Valutajustert rentedekning - forklaring og eksempler | Finansordbok

Hva er valutajustert rentedekning?

Valutajustert rentedekning er en variant av den tradisjonelle rentedekningsgraden (interest coverage ratio). Mens den vanlige rentedekningsgraden måler forholdet mellom driftsresultat (EBIT) og rentekostnader i samme valuta, tar valutajustert rentedekning hensyn til at inntekter og gjeld kan være denominert i forskjellige valutaer. Dette er spesielt relevant for selskaper som opererer internasjonalt, eller for norske selskaper som har tatt opp lån i utenlandsk valuta – for eksempel dollar eller euro. Når valutakursen endrer seg, påvirkes både størrelsen på rentekostnadene i norske kroner og verdien av inntektene som skal dekke dem. Valutajustert rentedekning justerer for disse svingningene og gir et mer presist bilde av selskapets evne til å betjene gjelden.

Forstå valutajustert rentedekning

For å forstå begrepet må vi først se på den tradisjonelle rentedekningsgraden. Denne beregnes som EBIT (resultat før renter og skatt) delt på rentekostnader. Hvis resultatet er 3, betyr det at selskapet har tre ganger så mye i driftsresultat som det trenger for å betale renter. Men hvis selskapets inntekter er i norske kroner og gjelden er i dollar, vil en svekkelse av kronen føre til at rentekostnadene i kroner øker, samtidig som inntektene i kroner forblir uendret. Den tradisjonelle rentedekningsgraden fanger ikke opp denne effekten fordi den bruker samme valuta. Valutajustert rentedekning løser dette ved å omregne enten inntekter eller rentekostnader til en felles valuta, eller ved å justere for terminavtaler som selskapet har inngått for å sikre seg. Dermed får investoren et bedre grunnlag for å vurdere risikoen.

Hvordan fungerer valutajustert rentedekning?

Beregningen kan gjøres på flere måter. En enkel metode er å konvertere rentekostnadene i utenlandsk valuta til norske kroner ved hjelp av gjeldende valutakurs, og deretter dele EBIT i norske kroner på denne justerte rentekostnaden. For eksempel: Et norsk selskap har EBIT på 100 millioner kroner. Det har et lån på 10 millioner dollar med en rente på 5 %, altså 500 000 dollar i årlige renter. Hvis dollarkursen er 10 kroner, blir rentekostnaden i kroner 5 millioner. Rentedekningsgraden blir da 100 / 5 = 20. Men hvis dollarkursen stiger til 12 kroner, øker rentekostnaden til 6 millioner, og dekningen synker til 16,7. En mer avansert metode tar hensyn til eventuelle sikringsavtaler (forwards) som låser valutakursen for en periode. Da brukes den sikrede kursen i stedet for spotkursen. Valutajustert rentedekning kan også justere for valutaeffekter på inntektssiden, for eksempel hvis selskapet har eksportinntekter i utenlandsk valuta.

Historisk bakgrunn

Behovet for valutajustert rentedekning ble tydeligere etter finanskrisen i 2008 og den påfølgende eurokrisen, da mange selskaper opplevde store valutakurssvingninger. I Norge har vi sett eksempler på lakseoppdrettsselskaper og shippingrederier som har tatt opp lån i dollar eller euro, mens inntektene i stor grad er i samme valuta, men også i norske kroner. Da oljeprisen falt i 2014 og kronen svekket seg, fikk flere selskaper med utenlandsgjeld økte rentekostnader i kroner, noe som presset rentedekningen. Analytikere begynte da i større grad å justere nøkkeltallene for valutaeffekter. I dag er valutajustert rentedekning et standard verktøy for kredittanalytikere som vurderer selskaper med betydelig valutaeksponering.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, NorskVind AS, som produserer vindturbiner og har en stor kontrakt i USA. Selskapet har inntekter hovedsakelig i norske kroner (90 %) og noe i dollar (10 %). Det har et lån på 20 millioner dollar med en rente på 6 % per år. Årlig EBIT er 150 millioner kroner. Vi beregner først den tradisjonelle rentedekningsgraden uten valutajustering: Rentekostnaden i dollar er 1,2 millioner dollar. Med en dollarkurs på 9,50 kroner blir rentekostnaden i kroner 11,4 millioner. Tradisjonell rentedekning = 150 / 11,4 = 13,2. Men hvis kronen svekker seg til 11 kroner per dollar, øker rentekostnaden til 13,2 millioner, og dekningen synker til 11,4. En valutajustert rentedekning vil også ta hensyn til at selskapets dollarinntekter (10 % av 150 mill = 15 mill kroner) nå er verdt mer i kroner? Nei, inntektene i dollar er allerede omregnet til kroner i EBIT. Men hvis vi justerer for sikring, kan vi se annerledes ut. La oss lage en tabell:

Fordeler og ulemper

Fordeler: Gir et mer realistisk bilde av kredittrisiko når selskapet har valutaeksponering. Hjelper investorer å sammenligne selskaper på tvers av valutaer. Avdekker risiko som tradisjonelle nøkkeltall overser. Ulemper: Krever kjennskap til selskapets sikringsstrategi og valutaeksponering, noe som ikke alltid er lett tilgjengelig. Kan være misvisende hvis sikringsavtaler er kortsiktige og ikke fornyes. For selskaper med komplekse valutastrømmer kan beregningen bli svært komplisert.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at valutajustert rentedekning alltid er bedre enn tradisjonell rentedekning. Det er ikke nødvendigvis sant; det avhenger av sikringsstrategien. En annen misforståelse er at man bare trenger å justere rentekostnadene. I realiteten bør også inntekter i utenlandsk valuta justeres, spesielt hvis de utgjør en stor andel. Noen investorer tror at valutajustert rentedekning eliminerer all valutarisiko, men den måler bare betjeningsevnen på et gitt tidspunkt; fremtidige kursendringer kan fortsatt påvirke.

Oppsummering

Valutajustert rentedekning er et viktig verktøy for investorer som vurderer selskaper med gjeld i annen valuta enn inntektene. Det gir et mer nyansert bilde av betjeningsevnen og avdekker risiko som tradisjonelle nøkkeltall ikke fanger opp. For norske investorer som investerer i utenlandske obligasjoner eller i norske selskaper med utenlandsgjeld, er det avgjørende å forstå dette målet. Husk at nøkkeltallet må ses i sammenheng med selskapets totale risikoprofil og sikringspraksis.