Valutajustert gjeldsgrad – forklaring og eksempler

Hva er Valutajustert gjeldsgrad?

Valutajustert gjeldsgrad er en modifisert versjon av den tradisjonelle gjeldsgraden (gjeld delt på egenkapital) som tar hensyn til endringer i valutakurser. Når et selskap har gjeld i utenlandsk valuta, vil verdien av denne gjelden i norske kroner svinge med valutakursen. Det kan føre til at gjeldsgraden endrer seg selv om selskapet verken har tatt opp eller nedbetalt gjeld. Valutajustert gjeldsgrad fjerner denne valutaeffekten, slik at investorer kan se den underliggende trenden i selskapets belåning.

For å beregne valutajustert gjeldsgrad omregner man all utenlandsk gjeld til norske kroner ved hjelp av en spesifikk valutakurs – enten dagens kurs eller en fast referansekurs. Deretter divideres den totale gjelden (justert) på egenkapitalen. Resultatet viser hvor mye gjeld selskapet har i forhold til egenkapitalen, uavhengig av kortsiktige valutasvingninger.

Målet er mest relevant for selskaper som har en betydelig andel av gjelden i utenlandsk valuta, for eksempel norske eksportbedrifter eller selskaper med internasjonal finansiering. For investorer i aksjer og obligasjoner gir det et mer pålitelig grunnlag for å vurdere finansiell risiko.

Forstå Valutajustert gjeldsgrad

Gjeldsgrad er et grunnleggende mål på finansiell gearing – jo høyere gjeldsgrad, desto mer avhengig er selskapet av lånefinansiering. Men når gjelden er i utenlandsk valuta, blir bildet uklart. En styrking av norske kroner vil redusere gjeldsgraden, mens en svekkelse vil øke den, selv om selskapets reelle låneforpliktelser i utenlandsk valuta er uendret.

Valutajustert gjeldsgrad skiller seg fra vanlig gjeldsgrad ved at den korrigerer for denne valutaeffekten. Dette gjør den spesielt nyttig for å sammenligne gjeldsgrad over tid, for eksempel fra kvartal til kvartal eller år til år. Hvis et selskap rapporterer økende gjeldsgrad, kan du sjekke om økningen skyldes reell opplåning eller bare en svakere krone.

Et annet viktig aspekt er at valutajustert gjeldsgrad ofte brukes i kredittvurderinger og av ratingbyråer. Kredittanalytikere justerer gjelden for valutaeffekter for å få et mer stabilt bilde av selskapets evne til å betjene gjelden. For aksjeinvestorer kan målet hjelpe deg å unngå å bli lurt av valutasvingninger når du vurderer selskapets risiko.

Hvordan fungerer Valutajustert gjeldsgrad?

Beregningen av valutajustert gjeldsgrad er enkel i prinsippet, men krever at du har oversikt over selskapets gjeld fordelt på valuta. Formelen er:

Valutajustert gjeldsgrad = (Gjeld i NOK + Σ (Gjeld i utenlandsk valuta i × Valutakurs i)) / Egenkapital

Her er Gjeld i NOK den delen av gjelden som allerede er i norske kroner. For hver utenlandsk valuta (for eksempel euro, dollar, pund) multipliserer du gjeldsbeløpet i den valutaen med en valgt kurs. Kursen kan være dagens spotkurs, en gjennomsnittskurs for perioden, eller en fast basiskurs (for eksempel ved inngangen av året).

Det finnes to vanlige tilnærminger: 1. Dagens kurs: Brukes når du vil ha et øyeblikksbilde av selskapets nåværende gjeldsgrad, inkludert valutaeffekten. Dette er egentlig den vanlige gjeldsgraden, men poenget er at du bevisst velger kursen. 2. Fast kurs: Brukes for å sammenligne over tid. Du velger en referansekurs (for eksempel kursen ved starten av perioden) og regner om all utenlandsk gjeld til denne kursen i alle perioder. Da ser du om gjeldsgraden endrer seg på grunn av reell opplåning eller nedbetaling.

Eksempel: Et selskap har 50 millioner USD i gjeld og 200 millioner NOK i egenkapital. USD/NOK-kursen er 10. Gjelden i NOK = 500 millioner. Gjeldsgrad = 500/200 = 2,50. Hvis kursen stiger til 11, blir gjeldsgraden 550/200 = 2,75 – en økning på 10 prosent, selv om gjelden i dollar er uendret. Med valutajustering til fast kurs 10 holder gjeldsgraden seg på 2,50, noe som viser at selskapet ikke har økt sin reelle belåning.

Historisk bakgrunn

Behovet for valutajustert gjeldsgrad vokste fram i takt med globaliseringen av finansmarkedene. På 1990-tallet, da mange land, inkludert Norge, gikk over til flytende valutakurser, ble selskaper mer eksponert for valutasvingninger. Norske bedrifter som eksporterte olje, fisk eller metaller, tok ofte opp lån i dollar eller euro for å finansiere investeringer, og balansene deres ble sårbare for kursendringer.

Finanskrisen i 2008–2009 var et vendepunkt. Mange selskaper opplevde at gjeldsgraden plutselig skjøt i været da norske kroner svekket seg kraftig. Investorer og kredittanalytikere innså at vanlig gjeldsgrad ikke ga et rettferdig bilde av risikoen. Samtidig ble internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) innført, som krever at selskaper opplyser om valutarisiko og bruk av sikringsinstrumenter.

I dag er valutajustert gjeldsgrad et standardverktøy i analyser av selskaper med betydelig valutaeksponering. Norske selskaper som Norsk Hydro, Yara International og Equinor rapporterer ofte om valutaeffekter i sine kvartalspresentasjoner. For investorer som følger disse selskapene, er det avgjørende å forstå hvordan valutajustering påvirker nøkkeltallene.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, “Nordisk Shipping AS”, med følgende tall for to år:

• 2022: (409 + 3010 + 100) / 400 = (360+300+100)/400 = 760/400 = 1,90
• 2023: (4010,5 + 3011,5 + 100) / 420 = (420+345+100)/420 = 865/420 = 2,06

Gjeldsgraden øker fra 1,90 til 2,06 – en økning på 8,4 prosent. Ser det ut som selskapet har blitt mer belånt?

Valutajustert gjeldsgrad med fast kurs fra 2022 (USD 9,00 og EUR 10,00):

• 2022: (409 + 3010 + 100) / 400 = 1,90 (samme som over)
• 2023: (409 + 3010 + 100) / 420 = (360+300+100)/420 = 760/420 = 1,81

Nå ser vi at den valutajusterte gjeldsgraden faktisk har sunket til 1,81! Nedgangen skyldes at egenkapitalen har økt mer enn den underliggende gjelden. Den tilsynelatende økningen i vanlig gjeldsgrad var utelukkende et resultat av at kronen svekket seg.

Dette eksemplet viser tydelig hvorfor valutajustering er viktig. Uten den kunne en investor feilaktig konkludert med at selskapet hadde økt risikoen, mens realiteten var at selskapet faktisk styrket balansen.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer stabilt og sammenlignbart bilde av gjeldsgrad over tid, spesielt i perioder med store valutasvingninger.
• Hjelper investorer å skille mellom reell endring i belåning og valutaeffekter.
• Nyttig for kredittvurdering og rating, ettersom kredittanalytikere ofte justerer for valuta for å vurdere underliggende risiko.
• Enkelt å beregne hvis man har tilgang til valutafordeling av gjeld (noe de fleste børsnoterte selskaper opplyser om).

Ulemper:

• Krever ekstra data og innsikt i selskapets valutaeksponering. Ikke alle selskaper oppgir detaljert fordeling av gjeld per valuta.
• Valget av referansekurs kan påvirke resultatet. Ulike analytikere kan bruke forskjellige kurser, noe som svekker sammenlignbarheten.
• Tar ikke hensyn til valutarisiko på egenkapitalsiden. Hvis også egenkapitalen er påvirket av valuta (for eksempel gjennom utenlandske datterselskaper), kan justeringen bli ufullstendig.
• Kan gi en falsk trygghet hvis selskapet har sikret seg med derivater. Valutajustert gjeldsgrad justerer ikke for sikringens effekt på resultatet.

Til tross for ulempene er valutajustert gjeldsgrad et nyttig verktøy for investorer som ønsker en mer nyansert analyse av finansielle nøkkeltall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at valutajustert gjeldsgrad er den “same” eller “objektive” gjeldsgraden. I virkeligheten er den avhengig av hvilken valutakurs du velger. To investorer kan komme fram til ulike tall hvis de bruker forskjellige referansekurser. Målet er et proformamål, ikke en absolutt sannhet.

En annen misforståelse er at valutajustert gjeldsgrad eliminerer all valutarisiko. Det gjør den ikke. Den fjerner bare valutaeffekten på gjelden, men selskapet kan fortsatt ha valutaeksponering på inntekter, kostnader eller egenkapital. For eksempel kan et norsk selskap som eksporterer til USA ha inntekter i dollar og gjeld i dollar – da kan en dollarsvekkelse ramme både inntekter og gjeld, men valutajustert gjeldsgrad fanger ikke opp inntektssiden.

Noen investorer tror også at valutajustert gjeldsgrad alltid er lavere enn vanlig gjeldsgrad. Det stemmer ikke. Hvis kronen styrker seg, vil vanlig gjeldsgrad synke og valutajustert (med fast kurs) bli høyere. Retningen avhenger av valutakursbevegelsene. Poenget er at valutajustering gir et mer konsistent bilde over tid, uavhengig av om kursen går opp eller ned.

Oppsummering

Valutajustert gjeldsgrad er et viktig supplement til den tradisjonelle gjeldsgraden for investorer som analyserer selskaper med utenlandsk gjeld. Ved å korrigere for valutakursendringer får du et klarere bilde av om selskapets belåning faktisk endrer seg, eller om svingningene bare skyldes valuta.

For å bruke målet i praksis bør du:

• Finne ut hvor stor andel av gjelden som er i utenlandsk valuta (fra årsrapport eller kvartalspresentasjon).
• Velge en konsistent referansekurs når du sammenligner over tid.
• Sammenligne valutajustert gjeldsgrad med andre nøkkeltall som rentedekningsgrad og kontantstrøm for å få et helhetlig risikobilde.