Kort forklart
Underliggende utnyttelsesgrad er et mål på hvor effektivt et selskap bruker sin tilgjengelige kapital eller ressurser til å generere inntekter, justert for engangseffekter og sesongvariasjoner.
Hovedpunkter
- Underliggende utnyttelsesgrad viser den normaliserte effektiviteten i et selskaps kapitalbruk, fri for støy fra engangsposter.
- For finansieringsselskaper som Brage Finans gir den et bedre bilde av den løpende utlånsaktiviteten enn rå utnyttelsesgrad.
- Nøkkeltallet beregnes som gjennomsnittlig utnyttet kapital over en periode delt på tilgjengelig kapital, justert for ekstraordinære hendelser.
- En stabil og moderat høy underliggende utnyttelsesgrad indikerer ofte en sunn forretningsmodell, men for høy kan bety økt risiko.
- Investorer bør sammenligne underliggende utnyttelsesgrad over tid og med konkurrenter for å vurdere ledelsens evne til å allokere kapital.
- Husk at underliggende utnyttelsesgrad ikke sier noe om kvaliteten på utlånene eller fakturaene – kun volumet.
Hva er underliggende utnyttelsesgrad?
Underliggende utnyttelsesgrad er et nøkkeltall som brukes av aksjeinvestorer for å måle hvor effektivt et selskap utnytter sin tilgjengelige kapital eller sine ressurser i den ordinære driften. Ordet «underliggende» betyr at tallet er justert for engangseffekter, sesongsvingninger og andre forhold som kan gi et skjevt bilde av den normale driften. For eksempel kan et finansieringsselskap som Brage Finans ha en rapportert utnyttelsesgrad på 90 prosent i desember på grunn av høy etterspørsel etter billån, men en lavere grad i januar. Den underliggende utnyttelsesgraden vil da være et gjennomsnitt over flere måneder, slik at investoren ser den virkelige trenden.
Nøkkeltallet er særlig relevant for selskaper som driver med utlån, factoring, leasing eller andre former for kredittformidling. I slike virksomheter er kapitalen den viktigste innsatsfaktoren, og evnen til å holde kapitalen i arbeid er avgjørende for lønnsomheten. Underliggende utnyttelsesgrad gir et renere bilde av denne evnen enn den rå utnyttelsesgraden, som kan påvirkes av tilfeldige svingninger i inn- og utbetalinger.
For investorer som analyserer aksjer i finanssektoren, er dette tallet nyttig for å sammenligne selskaper over tid og på tvers av markedet. En stabil underliggende utnyttelsesgrad på 75–85 prosent kan tyde på at selskapet har en god balanse mellom risikotaking og kapitalutnyttelse. Hvis tallet derimot faller over flere kvartaler, kan det være et tegn på at selskapet sliter med å finne lønnsomme utlånsmuligheter.
Forstå underliggende utnyttelsesgrad
For å forstå underliggende utnyttelsesgrad må vi først se på den enkle utnyttelsesgraden. Denne beregnes som utnyttet kapital (for eksempel utestående lån) dividert med tilgjengelig kapital (for eksempel egenkapital og låneopptak). Hvis et selskap har 800 millioner kroner i utestående lån og 1 milliard i tilgjengelig kapital, er utnyttelsesgraden 80 prosent. Men dette tallet kan variere mye fra måned til måned på grunn av store innbetalinger, nye låneopptak eller sesongeffekter.
Den underliggende utnyttelsesgraden fjerner denne støyen ved å bruke glidende gjennomsnitt eller justere for kjente engangsposter. For eksempel kan et selskap som Destek Finans Faktoring oppleve en ekstraordinær stor fakturabetaling i en måned som midlertidig reduserer utnyttet kapital. En investor som kun ser på råtallet, kan tro at selskapet har blitt mindre effektivt, mens den underliggende utnyttelsesgraden viser at den normale driften er uendret.
Det er viktig å merke seg at underliggende utnyttelsesgrad ikke er et standardisert regnskapstall. Selskaper oppgir det sjelden i årsrapporter, men analytikere og investorer kan beregne det selv ved å analysere kvartalsvise data og justere for ekstraordinære poster. For å gjøre dette på en pålitelig måte, bør man ha tilgang til selskapets interne rapportering eller i det minste detaljerte noter i regnskapet.
Hvordan fungerer underliggende utnyttelsesgrad?
Underliggende utnyttelsesgrad fungerer som et filter som skiller den ordinære driften fra støy. Mekanismen er enkel: man tar utgangspunkt i den faktiske utnyttelsesgraden for hver periode (for eksempel hver måned), identifiserer engangshendelser og sesongmønstre, og justerer deretter tallet slik at det reflekterer en normalisert drift.
For et norsk finansieringsselskap som Nordea Finans Norge AS kan sesongvariasjoner være tydelige: høy utlånsaktivitet i forbindelse med bilskiftesesongen om våren og høsten, og lavere aktivitet i sommermånedene. Underliggende utnyttelsesgrad vil da beregnes som et 12-måneders glidende gjennomsnitt, slik at topper og bunner jevnes ut. Alternativt kan man bruke en regresjonsmodell som tar hensyn til historiske mønstre.
Når investoren har beregnet den underliggende utnyttelsesgraden, kan den brukes til å vurdere om selskapet er i stand til å opprettholde eller øke inntjeningen uten å øke risikoen vesentlig. En gradvis økning i underliggende utnyttelsesgrad kan tyde på at selskapet lykkes med å finne nye kunder eller øke markedsandeler. En plutselig nedgang kan derimot signalisere at konkurransen har blitt tøffere, eller at selskapet har strammet inn kredittpolitikken.
Historisk bakgrunn
Begrepet underliggende utnyttelsesgrad har vokst frem i kjølvannet av finanskrisen i 2008–2009. Før krisen fokuserte investorer ofte på rå volummål som totalt utlån eller omsetning. Etter krisen ble det tydelig at mange finansselskaper hadde rapportert høye utnyttelsesgrader som i realiteten var kunstig oppblåst av engangstransaksjoner eller aggressive regnskapsføringer. Dette førte til et ønske om mer robuste og normaliserte nøkkeltall.
I Norge har interessen for underliggende utnyttelsesgrad økt i takt med veksten i spesialiserte finansieringsselskaper som Brage Finans og Avida Finans AB. Disse selskapene opererer i nisjer som billån, forbrukslån og factoring, hvor kapitalutnyttelsen varierer mye over året. Analytikere i meglerhus som ABG Sundal Collier og DNB Markets har begynt å inkludere justerte utnyttelsesgrader i sine analyser for å gi et mer rettferdig bilde av selskapenes underliggende drift.
Selv om begrepet fortsatt ikke er like utbredt som andre nøkkeltall som egenkapitalavkastning eller resultat per aksje, har det blitt et viktig verktøy for investorer som ønsker å forstå den virkelige effektiviteten i kapitalintensive virksomheter. I takt med at flere norske finansselskaper børsnoteres eller utsteder obligasjoner, vil trolig underliggende utnyttelsesgrad bli en stadig mer vanlig del av investeringsvokabularet.
Praktisk eksempel
La oss ta et tenkt norsk faktorselskap, Norsk Faktorering AS, som har en tilgjengelig kapital på 500 millioner kroner. Selskapet kjøper fakturaer fra andre bedrifter og forskutterer penger mot disse. Tabellen nedenfor viser utnyttet kapital (utestående fakturakjøp) for hver måned i 2024, samt den rå utnyttelsesgraden.
| Måned | Utnyttet kapital (mill. kr) | Rå utnyttelsesgrad (%) | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Januar | 380 | 76 % | Normal måned |
| Februar | 390 | 78 % | Normal måned |
| Mars | 410 | 82 % | Litt høyere aktivitet |
| April | 350 | 70 % | Stor innbetaling fra én kunde |
| Mai | 400 | 80 % | Normal måned |
| Juni | 420 | 84 % | Høysesong for faktoring |
| Juli | 370 | 74 % | Feriemåned, lavere aktivitet |
| August | 390 | 78 % | Normal måned |
| September | 430 | 86 % | Høysesong fortsetter |
| Oktober | 400 | 80 % | Normal måned |
| November | 410 | 82 % | Normal måned |
| Desember | 440 | 88 % | Ekstra høy pga. julehandel |
- Justert utnyttet kapital i april: 350 + 40 = 390 mill. kr (78 %)
- Justert utnyttet kapital i desember: 440 – 20 = 420 mill. kr (84 %)
En investor som ser på Norsk Faktorering AS vil kunne bruke dette tallet til å vurdere om selskapet holder en jevn og bærekraftig kapitalutnyttelse. Hvis den underliggende utnyttelsesgraden over tid øker mot 85–90 prosent, kan det være et tegn på at selskapet tar mer risiko eller at markedet vokser. En nedgang mot 70 prosent kan derimot indikere at selskapet har problemer med å finne lønnsomme fakturaer å kjøpe.
Fordeler og ulemper
Fordelene med underliggende utnyttelsesgrad er flere. For det første gir den et mer realistisk bilde av selskapets operative effektivitet, fordi den fjerner tilfeldige svingninger. For det andre gjør den det lettere å sammenligne selskaper over tid og på tvers av bransjer, siden normaliseringen reduserer støy. For det tredje kan den avsløre trender som ellers ville vært skjult av engangshendelser – for eksempel en gradvis nedgang i kapitalutnyttelsen som skyldes økt konkurranse.
Ulempene er også viktige å kjenne til. For det første krever beregningen av underliggende utnyttelsesgrad god innsikt i selskapets drift og regnskap. Uten tilgang til interne data kan justeringene bli spekulative. For det andre kan ulike analytikere komme frem til forskjellige underliggende tall, avhengig av hva de anser som engangseffekter. Dette svekker sammenlignbarheten. For det tredje fanger ikke underliggende utnyttelsesgrad opp kvaliteten på utlånene eller fakturaene. Et selskap kan ha høy utnyttelsesgrad, men samtidig ha stor andel misligholdte lån, noe som vil gi et falskt inntrykk av sunn drift.
Til slutt bør investorer være oppmerksomme på at underliggende utnyttelsesgrad ikke er et mål på lønnsomhet. Et selskap kan ha høy kapitalutnyttelse, men likevel tjene lite penger hvis marginene er lave. Derfor bør tallet alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall som rentenetto, resultatgrad og tapsavsetninger.
Vanlige misforståelser
En vanlig misforståelse er at høy underliggende utnyttelsesgrad alltid er bra. I virkeligheten kan en for høy grad bety at selskapet har lite slakk i kapitalbasen, noe som øker risikoen ved uventede tap eller fall i etterspørselen. For eksempel kan et factorselskap med 95 prosent utnyttelse stå i fare for å måtte avvise nye kunder eller ta opp dyr kortsiktig gjeld hvis en stor kunde betaler sent.
En annen misforståelse er at underliggende utnyttelsesgrad er det samme som rapportert utnyttelsesgrad. Som vi har sett, er forskjellen nettopp justeringene for engangseffekter. Investorer som kun ser på råtallet, kan bli lurt av sesongsvingninger eller ekstraordinære hendelser. Det er derfor viktig å alltid spørre seg: «Hva er det underliggende bildet?»
En tredje misforståelse er at underliggende utnyttelsesgrad kan beregnes presist uten innsidekunnskap. Selv om man kan gjøre grove anslag basert på offentlig tilgjengelige kvartalsrapporter, vil nøyaktigheten være begrenset. Selskaper oppgir sjelden detaljerte månedstall eller årsakene til svingninger. Derfor bør investorer være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner basert på egne beregninger alene.
Oppsummering
Underliggende utnyttelsesgrad er et nyttig verktøy for aksjeinvestorer som ønsker å forstå hvor effektivt et selskap utnytter kapitalen sin over tid, uten å bli forstyrret av engangshendelser og sesongvariasjoner. Nøkkeltallet er spesielt relevant for finansieringsselskaper som Brage Finans, Nordea Finans Norge og Destek Finans Faktoring, hvor kapitalutnyttelsen er avgjørende for inntjeningen.
For å bruke tallet i praksis bør investorer samle inn historiske data, identifisere mønstre og justere for ekstraordinære poster. Selv om beregningen krever noe arbeid, gir den et mer pålitelig bilde av selskapets underliggende drift enn rå utnyttelsesgrad. Husk å kombinere tallet med andre nøkkeltall som lønnsomhet og risikomål for å få en helhetlig vurdering.
Underliggende utnyttelsesgrad er ikke et mirakelmiddel, men det kan hjelpe deg som investor å unngå å ta beslutninger basert på midlertidige svingninger. Ved å fokusere på den normaliserte utnyttelsen, får du et bedre grunnlag for å vurdere selskapets fremtidige inntjeningspotensial.
Formel
Eksempel på Underliggende utnyttelsesgrad
Se tabell og utregning i 'Praktisk eksempel' ovenfor. For Norsk Faktorering AS ble underliggende utnyttelsesgrad beregnet til omtrent 80,2 prosent etter justering for engangseffekter i april og desember.
Grafer og nøkkelfakta
Sammenligning av rå og underliggende utnyttelsesgrad over 12 måneder
Vis data
| Rå utnyttelsesgrad | Underliggende utnyttelsesgrad (justert) | |
|---|---|---|
| Jan | 76 | 76 |
| Feb | 78 | 78 |
| Mar | 82 | 82 |
| Apr | 70 | 78 |
| Mai | 80 | 80 |
| Jun | 84 | 84 |
| Jul | 74 | 74 |
| Aug | 78 | 78 |
| Sep | 86 | 86 |
| Okt | 80 | 80 |
| Nov | 82 | 82 |
| Des | 88 | 84 |
FAQ
Hvordan skiller underliggende utnyttelsesgrad seg fra vanlig utnyttelsesgrad?
Vanlig utnyttelsesgrad beregnes direkte fra rapporterte tall i en gitt periode, mens underliggende utnyttelsesgrad justeres for engangseffekter og sesongvariasjoner for å vise et mer stabilt bilde av den normale driften.
Kan underliggende utnyttelsesgrad brukes for alle typer selskaper?
Nøkkeltallet er mest relevant for kapitalintensive virksomheter som banker, finansieringsselskaper og factorselskaper. For varehandel eller teknologiselskaper med lite kapitalbinding er andre mål ofte mer nyttige.
Hvor ofte bør jeg beregne underliggende utnyttelsesgrad?
Det anbefales å beregne den på måneds- eller kvartalsbasis for å fange opp trender. For langsiktige investorer kan årlige beregninger være tilstrekkelig, men da mister man muligheten til å se sesongmønstre.
Er høy underliggende utnyttelsesgrad alltid et godt tegn?
Ikke nødvendigvis. En svært høy grad kan bety at selskapet har liten buffer for uventede tap eller svingninger i etterspørselen. Det optimale nivået varierer mellom bransjer og selskaper.
Kilder
Kildene gir eksempler på finansieringsselskaper der underliggende utnyttelsesgrad er relevant. Begrepet er ikke standardisert i norsk regnskapsrapportering, men brukes av analytikere. Engelsk alias: 'normalized utilization rate' eller 'underlying asset utilization rate'.
Kommentarer
Tips: Forslag til forbedringer kan automatisk oppdatere artikkelen (kun svar på hovedtråd).
Ingen kommentarer ennå.