Underliggende netto renteinntekter – forklaring for investorer

Hva er underliggende netto renteinntekter?

Underliggende netto renteinntekter er en justert versjon av en banks rapporterte netto renteinntekter. Netto renteinntekter er differansen mellom renteinntekter (for eksempel fra utlån til kunder) og rentekostnader (for eksempel på innskudd og obligasjonsgjeld). Banker rapporterer dette tallet kvartalsvis i sine regnskaper, men tallet kan påvirkes av engangsposter som salg av porteføljer, oppkjøp, nedskrivninger eller andre uregelmessige hendelser.

For å gi et mer sammenlignbart bilde av den løpende driften, beregner bankene selv eller analytikere et underliggende tall. Dette tallet ekskluderer effekter som ikke forventes å gjenta seg i normal drift. For eksempel kan et salg av en stor obligasjonsportefølje gi en engangsgevinst som øker de rapporterte renteinntektene, men dette er ikke noe banken kan regne med hvert kvartal. Underliggende netto renteinntekter tar ut en slik gevinst.

I praksis er underliggende netto renteinntekter et av de mest sentrale nøkkeltallene i bankanalyse. Det ligger til grunn for beregning av renteresultatet, som igjen påvirker bankens evne til å betale utbytte og opprettholde soliditeten. For investorer som følger norske banker som DNB, Sparebank 1-gruppen eller Nordea (i Norge), er dette tallet ofte mer relevant enn det rapporterte tallet.

Forstå underliggende netto renteinntekter

For å forstå begrepet må man først skille mellom rapporterte netto renteinntekter (slik de står i resultatregnskapet) og underliggende netto renteinntekter. Rapporterte tall inkluderer alle inntekter og kostnader i perioden, uansett om de er av engangskarakter eller ikke. Underliggende tall er en ledelses- eller analytikerjustering som søker å vise hva som er 'normal' drift.

Typiske justeringer omfatter: gevinster eller tap ved salg av verdipapirer, nedskrivninger på utlån som er ekstraordinære, inntekter fra oppkjøp eller salg av virksomheter, samt effekter av endringer i regnskapsstandarder. For eksempel kan en norsk bank som selger en portefølje av forretningseiendommer få en engangsinntekt på 200 millioner kroner. Denne inntekten vil inngå i rapporterte netto renteinntekter, men den underliggende justeringen vil trekke den ut.

Det er viktig å merke seg at justeringene ikke er standardiserte. Hver bank kan ha sin egen definisjon av hva som er 'underliggende'. Derfor bør investorer alltid lese noteopplysningene i regnskapet for å forstå hvilke poster som er justert. I norsk sammenheng følger de fleste større banker retningslinjene fra Norsk regnskapsstiftelse, men det er rom for skjønn.

Hvordan fungerer underliggende netto renteinntekter?

Beregningen av underliggende netto renteinntekter starter med de rapporterte netto renteinntektene. Deretter identifiseres og trekkes ut engangsposter og uregelmessige poster. Resultatet er et justert tall som bedre gjenspeiler den løpende rentemarginen.

Formelen kan uttrykkes slik:

Underliggende netto renteinntekter = Rapporterte netto renteinntekter – Engangseffekter – Ikke-gjentakende poster

Hvor:

• Rapporterte netto renteinntekter: Rentenetto slik den fremkommer i resultatregnskapet.
• Engangseffekter: Gevinster/tap ved salg av finansielle instrumenter, oppkjøpsrelaterte inntekter, ekstraordinære nedskrivninger.
• Ikke-gjentakende poster: Inntekter fra engangstransaksjoner som ikke er del av kjernevirksomheten.

I praksis presenteres ofte underliggende netto renteinntekter i kvartalsrapportene som en egen linje eller i en note. For eksempel kan DNB i sin kvartalsrapport for Q2 2024 vise rapporterte netto renteinntekter på 12,5 milliarder kroner, men underliggende på 12,1 milliarder etter å ha trukket ut en engangsgevinst på 0,4 milliarder fra salg av en aksjepost.

Tabellen under viser et tenkt eksempel for en norsk sparebank:

Post (i mill. NOK)	Rapportert	Justering	Underliggende
Netto renteinntekter	1 200
Salgsgevinst obligasjoner		-150
Ekstraordinær nedskrivning		+50
Sum justeringer		-100
Underliggende netto renteinntekter			1 100

Her er det rapporterte tallet 1 200 mill., men etter justering for en salgsgevinst på 150 mill. (som trekkes ut) og en ekstraordinær nedskrivning på 50 mill. (som legges tilbake fordi den ikke er normal), blir underliggende 1 100 mill.

Historisk bakgrunn

Begrepet underliggende netto renteinntekter ble mer vanlig i norsk bankanalyse etter finanskrisen i 2008–2009. Før krisen var bankenes regnskaper relativt stabile, og forskjellen mellom rapporterte og underliggende tall var ofte liten. Etter krisen økte forekomsten av engangsposter som nedskrivninger, salg av porteføljer og omstruktureringer.

I Norge var det særlig i årene 2010–2015 at flere banker begynte å rapportere justerte nøkkeltall. Dette skjedde i kjølvannet av at Norsk regnskapsstiftelse og Finanstilsynet oppfordret til økt transparens. Samtidig ble investorer mer kravstore og ønsket å se 'gjennom' engangseffektene for å vurdere den underliggende inntjeningsevnen.

I dag er underliggende netto renteinntekter en standard del av bankenes kvartalspresentasjoner. For eksempel i DNB, Sparebanken Sør og Sparebanken Vest presenteres dette tallet ofte som et av de første nøkkeltallene. Utviklingen har også blitt påvirket av internasjonal praksis, deriblant fra europeiske tilsynsmyndigheter som EBA (European Banking Authority) som anbefaler harmoniserte definisjoner av justerte resultatmål.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel fra en norsk sparebank, 'Sparebanken Fjord'. I første kvartal 2024 rapporterer banken netto renteinntekter på 850 millioner kroner. I notene fremgår det at banken i samme kvartal solgte en portefølje av næringslivsobligasjoner med en gevinst på 120 millioner kroner. I tillegg hadde banken en ekstraordinær nedskrivning på et stort engasjement på 40 millioner kroner.

For å finne underliggende netto renteinntekter gjør analytikeren følgende:

• Start med rapportert: 850 mill.
• Trekk fra salgsgevinsten (engangspost): -120 mill.
• Legg tilbake den ekstraordinære nedskrivningen (ikke gjentakende): +40 mill.
• Underliggende netto renteinntekter = 850 - 120 + 40 = 770 mill.

Dette justerte tallet på 770 mill. er lavere enn det rapporterte, men det gir et mer realistisk bilde av hva banken kan forvente i normal drift. Hvis investoren kun så på rapportert tall, kunne man tro at inntjeningen var høyere enn den egentlig er.

Et annet eksempel: I en periode med lav rente (som 2020–2021) hadde mange norske banker pressede marginer. Da kunne et salg av en verdipapirportefølje gi et kunstig løft i rapporterte netto renteinntekter. Underliggende tall ville da avsløre at kjernevirksomheten (utlån til bolig og næring) faktisk ga lavere inntekter.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer stabilt og sammenlignbart bilde av bankens løpende lønnsomhet over tid.
• Hjelper investorer å skille mellom engangshendelser og normal drift.
• Reduserer støy i regnskapet, spesielt i kvartaler med store transaksjoner.
• Brukes ofte som grunnlag for verdsettelse, for eksempel i P/E-beregninger basert på justert resultat.

Ulemper:

• Justeringene er subjektive og kan variere mellom banker. Det kan være vanskelig å sammenligne på tvers av banker med ulike definisjoner.
• Noen banker kan bruke justeringer for å pynte på bildet (såkalt 'earnings management').
• Krever at investoren setter seg inn i notene for å forstå hva som er justert.
• Underliggende tall er ikke et offisielt regnskapskrav, men en tilleggsinformasjon som banken selv velger å presentere.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underliggende netto renteinntekter alltid er lavere enn rapporterte. Det stemmer ikke. Hvis banken har hatt ekstraordinære kostnader (for eksempel store nedskrivninger), kan underliggende tallet være høyere fordi disse kostnadene justeres bort.

En annen misforståelse er at underliggende tall er 'det sanne' resultatet. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Justeringene er basert på ledelsens skjønn, og det kan være uenighet om hva som er engangsposter. For eksempel kan en bank velge å justere bort kostnader knyttet til en større omstilling, mens analytikere mener at slike kostnader er en del av normal drift.

Noen investorer tror også at underliggende netto renteinntekter er det samme som 'justert resultat'. Det er ikke korrekt. Justert resultat omfatter også andre inntekter og kostnader (som provisionsinntekter og driftskostnader). Underliggende netto renteinntekter er kun en del av justeringen, men er ofte den viktigste komponenten.

Til slutt: Underliggende netto renteinntekter må ikke forveksles med 'netto renteinntekter fra kjernevirksomhet'. Sistnevnte kan være en snevrere definisjon som kun inkluderer renter fra utlån og innskudd, mens underliggende ofte også inkluderer renteinntekter fra andre finansielle instrumenter som obligasjoner, men justert for engangseffekter.

Oppsummering

Underliggende netto renteinntekter er et sentralt nøkkeltall for investorer som analyserer norske banker. Det gir et justert bilde av den løpende renteinntjeningen ved å fjerne engangseffekter og uregelmessige poster. Selv om justeringene er subjektive, er tallet svært nyttig for å vurdere bankens underliggende lønnsomhet og utbytteevne.

For å bruke tallet riktig bør du alltid lese notene i kvartalsrapporten for å forstå hvilke justeringer som er gjort. Sammenlign også underliggende tall over tid og på tvers av banker for å få et helhetlig bilde. Husk at ingen enkeltindikator gir hele sannheten – underliggende netto renteinntekter bør ses i sammenheng med andre nøkkeltall som renteresultat, kostnadsandel og tap på utlån.

I en tid med økende rente og usikre markeder blir dette tallet stadig viktigere. Ved å fokusere på underliggende inntjening kan du som investor unngå å bli lurt av kvartalsvise svingninger og heller se den langsiktige trenden i bankens lønnsomhet.