Treasury-aksjer: Hva er egne aksjer og hvordan fungerer det?

Hva er Treasury?

I finansverdenen kan ordet «treasury» bety flere ting. Det kan vise til det amerikanske finansdepartementet (US Treasury) eller til statsobligasjoner utstedt av dette departementet. Men i sammenheng med aksjer og børs, snakker vi ofte om «treasury-aksjer» – på norsk kalt egne aksjer. Dette er aksjer som et børsnotert selskap har kjøpt tilbake fra investorer og deretter holder i sin egen beholdning.

Når et selskap kjøper tilbake egne aksjer, blir disse aksjene «sovende». De er ikke lenger i omløp på børsen, og de gir ikke rett til utbytte eller stemmerett på generalforsamlingen. Selskapet kan senere velge å slette aksjene (annullere dem) for å redusere aksjekapitalen, eller de kan selge dem på nytt ved en senere anledning.

I Norge reguleres kjøp av egne aksjer av aksjeloven § 9-4. Blant annet er det en begrensning på at selskapet maksimalt kan eie 10 prosent av aksjekapitalen. Formålet med reglene er å beskytte kreditorene og sikre likebehandling av aksjonærene.

Forstå Treasury

For å forstå treasury-aksjer må vi først se på hva som skjer når et selskap går på børs. Da utsteder selskapet et visst antall aksjer som selges til investorer. Disse aksjene kalles utestående aksjer. Over tid kan selskapet bestemme seg for å kjøpe tilbake noen av disse aksjene. Grunnene kan være flere: overskudd som ikke trengs til investeringer, ønske om å øke aksjekursen, eller et forsøk på å forbedre nøkkeltall som resultat per aksje (EPS).

Når selskapet kjøper tilbake aksjer, reduseres antall utestående aksjer. Det betyr at hver gjenværende aksje får en større andel av selskapets overskudd. For eksempel: Hvis et selskap tjener 100 millioner kroner og har 10 millioner aksjer, er EPS 10 kroner. Kjøper selskapet tilbake 1 million aksjer, synker antallet til 9 millioner, og EPS stiger til 11,11 kroner – uten at selskapet har tjent en krone mer.

Det er viktig å skille mellom tilbakekjøp og utbytte. Ved utbytte får aksjonærene kontanter direkte. Ved tilbakekjøp får de som selger aksjene sine kontanter, mens de som blir sittende, får en høyere eierandel i selskapet. Begge deler er måter å returnere verdi til aksjonærene, men de har ulik skattemessig behandling og signalvirkning.

Hvordan fungerer Treasury?

Prosessen starter med at selskapets styre foreslår et tilbakekjøpsprogram, som må godkjennes av generalforsamlingen. I Norge må fullmakten angi maksimalt antall aksjer som kan kjøpes, samt en tidsramme (oftest 12–18 måneder). Selskapet kan deretter kjøpe aksjer i markedet, enten løpende eller i større blokker.

Tilbakekjøp kan gjennomføres på to måter: 1. Markedskjøp: Selskapet kjøper aksjer på børsen til gjeldende kurs, akkurat som en vanlig investor. Dette er mest vanlig. 2. Tilbud til alle aksjonærer: Selskapet gir et offentlig tilbud om å kjøpe et bestemt antall aksjer til en fastsatt pris. Alle aksjonærer kan da velge å selge.

Når aksjene er kjøpt, registreres de som egne aksjer i selskapets balanse. De føres som en reduksjon av egenkapitalen, ofte under en egen post kalt «egne aksjer». Selskapet kan ikke stemme med disse aksjene på generalforsamlingen, og de får ikke utbytte. Hvis selskapet senere selger aksjene på nytt, må gevinsten eller tapet føres direkte mot egenkapitalen – ikke over resultatregnskapet.

Historisk bakgrunn

Tilbakekjøp av egne aksjer har en lang historie, men praksisen var lenge begrenset eller forbudt i mange land. I USA ble det først vanlig etter at SEC (Securities and Exchange Commission) innførde regelverk på 1980-tallet som gjorde det enklere. Siden da har tilbakekjøp blitt et svært populært verktøy, spesielt blant store børsnoterte selskaper.

I Norge var det lenge forbudt for aksjeselskaper å eie egne aksjer, med unntak av visse situasjoner. Først i 1997 ble det gjennom en endring i aksjeloven åpnet for at selskaper kunne kjøpe tilbake inntil 10 prosent av aksjekapitalen. Endringen kom som en tilpasning til EUs selskapsrettsdirektiv og ble sett på som en modernisering av norsk selskapsrett.

Siden 2000-tallet har flere norske børsnoterte selskaper benyttet seg av muligheten. Equinor, DNB, Yara og Telenor er eksempler på selskaper som jevnlig har kjøpt tilbake aksjer. I 2023 kjøpte for eksempel DNB tilbake aksjer for omtrent 4 milliarder kroner som en del av sin kapitalforvaltning.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk selskap, «Fjordkraft AS», som har 100 millioner aksjer utestående. Aksjekursen er 50 kroner. Selskapet har et overskudd på 500 millioner kroner og ønsker å returnere noe til aksjonærene. Styret foreslår et tilbakekjøpsprogram på 10 millioner aksjer, noe som tilsvarer 10 prosent av aksjekapitalen – maksgrensen.

Selskapet kjøper aksjene over tre måneder til en gjennomsnittskurs på 52 kroner. Totalt bruker de 520 millioner kroner. Etter kjøpet har selskapet 90 millioner utestående aksjer. EPS stiger fra 5,00 kroner (500 mill / 100 mill) til 5,56 kroner (500 mill / 90 mill). Aksjekursen kan teoretisk sett justere seg opp for å reflektere den høyere EPS-en, men i praksis avhenger det av markedets oppfatning.

Fordeler og ulemper

Fordeler for selskapet:

• Øker EPS og kan dermed støtte aksjekursen.
• Signaliserer at ledelsen har tillit til selskapets fremtid.
• Fleksibel måte å returnere overskudd på – kan starte og stoppe etter behov.
• Kan redusere utvanning fra opsjonsprogrammer.

Ulemper for selskapet:

• Binder opp kontanter som kunne vært brukt til investeringer.
• Kan være et tegn på at selskapet ikke har gode vekstmuligheter.
• Risiko for å kjøpe aksjer for dyrt hvis kursen er høy.
• Kan øke finansiell risiko hvis tilbakekjøpet finansieres med gjeld.

For investorer:

• De som selger får kontanter nå.
• De som blir sittende får en større andel av fremtidig overskudd.
• Men tilbakekjøp kan også være et signal om at selskapet mangler bedre investeringsmuligheter, noe som kan være negativt for langsiktig vekst.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Tilbakekjøp er alltid bra for aksjonærene. Sannheten er at tilbakekjøp kan være både bra og dårlig. Hvis selskapet kjøper tilbake aksjer til en overpriset kurs, ødelegger det verdi for gjenværende aksjonærer. Det er bare lønnsomt hvis aksjen er underpriset.

Misforståelse 2: Egne aksjer gir stemmerett. Nei, egne aksjer gir ingen rettigheter. Selskapet kan ikke stemme med dem, og de mottar ikke utbytte. De er i praksis «døde» inntil de selges eller annulleres.

Misforståelse 3: Tilbakekjøp er det samme som utbytte. Selv om begge deler returnerer penger til aksjonærene, er de forskjellige. Utbytte gir kontanter til alle aksjonærer likt. Tilbakekjøp gir kontanter bare til de som velger å selge. I tillegg er skattereglene ulike.

Misforståelse 4: Norske selskaper kan kjøpe tilbake ubegrenset. Nei, aksjeloven setter en grense på 10 prosent av aksjekapitalen. I tillegg må det foreligge en fullmakt fra generalforsamlingen. Selskapet må også ha fri egenkapital til å finansiere kjøpet.

Oppsummering

Treasury-aksjer, eller egne aksjer, er et viktig verktøy i selskapsfinansiering. Gjennom tilbakekjøp kan selskaper returnere overskudd til aksjonærene, øke EPS og signalisere tillit. Men det er ikke uten risiko – timing og pris er avgjørende.

For investorer er det viktig å forstå hvorfor et selskap kjøper tilbake aksjer. Er det fordi ledelsen mener aksjen er underpriset? Eller er det fordi de ikke har bedre måter å bruke pengene på? Svarene kan si mye om selskapets fremtidsutsikter.

I Norge reguleres tilbakekjøp strengt, og grensen på 10 prosent av aksjekapitalen gir en naturlig begrensning. Likevel ser vi at mange av de største selskapene på Oslo Børs benytter seg av muligheten. Som aksjonær bør du følge med på selskapets tilbakekjøpsprogram og vurdere om det er i din interesse.