selskapet må da kanskje betale ned deler av lånet eller stille ytterligere sikkerhet.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler med venture debt borrowing base:

  • Gir tilgang til kapital uten å utvanne eierandeler, noe som er attraktivt for gründere og eksisterende investorer.
  • Dynamisk justering gjør at lånerammen kan vokse i takt med selskapet, for eksempel når kundefordringer eller kontanter øker.
  • Kan brukes til å forlenge runway mellom emisjoner, noe som gir mer tid til å oppnå viktige milepæler.
  • Ofte raskere prosess enn å hente ny egenkapital, spesielt for selskaper med god rapportering.

    • Ulemper:

  • Streng rapporteringsplikt og covenants kan være tidkrevende og begrense handlefriheten.
  • Hvis borrowing base faller (f.eks. på grunn av lavere kontantbeholdning), kan långiveren kreve tilbakebetaling eller øke renten.
  • Venture debt er dyrere enn tradisjonell banklån, med renter typisk 10-15% i Norge.
  • Ikke alle selskaper kvalifiserer; långivere krever ofte at selskapet har en viss størrelse og forutsigbare inntekter.
For norske investorer er det viktig å forstå at venture debt borrowing base ikke er en garanti for lånetilsagn. Det er en risikostyringsmekanisme for långiveren, og selskaper med svak kontantstrøm eller lav sikkerhetsmasse kan få en lav borrowing base eller bli avvist.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at venture debt borrowing base er det samme som en kredittvurdering. Mens en kredittvurdering ser på selskapets generelle kredittverdighet, er borrowing base en konkret beregning av tilgjengelig sikkerhet. Det er mulig å ha god kredittvurdering, men lav borrowing base hvis selskapet har få likvide eiendeler.

En annen misforståelse er at borrowing base er statisk. Mange gründere tror at når lånet er innvilget, er lånerammen fast. I realiteten justeres den ofte månedlig basert på rapporterte tall. Hvis selskapet bruker kontanter raskt, kan lånerammen synke, og selskapet må kanskje betale ned deler av lånet.

Noen tror også at venture debt alltid er en dårlig deal fordi rentene er høye. Men når man regner inn kostnaden av å utvanne eierandeler i en emisjon, kan venture debt være mer lønnsomt, spesielt hvis selskapet har høy vekst. For eksempel, hvis et selskap henter 10 millioner NOK i venture debt med 12% rente i stedet for å gi fra seg 20% av eierskapet, kan det over tid være mye billigere.

Til slutt tror noen at venture debt borrowing base kun gjelder for teknologiselskaper. Selv om det er mest vanlig der, kan også bioteknologi-, medtech- og andre innovative selskaper bruke det, så lenge de har eiendeler som kan verdsettes.

Oppsummering

Venture debt borrowing base er et nøkkelbegrep for alle som jobber med eller investerer i oppstartsbedrifter. Det er beregningsgrunnlaget som avgjør hvor mye et venture debt-lån kan utgjøre, basert på selskapets eiendeler og kontantstrøm. For norske gründere og investorer gir det en mulighet til å få kapital uten å utvanne eierskapet, men det krever god økonomisk styring og rapportering.

Markedet for venture debt har vokst kraftig, med rekordhøye 53 milliarder dollar i USA i 2024. I Norge er det fortsatt et nisjemarked, men flere aktører tilbyr slike lån. For investorer er det viktig å forstå at borrowing base er dynamisk og kan endre seg raskt, noe som påvirker risikoen i porteføljen.

For å lykkes med venture debt bør selskaper ha god kontroll på likviditet, kundefordringer og inntektsstrømmer. Långivere vil kreve regelmessige rapporter, og brudd på covenants kan få alvorlige konsekvenser. Men for de som oppfyller kravene, kan venture debt være et kraftfullt verktøy for å akselerere vekst.

Vi har sett at borrowing base kan beregnes på flere måter, og at kombinasjonen av eiendelsbasert og kontantstrømsbasert tilnærming gir et mer nyansert bilde. Norske eksempler viser at selskaper med forutsigbare inntekter (SaaS) ofte får gunstigere vilkår. Avslutningsvis er det verdt å merke seg at venture debt ikke er for alle – det passer best for selskaper som allerede har en viss størrelse og dokumentert inntjening.