Hva er en vekstaksje? - Forklaring og norske eksempler

Hva er vekstaksje?

En vekstaksje er en aksje i et selskap som forventes å vokse raskere enn gjennomsnittet i markedet. Disse selskapene har typisk høy inntjeningsvekst, høy omsetningsvekst eller begge deler. De reinvesterer ofte overskuddet i selskapet for å finansiere videre vekst, i stedet for å betale utbytte til aksjonærene.

I Norge finner vi vekstaksjer i bransjer som teknologi, fornybar energi, bioteknologi og enkelte industriselskaper. Eksempler er Tomra Systems, Nel og Aker Solutions, som har vist sterk vekst de siste årene.

Vekstaksjer kjennetegnes ofte av høy pris i forhold til inntjening (høy P/E), fordi investorene priser inn fremtidig vekst. Det innebærer også høyere risiko: Hvis veksten uteblir, kan aksjekursen falle kraftig.

Forstå vekstaksje

For å forstå vekstaksjer må man se på forskjellen mellom vekst- og verdiaksjer. Verdiaksjer er ofte selskaper med stabil inntjening, lav P/E og utbyttebetaling. Vekstaksjer har derimot høy P/E og lite eller intet utbytte.

Investorer i vekstaksjer satser på at selskapets fremtidige inntjening vil rettferdiggjøre dagens høye pris. For eksempel kan et selskap med P/E 50 være rimelig hvis inntjeningen forventes å vokse med 30 % årlig.

En vanlig målemetode er PEG ratio (P/E delt på vekstrate). En PEG under 1 kan indikere at aksjen er undervurdert, mens over 2 kan tyde på overvurdering. Det er viktig å huske at vekstforventninger kan endre seg raskt, noe som gjør vekstaksjer volatile.

Hvordan fungerer vekstaksje?

Vekstaksjer fungerer ved at markedet priser inn forventet fremtidig vekst. Når et selskap rapporterer resultater som overgår forventningene, stiger kursen ofte. Motsatt faller kursen hvis resultatene skuffer.

Selskaper som vokser raskt, trenger kapital til investeringer. Derfor velger de ofte å ikke betale utbytte, men heller reinvestere overskuddet. Dette kan føre til høyere avkastning over tid, men også større svingninger.

For å vurdere en vekstaksje ser investorer på nøkkeltall som omsetningsvekst, resultatvekst, fri kontantstrøm og gjeld. I Norge kan man følge med på selskaper som har høy vekst i omsetning og som opererer i markeder med stort potensial, som fornybar energi eller helseteknologi.

Historisk bakgrunn

Konseptet med vekstaksjer ble særlig fremtredende under teknologiboblen på slutten av 1990-tallet, da investorer kjøpte aksjer i selskaper med høy vekst uavhengig av lønnsomhet. Mange av disse selskapene kollapset senere, men noen overlevde og ble store.

I Norge har vekstaksjer historisk vært knyttet til olje- og gassektoren, men de siste årene har fornybar energi og teknologi tatt over. For eksempel har Tomra Systems vokst fra en liten resirkuleringsbedrift til en global leder innen pant- og sorteringssystemer.

Etter finanskrisen i 2008 har vekstaksjer generelt outperformed verdiaksjer, spesielt i USA. I Norge har også selskaper som Aker Solutions gjennomgått en transformasjon fra oljeservice til grønn vekst, noe som har trukket investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på Aker Solutions som et praktisk eksempel på en vekstaksje i Norge. I 2021 kunngjorde selskapet en kontrakt på 3 milliarder kroner for å levere en omformerplattform til et havvindprosjekt. Dette markerte et skifte fra olje- og gass til fornybar energi.

Selskapets omsetning vokste fra 18 milliarder kroner i 2020 til 25 milliarder i 2023, og resultatet før skatt økte tilsvarende. Aksjekursen steg fra rundt 30 kroner i 2020 til over 60 kroner i 2024.

Her er en tabell som viser nøkkeltall for Aker Solutions:

Fordeler og ulemper

Fordeler med vekstaksjer:

• Potensial for høy avkastning: Hvis selskapet vokser som forventet, kan aksjekursen stige betydelig over tid.
• Tidlig eksponering mot nye markeder: Vekstaksjer gir mulighet til å investere i fremtidsrettede bransjer som fornybar energi og teknologi.
• Reinvestering av overskudd: Siden selskapet reinvesterer, kan verdien av aksjen øke raskere enn ved utbyttebetaling.

Ulemper:

• Høy risiko: Hvis veksten uteblir, kan aksjen falle kraftig.
• Volatilitet: Vekstaksjer svinger ofte mer enn verdiaksjer.
• Ingen utbytte: Investorer får ikke løpende kontantstrøm.
• Vanskelig verdsettelse: Det er krevende å anslå fremtidig vekst, og feil kan koste dyrt.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at alle vekstaksjer er teknologiselskaper. I virkeligheten finnes vekstaksjer i mange bransjer, som helsevesen, fornybar energi og forbruksvarer.

En annen misforståelse er at vekstaksjer alltid er dyre. Selv om de ofte har høy P/E, kan de være rimelige hvis veksten er høy nok. PEG ratio gir et bedre bilde.

Mange tror også at vekstaksjer er trygge fordi de vokser raskt. Det er feil. Høy vekst innebærer ofte høy risiko, spesielt hvis selskapet er avhengig av et lite marked eller har mye gjeld.

Oppsummering

Vekstaksjer er aksjer i selskaper med forventet høy vekst, ofte uten utbytte. De kan gi høy avkastning, men medfører også betydelig risiko. For å investere i vekstaksjer bør man ha en langsiktig horisont og være forberedt på svingninger.

I Norge finnes det flere interessante vekstaksjer innen fornybar energi, teknologi og helse. Det er viktig å gjøre grundig analyse og vurdere selskapets vekstpotensial, konkurransefortrinn og finansielle helse.

Husk at historisk avkastning ikke garanterer fremtidig avkastning. Diversifisering og risikostyring er nøkkelen til suksess med vekstaksjer.