Hva er underliggende ordrereserve? - Forklaring og eksempler

Hva er underliggende ordrereserve?

Underliggende ordrereserve er et justert mål på selskapets ordrereserve (order backlog) som tar bort effekten av uvanlige eller engangspregede hendelser. Hensikten er å gi et bilde av den løpende, normale utviklingen i kontraktsfestede leveranser som gjenstår. Mens den rapporterte ordrereserven inkluderer alle inngåtte kontrakter, kan underliggende ordrereserve ekskludere for eksempel store enkeltkontrakter som er vesentlig større enn selskapets normale ordrevolum, eller kontrakter som er av en slik art at de ikke gjenspeiler den underliggende driften.

Begrepet er særlig relevant i kapitalintensive næringer som oljeservice, forsvarsindustri, skipsbygging og anleggsvirksomhet, hvor enkeltkontrakter kan utgjøre en svært stor andel av omsetningen. For investorer som ønsker å vurdere selskapets framtidige inntjening og kapasitetsutnyttelse, kan den rapporterte ordrereserven gi et forvrengt bilde. Underliggende ordrereserve bidrar til å jevne ut svingningene og gjøre sammenligninger over tid mer meningsfylte.

Det er viktig å merke seg at underliggende ordrereserve ikke er et regnskapsmessig krav i IFRS eller norsk GAAP. Selskapene velger selv om de vil opplyse om dette tallet, og definisjonen kan variere. Derfor bør investorer alltid lese fotnotene i kvartalsrapportene for å forstå hva som er justert bort. En vanlig justering er å ekskludere kontrakter som er betinget av endelig godkjenning, eller som har usikker tidfesting.

Forstå underliggende ordrereserve

For å forstå underliggende ordrereserve må man først ha et klart bilde av hva ordrereserve er. Ordrereserve er verdien av alle kontrakter selskapet har inngått, men som ennå ikke er levert eller fakturert. Denne beholdningen gir en indikasjon på framtidig inntjening i de kommende kvartalene. Men ordrereserven kan svinge kraftig fra kvartal til kvartal på grunn av store enkeltkontrakter, valutaeffekter eller oppkjøp/salg av virksomheter.

Underliggende ordrereserve forsøker å korrigere for slike støyende elementer. Tenk deg et norsk ingeniørselskap som normalt vinner kontrakter på 50–100 millioner kroner per kvartal. Hvis de plutselig vinner en kontrakt på 2 milliarder kroner, vil den rapporterte ordrereserven hoppe dramatisk. Men dette gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av den underliggende aktiviteten i selskapet, spesielt hvis den store kontrakten strekker seg over flere år. Ved å se på underliggende ordrereserve uten denne gigantkontrakten, får man et bedre inntrykk av den normale ordretilgangen.

Investorer bruker underliggende ordrereserve for å vurdere trender i etterspørselen etter selskapets produkter og tjenester. Hvis den underliggende ordrereserven vokser jevnt over tid, tyder det på en sunn underliggende drift. Hvis den derimot faller mens den rapporterte ordrereserven er stabil på grunn av noen få store kontrakter, kan det være et faresignal. Det er også vanlig å sammenligne underliggende ordrereserve med selskapets omsetning for å beregne dekningsgraden for framtidige kvartaler.

Hvordan fungerer underliggende ordrereserve?

Underliggende ordrereserve fungerer som et supplement til den rapporterte ordrereserven. Selskapet starter med den totale ordrereserven ved kvartalsslutt, slik den framgår av balansen (eller i notene). Deretter trekker man fra eller legger til poster som ikke anses som representative for den normale driften. Typiske justeringer inkluderer:

• Store enkeltkontrakter over en viss terskelverdi (for eksempel kontrakter som utgjør mer enn 10 % av ordrereserven).
• Kontrakter som er betinget av myndighetsgodkjenning eller finansiering.
• Valutaeffekter som skyldes svingninger i kursen på utenlandsk valuta.
• Effekter av oppkjøp eller salg av forretningsområder.
• Kontrakter med svært lang leveringstid (over 5 år) der usikkerheten er høy.

Resultatet er et justert tall som selskapet presenterer som underliggende ordrereserve. Noen selskaper kaller det også «justert ordrereserve» eller «normalisert ordrereserve». Det er viktig å være oppmerksom på at justeringene er skjønnsmessige, og at to selskaper i samme bransje kan definere underliggende ordrereserve forskjellig.

Et praktisk eksempel: Aker Solutions rapporterte i 2023 en ordrereserve på 45 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal. Samtidig opplyste de om en underliggende ordrereserve på 38 milliarder kroner. Differansen på 7 milliarder skyldtes hovedsakelig en stor kontrakt med et oljeselskap som var avhengig av endelig investeringsbeslutning. Ved å ekskludere denne kontrakten fikk investorene et klarere bilde av den løpende ordretilgangen.

Historisk bakgrunn

Begrepet underliggende ordrereserve har vokst fram i takt med at investorer har blitt mer oppmerksomme på kvaliteten i selskapers rapportering. På 1990-tallet og tidlig 2000-tall var det vanlig å kun rapportere den samlede ordrereserven. Men etter hvert som selskaper i sykliske næringer som oljeservice og forsvarsindustri fikk stadig større enkeltkontrakter, ble det tydelig at den rapporterte ordrereserven ga et misvisende bilde av den underliggende utviklingen.

I Norge var det særlig i forbindelse med oppgangen i oljesektoren på 2000-tallet at analytikere begynte å etterspørre justerte tall. Store kontrakter som Johan Sverdrup-utbyggingen (2015) og senere havvindprosjekter førte til store hopp i ordrereserven til selskaper som Kværner (nå Aker Solutions) og Subsea 7. Analytikere fant det vanskelig å sammenligne kvartalene når slike megakontrakter inngikk. Dermed begynte flere selskaper å frivillig rapportere underliggende ordrereserve.

I dag er det en etablert praksis i flere bransjer, men det er fortsatt ikke et standardisert nøkkeltall. Oslo Børs har ikke egne regler for dette, men selskaper som ønsker å gi et rettferdig bilde av utviklingen, velger ofte å opplyse om underliggende ordrereserve i kvartalspresentasjonene. Historisk sett har selskaper med høy grad av prosjektvirksomhet vært tidlig ute med slik rapportering, mens mer standardiserte industribedrifter sjeldnere bruker begrepet.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i et fiktivt norsk selskap, «NorWind AS», som leverer komponenter til havvindmøller. Selskapet rapporterer følgende tall for 2024:

Kvartal	Rapportert ordrereserve (mill. NOK)	Underliggende ordrereserve (mill. NOK)	Kommentar
Q1	1 200	1 100	Normal drift
Q2	1 300	1 150	Økning i småordre
Q3	3 500	1 200	Stor kontrakt på 2 300 mill. inngått
Q4	3 200	1 250	Delvis utført stor kontrakt

I Q3 ser vi et hopp i rapportert ordrereserve fra 1 300 til 3 500 millioner kroner på grunn av en enkeltkontrakt på 2 300 millioner. Den underliggende ordrereserven stiger bare fra 1 150 til 1 200, noe som indikerer at den normale ordretilgangen er stabil. Uten denne justeringen kunne en investor ha trodd at selskapet opplevde en eksplosiv vekst i etterspørselen, mens realiteten var at én stor kontrakt forvrengte bildet.

Ved å følge den underliggende ordrereserven over flere kvartaler, ser investoren at NorWind har en jevn, men moderat vekst. Den store kontrakten vil bidra til inntekter i flere år framover, men den sier lite om evnen til å tiltrekke seg nye kunder i det daglige. Dette eksemplet viser hvorfor underliggende ordrereserve er et nyttig verktøy for å vurdere selskapets underliggende helse.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer stabilt og sammenlignbart bilde av ordreutviklingen over tid.
• Hjelper investorer å skille mellom engangshendelser og normal drift.
• Kan avdekke underliggende trender som ellers ville blitt overskygget av store kontrakter.
• Øker gjennomsiktigheten i rapporteringen, spesielt i prosjektbaserte bransjer.

Ulemper:

• Ikke standardisert – hvert selskap kan definere «underliggende» forskjellig, noe som gjør sammenligning på tvers av selskaper vanskelig.
• Krever at investoren setter seg inn i selskapets justeringsprinsipper, ellers kan tallet misforstås.
• Kan brukes av selskaper til å «pynte» på bildet ved å ekskludere uønskede kontrakter.
• Gir ikke et fullstendig bilde av framtidig inntjening, fordi også de store kontraktene bidrar til omsetning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underliggende ordrereserve alltid er lavere enn den rapporterte. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Hvis selskapet har hatt uvanlig mange kanselleringer av kontrakter, eller hvis de har solgt en virksomhet, kan den underliggende ordrereserven faktisk være høyere enn den rapporterte. Justeringene kan gå begge veier.

En annen misforståelse er at underliggende ordrereserve er et mer «riktig» mål på framtidig inntjening. Det er ikke sant – de store kontraktene som er justert bort, vil også generere inntekter. Underliggende ordrereserve er først og fremst et verktøy for å forstå den løpende ordretilgangen, ikke en erstatning for ordinær ordrereserve i inntjeningsestimater.

Noen investorer tror også at underliggende ordrereserve er et offisielt regnskapstall som er revidert. Det er sjelden tilfelle. De fleste selskaper presenterer dette som et supplement i kvartalspresentasjoner eller i ledelsens gjennomgang, og det er sjelden underlagt revisjon. Derfor bør man være kritisk til hvordan tallet er beregnet og om det er konsistent over tid.

Oppsummering

Underliggende ordrereserve er et nyttig, men ikke-standardisert nøkkeltall som hjelper investorer å se bort fra støy i ordrereserven. Ved å justere for store enkeltkontrakter, valutaeffekter og andre uvanlige poster, får man et bedre bilde av den normale utviklingen i kontraktsfestede leveranser. Dette er spesielt relevant for norske industriselskaper som opererer i prosjektbaserte markeder.

For å bruke tallet riktig, må investoren sette seg inn i selskapets definisjon av underliggende ordrereserve og følge med på endringer i justeringspraksis. Det anbefales å sammenligne både rapportert og underliggende ordrereserve over flere kvartaler, og å kombinere dette med andre nøkkeltall som ordreinngang og omsetning.

Husk at underliggende ordrereserve ikke er en fasit på framtidig inntjening, men et supplement for å forstå trender. Med riktig bruk kan det være et verdifullt verktøy i aksjeanalysen, spesielt når man vurderer selskaper med store og uregelmessige kontrakter.