Hva er UCITS-fond information ratio?

Information ratio (IR) er et nøkkeltall som brukes til å vurdere hvor godt en aktiv forvalter har klart å skape meravkastning i forhold til den risikoen som er tatt. For UCITS-fond, som er regulert av EUs UCITS-direktiv (Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities), er IR et standardisert mål på risikojustert avkastning. UCITS-regelverket stiller strenge krav til risikospredning og likviditet, noe som gjør at IR for slike fond ofte er mer sammenlignbare enn for uregulerte fond.

IR beregnes ved å ta fondets meravkastning (avkastning utover referanseindeksen) og dele den på tracking error, som er standardavviket til meravkastningen. Formelen er: IR = (Rp – Rb) / TE, der Rp er porteføljeavkastning, Rb er referanseindeksavkastning og TE er tracking error. Jo høyere IR, desto mer meravkastning har forvalteren skapt per enhet risiko.

For en norsk investor som vurderer et aktivt forvaltet aksjefond med UCITS-status, gir IR et nyttig sammenligningsgrunnlag. Det skiller seg fra enkle avkastningstall ved at det tar hensyn til hvor mye forvalteren har avveket fra indeksen. Et fond som tar stor aktiv risiko kan ha høy meravkastning, men hvis tracking error er enda høyere, blir IR lav. Målet fanger altså opp om meravkastningen er oppnådd på en effektiv måte.

Forstå UCITS-fond information ratio

For å forstå IR må vi først bli kjent med de to komponentene: meravkastning og tracking error. Meravkastning (aktiv avkastning) er differansen mellom fondets avkastning og referanseindeksens avkastning over en periode. Tracking error måler hvor mye denne meravkastningen svinger fra år til år – et mål på aktiv risiko. En forvalter som konsekvent slår indeksen med 2 prosentpoeng hvert år har lav tracking error og dermed høy IR. En som slår med 2 % ett år og taper 2 % neste år har høy tracking error og lavere IR.

IR kan tolkes slik: En IR på 0 betyr at fondet har levert samme risikojusterte avkastning som indeksen (meravkastning lik null). Positiv IR indikerer at forvalteren har skapt meravkastning utover det som kan forklares av risikoen. En IR på 0,5 betyr at forvalteren har fått 0,5 prosentpoeng meravkastning per prosentpoeng tracking error. I praksis anses en IR over 0,5 som god, mens over 1,0 er svært godt for UCITS-fond over lengre perioder.

Det er viktig å skille IR fra Sharpe ratio. Sharpe ratio måler meravkastning i forhold til total risiko (standardavviket til fondets avkastning), mens IR måler meravkastning i forhold til aktiv risiko (tracking error). For en investor som har valgt en referanseindeks, er IR mer relevant for å vurdere forvalterens aktive bidrag. Sharpe ratio er bedre egnet når man sammenligner fond på tvers av ulike aktivaklasser.

Hvordan fungerer UCITS-fond information ratio?

IR fungerer som et filter for å skille forvaltere som har flaks fra de som har dyktighet over tid. Hvis en forvalter tar store veddemål (høy tracking error) og treffer riktig, kan meravkastningen bli høy, men IR kan likevel være moderat fordi risikoen også er høy. Omvendt kan en forvalter med små avvik (lav tracking error) og jevn meravkastning oppnå høy IR. Derfor belønner IR konsistens.

Beregningen krever en tidsserie med avkastning. For UCITS-fond publiseres ofte IR over 3 eller 5 år. Jo lengre periode, desto mer pålitelig er målet. En IR beregnet over ett år kan være preget av tilfeldigheter. For norske UCITS-fond er det vanlig å bruke OSEBX som referanseindeks for aksjefond, eller en kombinasjon av indekser for blandingsfond.

Her er et konkret eksempel med to fiktive norske UCITS-aksjefond over 3 år:

ÅrFond A avkastningFond B avkastningOSEBX avkastning
112 %15 %10 %
25 %2 %4 %
3-2 %-6 %-4 %
Fond A: Meravkastning år 1: 2 %, år 2: 1 %, år 3: 2 %. Gjennomsnitt 1,67 %. Tracking error (standardavvik av meravkastning) = 0,58 %. IR = 1,67 / 0,58 = 2,89.

Fond B: Meravkastning år 1: 5 %, år 2: -2 %, år 3: -2 %. Gjennomsnitt 0,33 %. Tracking error = 3,79 %. IR = 0,33 / 3,79 = 0,09.

Her ser vi at Fond A har en mye høyere IR, selv om Fond B hadde et år med svært høy meravkastning. Fond A var mer konsistent og tok mindre aktiv risiko.

Historisk bakgrunn

Information ratio ble først introdusert av Jack Treynor og Fischer Black i en artikkel fra 1973, hvor de utviklet et rammeverk for å vurdere aktive forvalteres prestasjoner. Senere ble konseptet videreutviklet og popularisert av William Sharpe, som også står bak Sharpe ratio. IR ble raskt tatt i bruk av institusjonelle investorer og fondsforvaltere for å evaluere aktive strategier.

UCITS-direktivet ble vedtatt i 1985 av EU for å skape et felles regelverk for verdipapirfond på tvers av medlemslandene. Norge implementerte UCITS-regelverket gjennom EØS-avtalen, og i dag er de fleste norske verdipapirfond UCITS-fond. Direktivet stiller krav til diversifisering, likviditet og risikostyring, noe som har gjort IR til et naturlig prestasjonsmål fordi det måler aktiv risiko innenfor disse rammene.

I løpet av 1990- og 2000-tallet ble IR stadig mer standardisert i rapporteringen fra fondsforvaltere. I dag er det vanlig å finne IR i nøkkelinformasjon (KIID) for UCITS-fond, sammen med andre risikomål. Den norske bransjen har tatt i bruk IR som et sentralt verktøy for å sammenligne aktive forvaltere, spesielt i pensjons- og sparemarkedet.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk UCITS-aksjefond, for eksempel «Norsk Aktivt Fond» som har OSEBX som referanseindeks. Over de siste 3 årene har fondet hatt følgende avkastning:

ÅrFondets avkastningOSEBXMeravkastning
202118 %15 %3 %
2022-5 %-8 %3 %
202310 %9 %1 %
Gjennomsnittlig meravkastning = (3 + 3 + 1) / 3 = 2,33 %. For å finne tracking error beregner vi først avvikene fra gjennomsnittet: (3-2,33) = 0,67; (3-2,33) = 0,67; (1-2,33) = -1,33. Kvadrerer: 0,4489; 0,4489; 1,7689. Sum = 2,6667. Del på 2 (frihetsgrader) = 1,3334. Standardavvik = √1,3334 = 1,155 %. IR = 2,33 / 1,155 = 2,02.

Dette er en svært høy IR, men vi må være forsiktige med tolkningen. Over bare 3 år kan resultatet være tilfeldig. En mer realistisk IR over 5 år for et godt aktivt norsk aksjefond ligger ofte mellom 0,3 og 0,6. For å illustrere, kan vi sammenligne to fond:

FondGj.sn. meravkastningTracking errorIR
Fond X1,5 %3,0 %0,50
Fond Y2,0 %5,0 %0,40
Fond X har lavere meravkastning, men høyere IR fordi det tar mindre aktiv risiko. For en investor som ønsker å minimere risikoen for å avvike mye fra indeksen, kan Fond X være mer attraktivt til tross for lavere meravkastning.

Fordeler og ulemper

Fordeler med IR:

  • Den justerer for aktiv risiko, slik at man kan sammenligne forvaltere med ulik risikoprofil.
  • Den belønner konsistens – en forvalter som jevnlig slår indeksen med små marginer får høyere IR enn en som har store svingninger.
  • Den er standardisert og mye brukt, noe som gjør det enkelt å finne tall for UCITS-fond.
  • Den kan brukes til å evaluere om meravkastningen skyldes dyktighet eller flaks over tid.

    • Ulemper:

  • IR er historisk og gir ingen garanti for fremtidig prestasjon.
  • Ved svært lav tracking error kan IR bli kunstig høy, selv om meravkastningen er liten og tilfeldig.
  • Den forutsetter at meravkastningen er normalfordelt, noe den sjelden er i praksis.
  • IR kan ikke sammenlignes på tvers av fond med ulike referanseindekser eller investeringsmandater.
  • Den tar ikke hensyn til andre risikoer som likviditetsrisiko eller konsentrasjonsrisiko utover tracking error.
For norske investorer er det viktig å kombinere IR med andre mål som totalavkastning, kostnader og forvalterens erfaring. Et fond med høy IR men høye forvaltningskostnader kan likevel være mindre attraktivt netto.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy IR alltid betyr at fondet er bedre. Men hvis tracking error er svært lav, for eksempel under 1 %, kan selv en liten meravkastning gi en høy IR som ikke nødvendigvis er statistisk signifikant. Forvalteren kan rett og slett ha hatt flaks. Derfor bør man se på IR over flere år og vurdere om meravkastningen er konsistent.

En annen misforståelse er at IR kan sammenlignes på tvers av ulike markedssykluser. For eksempel vil et fond som investerer i små selskaper ha høyere tracking error naturlig, og IR bør derfor sammenlignes med fond med lignende mandat. UCITS-fond har likevel noen felles rammer, men referanseindeksen må være den samme for at sammenligning skal være meningsfull.

Noen tror også at negativ IR betyr at fondet har tapt penger. Det stemmer ikke – negativ IR betyr at fondet har underprestert i forhold til indeksen, men det kan fortsatt ha positiv avkastning. For eksempel: et fond med avkastning 5 % og indeks 7 % gir meravkastning -2 %. Hvis tracking error er 4 %, blir IR = -0,5. Fondet har tjent penger, men mindre enn indeksen.

Endelig er det en misforståelse at IR er et mål på absolutt risiko. IR måler kun risikoen knyttet til aktive veddemål, ikke den totale markedsrisikoen. Et fond kan ha lav IR men likevel være svært risikabelt hvis det er høyt gearet eller konsentrert, men UCITS-regelverket begrenser slik risiko.

Oppsummering

Information ratio er et kraftig verktøy for å vurdere aktive forvalteres evne til å skape meravkastning justert for aktiv risiko. For UCITS-fond gir det et standardisert mål som investorer kan bruke til å sammenligne fond med samme referanseindeks. En IR på over 0,5 over flere år indikerer dyktighet, mens lavere eller negative verdier tyder på at forvalteren ikke har levert verdi utover indeksen.

Husk at IR er et historisk mål og bør brukes sammen med andre analyser, som kostnader, forvalterens investeringsfilosofi og risikostyring. For norske investorer som vurderer UCITS-fond, er IR et nyttig supplement til avkastningstall og standardavvik. Ved å forstå hvordan IR beregnes og tolkes, kan du ta mer informerte valg i din spareportefølje.

Grafisk kan man illustrere IR ved å plotte meravkastning over tid og vise tracking error som spredningen rundt gjennomsnittet. En smal spredning med positivt gjennomsnitt gir høy IR, mens en bred spredning gir lav IR. Dette understreker viktigheten av konsistens i aktiv forvaltning.