Kort forklart
Underwriting result (forsikringsteknisk resultat) er et mål på lønnsomheten i et forsikringsselskaps kjernevirksomhet, det vil si differansen mellom innbetalte premier og utbetalte erstatninger pluss driftskostnader.
Hovedpunkter
- Underwriting result viser om forsikringsselskapets kjernevirksomhet går med overskudd eller underskudd, uavhengig av investeringsinntekter.
- Resultatet beregnes som premier fratrukket erstatninger og driftskostnader. Et positivt tall betyr teknisk overskudd.
- Combined ratio er et nært beslektet nøkkeltall: under 100 % betyr positivt underwriting result, over 100 % betyr tap.
- Store enkelthendelser som naturkatastrofer kan svekke underwriting result kraftig i enkeltkvartaler.
- Investorer bør følge underwriting result over tid for å vurdere selskapets evne til å prise risiko riktig.
Hva er underwriting result?
Underwriting result, også kalt forsikringsteknisk resultat, er et nøkkeltall som måler lønnsomheten i et forsikringsselskaps kjernevirksomhet. Kort fortalt viser det hvor mye penger selskapet tjener (eller taper) på å tegne forsikringer – altså på å ta imot premier og betale erstatninger – før man tar hensyn til avkastning på investeringer.
I praksis er underwriting result differansen mellom innbetalte forsikringspremier og summen av utbetalte erstatninger samt driftskostnader knyttet til å administrere forsikringene. Dette tallet er avgjørende for å vurdere om et forsikringsselskap priser risikoen riktig og driver effektivt.
For en investor er underwriting result en av de viktigste indikatorene på et forsikringsselskaps helse. Et selskap som jevnlig oppnår positive underwriting result viser at det har god risikostyring og konkurransedyktige premier. Motsatt kan gjentatte negative resultater være et faresignal om at selskapet tar for lav pris i forhold til risikoen det påtar seg.
Forstå underwriting result
For å forstå underwriting result må man først kjenne til forsikringsselskapets forretningsmodell. Selskapet samler inn premier fra mange kunder og lover å betale erstatning når en forsikringshendelse inntreffer. Premiene skal dekke forventede erstatninger, administrative kostnader og gi en fortjeneste.
Underwriting result isolerer nettopp denne delen av virksomheten. Det er viktig fordi forsikringsselskaper også tjener penger på å investere premiene før de utbetales som erstatning. Investeringsinntektene kan skjule et dårlig underwriting result. Derfor ser profesjonelle analytikere alltid på underwriting result for å få et rent bilde av forsikringsvirksomheten.
Et nært beslektet begrep er combined ratio, som uttrykkes i prosent. Combined ratio = (erstatninger + driftskostnader) / premier. Når combined ratio er under 100 %, betyr det at premiene er høyere enn kostnadene – altså positivt underwriting result. Over 100 % betyr teknisk tap. For eksempel: Hvis combined ratio er 95 %, er underwriting result 5 % av premiene.
Hvordan fungerer underwriting result?
Beregningen av underwriting result er i utgangspunktet enkel, men den kan være komplisert i praksis på grunn av regnskapsregler og periodisering. Formelen er:
Underwriting result = Innbetalte premier – Utbetalte erstatninger – Driftskostnader
Men forsikringsselskaper bruker ofte periodiserte premier og påløpte erstatninger i stedet for faktisk betalte beløp. Det betyr at premiene regnskapsføres over forsikringsperioden, og erstatninger avsettes når hendelsen inntreffer, ikke når de utbetales.
La oss ta et norsk eksempel: Et skadeforsikringsselskap som Gjensidige Forsikring skriver i 2024 inn 10 milliarder kroner i premie for bilforsikring. I løpet av året utbetales 6 milliarder i erstatninger, og selskapet har 2,5 milliarder i driftskostnader knyttet til denne porteføljen. Underwriting result blir da 10 – 6 – 2,5 = 1,5 milliarder kroner. Combined ratio blir (6 + 2,5) / 10 = 85 %, noe som er et sterkt resultat.
Underwriting result kan variere mye fra år til år avhengig av store skader som stormer eller flom. Derfor ser investorer gjerne på resultatet over flere år for å vurdere om selskapet har en bærekraftig forretningsmodell.
Historisk bakgrunn
Begrepet underwriting stammer fra sjøforsikringens tidlige dager på 1600-tallet. Ved Lloyd's of London samlet kjøpmenn seg for å tegne forsikring for skip og last. Den som påtok seg risikoen, skrev navnet sitt under (to underwrite) forsikringspolisen. Dette var opprinnelsen til både yrkestittelen underwriter og begrepet underwriting.
I Norge har forsikringsbransjen røtter tilbake til 1700-tallet, med etableringen av Det Norske Veritas (nå DNV) og flere gjensidige forsikringsselskaper. Moderne regnskapsstandarder for forsikring har utviklet seg gradvis, og underwriting result ble et standardisert nøkkeltall utover 1900-tallet.
I dag er underwriting result en sentral del av rapporteringen til alle børsnoterte forsikringsselskaper. Norske selskaper som Gjensidige, Storebrand og Tryg (dansk, men notert i København) rapporterer dette kvartalsvis. Regnskapsreglene IFRS 17, som trådte i kraft i 2023, har gjort beregningen mer transparent ved å kreve tydeligere periodisering av premier og erstatninger.
Praktisk eksempel
La oss se på et tenkt norsk skadeforsikringsselskap, Norsk Trygghet AS. Selskapet har tre forretningsområder: bilforsikring, husforsikring og reiseforsikring. Under er en forenklet oppstilling for 2024:
| Forretningsområde | Innbetalte premier (mill. NOK) | Utbetalte erstatninger (mill. NOK) | Driftskostnader (mill. NOK) | Underwriting result (mill. NOK) | Combined ratio |
|---|---|---|---|---|---|
| Bilforsikring | 500 | 320 | 120 | 60 | 88 % |
| Husforsikring | 300 | 200 | 80 | 20 | 93 % |
| Reiseforsikring | 100 | 70 | 40 | -10 | 110 % |
| Totalt | 900 | 590 | 240 | 70 | 92 % |
For investorer er det viktig å analysere hvilke segmenter som driver lønnsomheten. Hvis reiseforsikring konsekvent gir tap, kan selskapet vurdere å øke premiene eller redusere dekningen.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- Gir et rent bilde av forsikringsvirksomhetens lønnsomhet, uavhengig av finansmarkedene.
- Hjelper investorer med å vurdere ledelsens evne til å prise risiko og kontrollere kostnader.
- Sammenlignbart på tvers av selskaper og over tid (justert for inflasjon og vekst).
- Avslører raskt om et selskap underpriser risiko, noe som kan være et faresignal.
- Kan være volatilt på grunn av store enkeltskader. Et enkelt kvartal med orkan eller flom kan gi kraftig negativt resultat, selv om selskapet er sunt.
- Tar ikke hensyn til investeringsinntekter, som ofte utgjør en stor del av forsikringsselskapers totale resultat.
- Regnskapsmessige periodiseringer kan gjøre det vanskelig å sammenligne resultater mellom selskaper hvis de bruker ulike metoder (selv om IFRS 17 har redusert dette).
- Fokuserer kun på kjernevirksomheten; et selskap kan ha godt underwriting result, men likevel gå med tap totalt på grunn av dårlige investeringer.
Ulemper:
Vanlige misforståelser
1. Underwriting result er det samme som netto resultat. Dette er feil. Netto resultat inkluderer investeringsinntekter, skatt, avskrivninger og andre poster. Underwriting result er kun en del av nettoresultatet. Et selskap kan ha negativt underwriting result, men positivt netto resultat hvis investeringsinntektene er høye nok.
2. Et combined ratio over 100 % betyr at selskapet taper penger totalt. Ikke nødvendigvis. Selv om forsikringsdriften går med tap, kan investeringsinntektene dekke underskuddet. Mange forsikringsselskaper aksepterer et combined ratio over 100 % i perioder med lave renter, fordi de forventer å tjene inn pengene gjennom investeringsavkastning.
3. Underwriting result er lett å beregne selv for et helt selskap. Det er mer komplisert enn det ser ut. Selskaper har mange forsikringstyper og må periodisere premier over tid. I tillegg må erstatninger estimeres før de er endelig oppgjort. Derfor er det best å stole på selskapets offisielle rapportering.
Oppsummering
Underwriting result er et uunnværlig verktøy for investorer som analyserer forsikringsselskaper. Det viser om selskapet tjener penger på selve forsikringsvirksomheten, uavhengig av finansmarkedene. Sammen med combined ratio gir det et klart bilde av risikostyring og prising.
For å bruke nøkkeltallet effektivt bør du se på utviklingen over flere år, sammenligne med konkurrenter, og være oppmerksom på store engangshendelser. Husk at et positivt underwriting result er et kvalitetsstempel, men ikke det eneste du bør vurdere.
I en tid med økende klimaendringer og hyppigere ekstremvær blir underwriting result enda viktigere. Selskaper som klarer å opprettholde lønnsomhet på tross av større skadeutbetalinger, viser sterk risikostyring – noe som ofte belønnes av markedet.