Hva er underliggende tapsavsetninger?

Underliggende tapsavsetninger er et justert mål på bankenes avsetninger for forventede tap på utlån. Bankene må hvert kvartal regnskapsføre tapsavsetninger i henhold til IFRS 9, som krever at de beregner forventede tap over lånets levetid. Men disse rapporterte tallene kan bli påvirket av store enkelthendelser – for eksempel en konkurs hos en stor bedriftskunde – som gir et ekstraordinært høyt tap i ett kvartal. Underliggende tapsavsetninger fjerner slike engangseffekter og viser i stedet det normaliserte tapsnivået.

For en investor som analyserer bankaksjer, er det underliggende tallet ofte mer nyttig enn det rapporterte. Det gir et bilde av den underliggende kredittkvaliteten i bankens utlånsportefølje, uavhengig av tilfeldige svingninger. Dermed kan du lettere se om bankens tapsutvikling er stabil, økende eller avtagende over tid.

I praksis oppgir mange norske banker både rapporterte og underliggende tapsavsetninger i sine kvartalspresentasjoner. For eksempel skriver DNB i sine rapporter at 'underliggende tapsavsetninger ekskluderer effekten av større enkeltengasjementer og modelljusteringer'. Dette gjør det enklere for analytikere og investorer å sammenligne bankens resultater på tvers av kvartaler.

Forstå underliggende tapsavsetninger

For å forstå underliggende tapsavsetninger må du først vite hvordan bankene beregner vanlige tapsavsetninger. Etter IFRS 9 deler bankene utlånene inn i tre stadier: stadie 1 (lav kredittrisiko), stadie 2 (betydelig økt risiko) og stadie 3 (mislighold). Forventede tap beregnes som sannsynlighet for mislighold (PD) multiplisert med tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD).

Rapporterte tapsavsetninger kan svinge kraftig fordi PD og LGD endrer seg med konjunkturene, og fordi store enkeltengasjementer kan gi store utslag. Underliggende tapsavsetninger jevner ut disse svingningene. Banken kan for eksempel bruke en gjennomsnittlig PD over en konjunktursyklus, eller ekskludere engangseffekter fra konkurser og modellendringer.

Det er viktig å merke seg at underliggende tapsavsetninger ikke er et regnskapsmessig krav – det er et frivillig tilleggsinformasjon som bankene gir for å øke gjennomsiktigheten. Derfor kan metodene variere mellom banker. Noen banker justerer bare for store enkeltengasjementer, mens andre også fjerner effekten av endringer i makroøkonomiske scenarier. Som investor bør du derfor alltid lese fotnotene i rapporten for å forstå hva som er justert.

Hvordan fungerer underliggende tapsavsetninger?

Underliggende tapsavsetninger fungerer som et supplement til de regnskapspliktige tapsavsetningene. Bankene starter med de rapporterte tallene, identifiserer engangsposter og trekker dem fra (eller legger dem til) for å få et normalisert nivå. Vanlige justeringer inkluderer:

  • Store enkeltkonkurser: Hvis en stor bedriftskunde går konkurs, øker tapsavsetningene kraftig i det kvartalet. Underliggende tall ekskluderer dette engangstapet og viser i stedet et gjennomsnittlig tapsnivå.
  • Modellendringer: Når banken oppdaterer sine modeller for beregning av forventede tap, kan det gi et hopp i avsetningene. Slike endringer justeres bort.
  • Makroøkonomiske scenarioer: IFRS 9 krever at bankene vekter flere scenarioer (base, optimistisk, pessimistisk). Hvis vektingen endres, kan det påvirke avsetningene. Underliggende tall kan bruke en fast vekting.
  • Beregningen kan illustreres med en enkel formel:

    Underliggende tapsavsetninger = Rapporterte tapsavsetninger – Engangseffekter ± Justeringer for modellendringer

    Det finnes ingen standardisert formel, så hver bank utvikler sin egen metode. For eksempel kan en bank si at underliggende tapsavsetninger er basert på en gjennomsnittlig tapsprosent de siste fem årene, justert for dagens porteføljesammensetning.

    Historisk bakgrunn

    Før finanskrisen i 2008 brukte bankene en 'incurred loss'-modell, der de først bokførte tap når en faktisk tapshendelse inntraff. Dette førte til at tapsavsetningene kom for sent og var for lave i gode tider. Etter krisen innførte regnskapsstandardene IFRS 9 (fra 2018) en 'expected loss'-modell, som krever at bankene avsetter for forventede tap gjennom hele lånets levetid.

    IFRS 9 gjorde tapsavsetningene mer fremoverskuende, men også mer volatile fordi de er følsomme for endringer i makroøkonomien. Norske banker opplevde for eksempel store svingninger under pandemien i 2020, da tapsavsetningene først steg kraftig og deretter falt da økonomien kom seg raskere enn ventet.

    For å hjelpe investorer med å se gjennom denne volatiliteten begynte flere norske banker å rapportere underliggende tapsavsetninger. DNB var tidlig ute, og i dag oppgir de fleste større bankene slike tall. Finanstilsynet har også oppfordret til økt åpenhet rundt tapsavsetninger, noe som har bidratt til at underliggende tall nå er en standard del av bankenes kvartalsrapporter.

    Praktisk eksempel

    La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med en norsk sparebank. Banken har en utlånsportefølje på 50 milliarder kroner. I fjerde kvartal 2024 rapporterer den tapsavsetninger på 150 millioner kroner. Årsaken er at en stor bedriftskunde – en mellomstor byggentreprenør – gikk konkurs, noe som alene utgjorde 80 millioner kroner i tap. Uten denne hendelsen ville tapsavsetningene vært 70 millioner kroner.

    Banken oppgir derfor underliggende tapsavsetninger på 70 millioner kroner. Dette tallet gir et bedre bilde av den normale tapsutviklingen i porteføljen. Hvis du som investor bare så på de rapporterte 150 millionene, kunne du tro at banken var i store problemer. Men det underliggende tallet viser at kjernevirksomheten har en stabil og lav tapsprosent.

    KvartalRapporterte tapsavsetninger (mill. NOK)Underliggende tapsavsetninger (mill. NOK)Kommentar
    Q4 202415070Stor konkurs på 80 mill.
    Q3 20246565Ingen engangshendelser
    Q2 20249075Modelljustering ga 15 mill.
    Q1 20246060Normalt kvartal
    Tabellen viser hvordan underliggende tall er mer stabile og lettere å sammenligne over tid. For Q4 2024 er underliggende 70 millioner, mens rapportert er 150 millioner. Uten justeringen ville du sett en kunstig topp.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Gir et mer stabilt bilde av tapsutviklingen, noe som gjør det lettere å analysere trender.
  • Hjelper investorer med å skille mellom engangshendelser og underliggende kredittkvalitet.
  • Øker gjennomsiktigheten og tilliten til bankens rapportering.
  • Gjør det mulig å sammenligne banker over tid, selv om de har ulike engangshendelser.
  • Ulemper:

  • Justeringene er subjektive og kan variere mellom banker, noe som svekker sammenlignbarheten.
  • Bankene kan ha insentiver til å justere i en retning som fremstiller dem i et bedre lys.
  • Underliggende tall er ikke regnskapspliktige, så de må tolkes med forsiktighet.
  • Noen engangshendelser kan være signal om en trend – ved å justere dem bort kan man overse tidlige varsler om økende risiko.
For en investor er det derfor viktig å både se på rapporterte og underliggende tall, og å forstå hvilke justeringer som er gjort. Les alltid bankens beskrivelse av metodikken i kvartalsrapporten.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Underliggende tapsavsetninger er alltid lavere enn rapporterte. Dette er ikke sant. Hvis et kvartal har uvanlig lave tap – for eksempel fordi en stor kunde betalte inn et misligholdt lån – kan rapporterte avsetninger være lave. Banken kan da justere opp til et mer normalt nivå, slik at underliggende blir høyere.

Misforståelse 2: Underliggende tapsavsetninger er det samme som gjennomsnittlige tapsavsetninger. Gjennomsnittet over flere kvartaler er en måte å beregne underliggende på, men mange banker bruker mer sofistikerte metoder som tar hensyn til porteføljesammensetning og makroforhold.

Misforståelse 3: Man kan ignorere rapporterte tall og bare se på underliggende. Rapporterte tall er regnskapsmessig korrekte og viser faktiske avsetninger. Underliggende er et analyseverktøy. Begge har sin verdi. Rapporterte tall fanger opp plutselige endringer som kan være viktige signaler.

Misforståelse 4: Alle banker beregner underliggende på samme måte. Det finnes ingen standard. En bank kan justere for store enkeltengasjementer, en annen også for modellendringer, og en tredje for makroeffekter. Sjekk alltid metodikken.

Oppsummering

Underliggende tapsavsetninger er et verdifullt verktøy for investorer som vil forstå bankenes reelle kredittkvalitet. Ved å fjerne støy fra engangshendelser gir de et klarere bilde av den underliggende trenden. Samtidig krever de en kritisk tilnærming – du må sette deg inn i bankens justeringsmetoder og ikke stole blindt på tallet.

For norske bankaksjer er underliggende tapsavsetninger ofte en sentral del av analysen. Se etter dem i kvartalsrapportene, sammenlign over tid, og bruk dem sammen med andre nøkkeltall som rentenetto og kostnadsprosent. Da får du et mer helhetlig bilde av bankens lønnsomhet og risiko.

Husk at ingen enkeltindikator gir hele sannheten. Underliggende tapsavsetninger er et supplement, ikke en erstatning, for rapporterte tall. Bruk dem med omhu.