Hva er Up round?

En up round, på norsk ofte kalt en oppgangsrunde, er en betegnelse på en ny finansieringsrunde i et selskap hvor verdsettelsen er høyere enn i den foregående runden. Dette skjer typisk i oppstarts- og vekstselskaper som henter kapital fra venturekapitalfond, engleinvestorer eller andre profesjonelle investorer. Når et selskap gjennomfører en up round, betyr det at investorene er villige til å betale mer for hver aksje enn de gjorde forrige gang, noe som reflekterer økt tillit til selskapets fremtidige vekst og lønnsomhet.

Up rounds er et positivt signal i markedet og kan føre til økt medieomtale, interesse fra nye investorer og høyere motivasjon blant ansatte. Motsatsen er en down round, hvor verdsettelsen synker, noe som ofte oppfattes som et faresignal. Up rounds er mest vanlig i selskaper som har vist god fremdrift, for eksempel gjennom økte salgstall, lansering av nye produkter eller inngåelse av strategiske partnerskap.

I Norge har vi sett flere kjente up rounds de siste årene. For eksempel hentet Vipps inn kapital til en høyere verdsettelse i 2021, og selskaper som Cognite og Gelato har også gjennomført flere up rounds i løpet av vekstfasen. Disse eksemplene viser hvordan up rounds kan være en viktig del av vekstreisen for norske teknologiselskaper.

Forstå Up round

For å forstå en up round må man først kjenne til hvordan finansieringsrunder fungerer i praksis. Et selskap går gjennom flere runder: seedrunde, serie A, serie B, serie C og så videre. Hver runde har en verdsettelse som bestemmes av forhandlinger mellom selskapet og investorene. Verdsettelsen er basert på faktorer som inntekter, vekstrate, markedsstørrelse, team og risiko.

Når et selskap oppnår en up round, betyr det at investorene vurderer selskapet som mer verdt enn tidligere. Dette kan skyldes konkrete resultater, som at selskapet har doblet inntektene, lansert en etterlengtet funksjon eller sikret en viktig kunde. Det kan også skyldes eksterne faktorer, som at markedet for selskapets produkt har vokst eller at konkurrenter har blitt svekket.

For investorer er en up round en bekreftelse på at deres tidligere investering har økt i verdi. Samtidig må de vurdere om den nye verdsettelsen er forsvarlig – en for høy verdsettelse kan føre til skuffelse senere hvis selskapet ikke klarer å innfri forventningene. For gründere betyr en up round at de kan hente mer kapital uten å gi fra seg for stor eierandel, men det kan også skape press for å levere på aggressive vekstmål.

Hvordan fungerer Up round?

Prosessen for en up round starter ofte med at selskapet kontakter eksisterende investorer eller nye potensielle investorer for å presentere fremdriften og kapitalbehovet. Investorene gjennomfører en due diligence, hvor de gransker selskapets regnskap, teknologi, markedsposisjon og juridiske forhold. Deretter forhandles det om verdsettelse, investeringsbeløp og vilkår.

En up round innebærer at prisen per aksje er høyere enn i forrige runde. Hvis et selskap i serie A ble verdsatt til 50 millioner kroner og solgte aksjer til 10 kroner stykket, kan serie B-runden ha en verdsettelse på 150 millioner kroner og en aksjepris på 30 kroner. Investorene i serie B kjøper da aksjer til en høyere pris, men får en mindre eierandel for samme investering sammenlignet med serie A-investorene.

Det er vanlig at up rounds inkluderer både eksisterende investorer som følger opp (pro rata) og nye investorer som kommer inn. Noen ganger kan en up round også inneholde en såkalt «secondary sale», hvor tidligere ansatte eller gründere selger noen av sine aksjer til nye investorer. Dette gir likviditet til stifterne, men reduserer samtidig deres eierandel.

En viktig mekanisme i up rounds er «anti-dilution protection». Dette er klausuler som beskytter tidligere investorer hvis selskapet senere skulle gjennomføre en down round. I en up round er slike beskyttelser mindre relevante, fordi verdien er i bevegelse oppover.

Historisk bakgrunn

Begrepet up round oppsto i venturekapitalmiljøet i USA på 1980- og 1990-tallet, da teknologiselskaper begynte å hente kapital i flere runder. Før denne perioden var finansiering av oppstartselskaper mer uformell, og begreper som seed, serie A og up round var ikke standardisert. Etter hvert som venturekapitalindustrien vokste, ble det vanlig å kategorisere runder basert på om verdsettelsen gikk opp eller ned.

Under dotcom-boblen på slutten av 1990-tallet var up rounds svært vanlige, ettersom mange selskaper fikk svært høye verdsettelser basert på forventninger om fremtidig vekst. Da boblen sprakk i 2000, ble down rounds mye mer utbredt, og mange selskaper måtte hente kapital til langt lavere priser. Dette førte til at investorer ble mer opptatt av å forstå forskjellen mellom up og down rounds.

I Norge har venturekapitalmarkedet modnet betydelig de siste 10–15 årene. Norske selskaper som Opera Software, Kahoot! og Vipps har alle gjennomgått flere up rounds før de enten ble børsnotert eller solgt. I dag er up rounds et standardmål på fremgang i oppstartsøkosystemet, og både norske og internasjonale investorer følger nøye med på om et selskap klarer å hente penger til økende verdsettelse.