Hva er valutajustert same-store sales?

Valutajustert same-store sales (også kalt valutajustert like-for-like-salg) er en finansiell beregning som brukes av detaljhandelsselskaper for å måle salgsutviklingen i butikker eller enheter som har vært åpne i minst ett år, justert for endringer i valutakurser. Mens vanlig same-store sales viser vekst i lokal valuta, fjerner den valutajusterte versjonen effekten av at en utenlandsk butikks salg omregnes til morselskapets rapporteringsvaluta.

For norske investorer er dette særlig relevant når man analyserer selskaper som Europris (NOK), XXL (NOK) eller Orkla (NOK) – men også globale giganter som rapporterer i dollar eller euro. Hvis en norsk kjede har butikker i Sverige, vil en svekket svensk krone mot norsk krone gjøre at salget i norske kroner ser lavere ut, selv om butikkene i Sverige selger like mye i svenske kroner. Valutajustert same-store sales korrigerer for dette og viser den underliggende operative trenden.

Tallet presenteres ofte som en prosentvis endring sammenlignet med samme periode året før. For eksempel kan en rapportert same-store sales-vekst på 3 % i norske kroner bli justert til 5 % valutajustert vekst hvis kronen har styrket seg mot andre valutaer. Motsatt kan en svak krone gi en rapportert vekst som overdriver den reelle utviklingen.

Forstå valutajustert same-store sales

For å forstå verdien av dette nøkkeltallet må man først skille mellom to effekter: den operative veksten (hvor mye mer butikkene selger i lokal valuta) og valutaeffekten (hvordan omregning til rapporteringsvaluta påvirker tallene). Mange investorer ser kun på topplinjeveksten i årsrapporten, men den kan være misvisende når valutaene svinger.

Tenk deg et norsk selskap som eier en kjede i Storbritannia. Hvis det britiske salget i pund øker med 10 % i løpet av året, men pundet svekker seg med 5 % mot norske kroner, vil rapportert salgsvekst i norske kroner bli omtrent 4,5 % (avhengig av tidspunkt for omregning). Uten valutajustering kan ledelsen feilaktig konkludere med at butikkene går dårligere enn de faktisk gjør.

Valutajustert same-store sales løser dette ved å omregne alle perioders salg til samme valutakurs – ofte basisperiodens kurs eller en fast kurs. Dermed blir veksten et rent mål på volum- og prisendringer i lokal valuta. For investorer betyr dette at man kan sammenligne ytelsen på tvers av land og over tid uten støy fra valutamarkedet.

I praksis publiserer de fleste børsnoterte detaljhandelsselskaper både rapportert og valutajustert same-store sales i sine kvartalsrapporter. For eksempel oppgir svenske H&M både salgsutvikling i svenske kroner og valutajustert vekst. Norske selskaper som Kid Interiør eller XXL har også begynt å rapportere justerte tall for å hjelpe investorer.

Hvordan fungerer valutajustert same-store sales?

Beregningen av valutajustert same-store sales følger en enkel logikk: man tar salget i hver lokal valuta for inneværende periode, omregner det til rapporteringsvalutaen ved å bruke samme valutakurs som i basisperioden (for eksempel samme kvartal året før), og sammenligner med basisperiodens salg omregnet på samme måte. Dette eliminerer effekten av kursendringer.

En vanlig metode er å bruke gjennomsnittskursen for basisperioden. Hvis et norsk selskap rapporterer i norske kroner og har butikker i Danmark, vil salget i danske kroner for Q2 2024 bli omregnet til norske kroner med Q2 2023s gjennomsnittskurs. Deretter sammenlignes dette med Q2 2023s salg omregnet med samme kurs.

Formelen kan uttrykkes slik:

Valutajustert same-store sales vekst (%) = ((Salg lokal valuta inneværende periode × basiskurs) / (Salg lokal valuta basisperiode × basiskurs) – 1) × 100

Hvor basiskurs er gjennomsnittskursen i basisperioden.

Det er viktig å merke seg at dette tallet ikke tar hensyn til endringer i butikkareal (nye butikker eller stenginger) – derfor brukes same-store sales som utgangspunkt. Noen selskaper justerer også for inflasjon eller endringer i momssatser, men det er mindre vanlig. For investorer er det nyttig å se på utviklingen over flere kvartaler for å skille mellom kortsiktige valutaeffekter og langsiktig operativ styrke.

Historisk bakgrunn

Begrepet same-store sales (også kalt like-for-like sales) har vært brukt i detaljhandelen siden 1980-tallet, først i USA. Etter hvert som selskaper ble globale og rapporterte i flere valutaer, oppsto behovet for å justere for valutaeffekter. På 1990-tallet begynte store amerikanske kjeder som McDonald's og Starbucks å publisere valutajusterte tall i sine kvartalsrapporter.

I Norge ble valutajustert same-store sales vanligere etter år 2000, da flere norske selskaper ekspanderte internasjonalt. For eksempel begynte kleskjeden Bik Bok (nå del av Varner-gruppen) å rapportere valutajusterte tall da de etablerte seg i Sverige og Danmark. I dag er det standard praksis for alle større børsnoterte detaljister med internasjonal eksponering.

Finanskrisen i 2008–2009 førte til store valutasvingninger, noe som økte bevisstheten om viktigheten av valutajustering. Selskaper som XXL opplevde at den norske kronen svekket seg kraftig, noe som ga et kunstig løft i rapportert salgsvekst. Analytikere begynte da å kreve valutajusterte tall for å få et mer rettferdig bilde.

I dag er valutajustert same-store sales et av de mest fulgte nøkkeltallene for detaljhandelsanalytikere, og selskaper som ikke oppgir det, blir ofte kritisert for manglende transparens. For norske investorer er det spesielt relevant i en tid hvor kronen svinger mye mot euro, dollar og svenske kroner.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel: Det fiktive selskapet Norsk Møbler AS driver butikker i Norge, Sverige og Danmark. Selskapet rapporterer i norske kroner (NOK). I Q1 2024 hadde de følgende same-store sales i lokal valuta:

  • Norge: 100 millioner NOK (samme som Q1 2023)
  • Sverige: 120 millioner SEK (opp 10 % fra Q1 2023: 109,1 millioner SEK)
  • Danmark: 80 millioner DKK (opp 5 % fra Q1 2023: 76,2 millioner DKK)
  • Valutakurser (gjennomsnitt Q1 2023):

  • 1 SEK = 0,95 NOK
  • 1 DKK = 1,25 NOK
  • Valutakurser (gjennomsnitt Q1 2024):

  • 1 SEK = 0,90 NOK (svensk krone svekket)
  • 1 DKK = 1,30 NOK (dansk krone styrket)
  • Rapportert same-store sales vekst i NOK:

  • Sverige: 120 × 0,90 = 108 millioner NOK i Q1 2024 vs. 109,1 × 0,95 = 103,6 millioner NOK i Q1 2023 → vekst 4,2 %
  • Danmark: 80 × 1,30 = 104 millioner NOK vs. 76,2 × 1,25 = 95,3 millioner NOK → vekst 9,1 %
  • Totalt: (100 + 108 + 104) / (100 + 103,6 + 95,3) = 312 / 298,9 = 4,4 % vekst
  • Valutajustert same-store sales vekst (bruker Q1 2023-kurser for begge perioder):

  • Sverige: (120 × 0,95) / (109,1 × 0,95) = 114 / 103,6 = 10,0 % vekst (samme som lokal valuta)
  • Danmark: (80 × 1,25) / (76,2 × 1,25) = 100 / 95,3 = 5,0 % vekst
  • Totalt: (100 + 114 + 100) / (100 + 103,6 + 95,3) = 314 / 298,9 = 5,1 % vekst
  • Forskjellen er tydelig: Rapportert vekst på 4,4 % undervurderer den operative veksten på 5,1 % på grunn av valutasvingninger. Tabellen under oppsummerer:

    LandLokal valuta vekstRapportert vekst (NOK)Valutajustert vekst (NOK)
    Norge0 %0 %0 %
    Sverige10 %4,2 %10,0 %
    Danmark5 %9,1 %5,0 %
    Totalt-4,4 %5,1 %
    Investorer som kun ser på rapportert vekst, kan tro at den svenske virksomheten går dårligere enn den faktisk gjør. Valutajusteringen avslører at den underliggende veksten i Sverige er solid.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Gir et mer nøyaktig bilde av operativ ytelse ved å fjerne valutastøy.
  • Gjør det mulig å sammenligne vekst på tvers av land og over tid.
  • Hjelper investorer å skille mellom kortsiktige valutasvingninger og varig salgsfremgang.
  • Selskaper som rapporterer valutajustert same-store sales viser høyere transparens, noe som kan styrke tilliten.
  • Ulemper:

  • Beregningen kan variere mellom selskaper (ulike basiskurser eller metoder), noe som gjør sammenligning på tvers av selskaper vanskelig.
  • Tallet fanger ikke opp endringer i butikkareal eller nyetableringer – det er kun for eksisterende enheter.
  • Det korrigerer ikke for inflasjon i lokal valuta, så en tilsynelatende vekst kan skyldes prisøkninger snarere enn volumvekst.
  • Krever at selskapet oppgir detaljerte valutakurser og segmentdata, noe som ikke alltid er tilgjengelig.
For norske investorer er den største ulempen at valutajustert same-store sales ofte ikke er tilgjengelig for mindre selskaper. Store børsnoterte aktører som Europris og XXL oppgir det, men for mange unoterte eller mindre kjeder må man selv estimere basert på rapporterte data.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at valutajustert same-store sales er det samme som organisk vekst. Organisk vekst inkluderer ofte også nye butikker og oppkjøp, mens same-store sales kun ser på eksisterende enheter. Valutajustering er en justering innenfor same-store sales-begrepet.

En annen misforståelse er at et positivt valutajustert tall alltid betyr at selskapet gjør det bra. For eksempel kan en kleskjede oppleve valutajustert vekst på 5 % på grunn av prisøkninger, mens antall solgte plagg faktisk faller. Derfor bør man også se på volumutvikling eller transaksjonstall.

Noen investorer tror at valutajustert same-store sales er et mål på lønnsomhet. Det er feil – det er kun et salgsmål. Et selskap kan ha høy valutajustert salgsvekst, men likevel tape penger hvis marginene er lave.

Til slutt tror mange at valutajustering alltid gir et høyere tall. Som eksemplet over viser, kan det også gi lavere tall hvis rapporteringsvalutaen svekker seg. Det avhenger av valutakursbevegelsene.

Oppsummering

Valutajustert same-store sales er et uunnværlig verktøy for investorer som analyserer detaljhandelsselskaper med internasjonal eksponering. Ved å fjerne valutaeffekter gir det et klarere bilde av om butikkene faktisk selger mer i lokal valuta. For norske investorer, som ofte forholder seg til selskaper med virksomhet i flere land, er dette nøkkeltallet spesielt nyttig i perioder med stor valutavolatilitet.

Husk at tallet ikke står alene – det bør ses i sammenheng med andre mål som bruttofortjeneste, driftsmargin og kontantstrøm. Sammen med en forståelse av selskapets valutaeksponering kan valutajustert same-store sales hjelpe deg å ta mer informerte investeringsbeslutninger.

For å oppsummere: Når du leser en kvartalsrapport fra et norsk detaljhandelsselskap, se alltid etter valutajusterte tall. De forteller deg den sanne historien om butikkenes prestasjoner – uavhengig av om kronen står sterkt eller svakt.