Transition bond do no significant harm – forklaring og eksempler

Hva er transition bond do no significant harm?

Transition bonds er obligasjoner som utstedes for å finansiere omstillingen fra fossilbasert til lavutslippsdrift. De er et verktøy for selskaper som ennå ikke er helt grønne, men som har konkrete planer for å redusere utslippene. 'Do no significant harm' (DNSH) er et prinsipp hentet fra EUs taksonomi for bærekraftig finans. Det innebærer at tiltakene som finansieres av en transition bond ikke skal ha vesentlig negativ påvirkning på andre av taksonomiens seks miljømål.

De seks miljømålene er: begrensning av klimaendringer, tilpasning til klimaendringer, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og bekjempelse av forurensning, samt beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer. DNSH-kravet gjelder for alle disse målene, ikke bare klima. For eksempel kan et prosjekt som reduserer CO₂-utslipp, samtidig føre til stor vannforurensning. Da bryter det DNSH.

For investorer betyr dette at en transition bond ikke automatisk er bærekraftig bare fordi den har ordet 'transition' i navnet. Man må undersøke om utstederen har dokumentert at prosjektet ikke skader andre miljømål vesentlig. Dette er en måte å forhindre grønnvasking på og sikre at pengene faktisk bidrar til en reell omstilling.

Forstå transition bond do no significant harm

DNSH er ikke et absolutt forbud mot all negativ påvirkning, men et krav om at skaden ikke skal være 'vesentlig'. Hva som er vesentlig, defineres gjennom tekniske screeningkriterier i EUs taksonomi. Disse kriteriene er forskjellige for ulike typer økonomiske aktiviteter. For eksempel, for produksjon av biobrensel stilles det krav om at råstoffet ikke kommer fra områder med høy karbonlagring eller stort biologisk mangfold.

For å oppfylle DNSH må utstedere av transition bonds gjennomføre en grundig vurdering av alle relevante miljøaspekter. Denne vurderingen blir ofte presentert i et rammeverk (framework) som gjennomgås av en uavhengig tredjepart, for eksempel et miljørådgivningsfirma. Investorer kan bruke denne second party opinion (SPO) som en kilde til informasjon.

En nyttig måte å forstå DNSH på er å tenke på det som en 'helsesjekk' for prosjektet. Du kan ikke bare fikse ett problem og overse de andre. Hvis et norsk industriselskap bytter ut oljefyring med biobrensel, må det også dokumentere at biobrenselet er bærekraftig produsert og at utslippene til luft og vann holder seg innenfor akseptable grenser. Tabellen under viser eksempler på DNSH-krav for hvert av de seks miljømålene.

Hvordan fungerer transition bond do no significant harm?

Prosessen starter med at utstederen definerer et prosjekt eller en portefølje av prosjekter som skal finansieres. Deretter utarbeides et transition bond framework som beskriver hvordan prosjektene oppfyller taksonomiens krav, inkludert DNSH. Dette rammeverket blir sendt til en uavhengig vurdering, ofte kalt second party opinion (SPO). SPO-leverandøren sjekker om prosjektene er i tråd med DNSH-prinsippet og andre taksonomikrav.

Når obligasjonen er utstedt, må utstederen rapportere jevnlig om hvordan midlene brukes og hvilken miljøeffekt de har. Rapporteringen skal også dokumentere at DNSH-kravene fortsatt er oppfylt. Hvis et prosjekt endrer seg underveis, må utstederen vurdere om DNSH fortsatt er ivaretatt. Dette kan sammenlignes med en kontinuerlig overvåking.

For investorer er det viktig å lese både rammeverket og SPOen. Se etter konkrete referanser til EUs taksonomi og tekniske screeningkriterier. Spør også om utstederen har en plan for å håndtere eventuelle avvik. I Norge har flere banker og forsikringsselskaper begynt å stille krav om DNSH-dokumentasjon før de investerer i transition bonds. Dette er med på å øke tilliten i markedet.

Historisk bakgrunn

DNSH-konseptet ble først lansert i EUs handlingsplan for bærekraftig finans i 2018. Målet var å skape et felles klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter – det som senere ble EUs taksonomi. Taksonomiforordningen trådte i kraft i juli 2020, og DNSH ble en av de fire betingelsene for at en økonomisk aktivitet skal kunne regnes som bærekraftig. De andre betingelsene er at aktiviteten bidrar vesentlig til minst ett miljømål, at den overholder minstekrav til sosial trygghet, og at den oppfyller tekniske screeningkriterier.

Transition bonds som aktivaklasse oppsto omtrent samtidig. Markedet så et behov for finansieringsløsninger for selskaper som ikke kunne utstede grønne obligasjoner fordi de ennå ikke var tilstrekkelig grønne. For å unngå at disse obligasjonene ble brukt til grønnvasking, ble DNSH et naturlig krav. EU-kommisjonen har også utarbeidet veiledning for hvordan DNSH skal anvendes på ulike sektorer.

I Norge har Finanstilsynet og Oslo Børs fulgt utviklingen tett. Norske selskaper som rapporterer etter taksonomien, må allerede forholde seg til DNSH. For eksempel må et norsk oppdrettsselskap som vil klassifisere sin aktivitet som bærekraftig, vise at det ikke skader det marine miljøet vesentlig. Dette har direkte betydning for investorer som vurderer transition bonds fra norske utstedere.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, 'Norsk Industri AS'. Selskapet har en fabrikk som i dag bruker olje til oppvarming og produksjon. Det utsteder en transition bond på 500 millioner NOK for å konvertere til biobrensel fra skogbruk. For å oppfylle DNSH må selskapet dokumentere flere forhold.

Først må biobrenselet komme fra bærekraftig skogbruk. Det betyr at skogen som hogges, må forvaltes slik at biologisk mangfold bevares og at karbonlagringen i skogen ikke reduseres over tid. Selskapet må vise frem sertifiseringer som PEFC eller FSC. For det andre må utslippene til luft fra forbrenningen av biobrensel være under gitte grenseverdier for partikler og nitrogenoksider. Dette krever renseteknologi.

Til slutt må selskapet vurdere om konverteringen påvirker vannforbruket eller avløpsvannet negativt. Hvis alt er i orden, kan en uavhengig vurderer bekrefte at DNSH er oppfylt. Obligasjonen blir dermed mer attraktiv for investorer som ønsker å unngå grønnvasking. Uten en slik dokumentasjon ville risikoen vært høyere for at prosjektet bare flytter miljøproblemet fra ett område til et annet.

Fordeler og ulemper

Fordelene med DNSH for transition bonds er flere. For det første reduserer det risikoen for grønnvasking. Investorer får en ekstra trygghet for at pengene deres faktisk bidrar til en helhetlig bærekraftig omstilling. For det andre fremmer det en systematisk tilnærming til miljøhensyn, der man ikke bare fokuserer på klima, men også på vann, biologisk mangfold, sirkulærøkonomi og forurensning. Dette kan føre til bedre prosjekter på lang sikt.

Ulempene er hovedsakelig knyttet til kompleksitet og kostnad. Å dokumentere DNSH krever tid, kompetanse og penger. Mindre selskaper kan ha vanskelig for å bære disse kostnadene, noe som kan gjøre transition bonds mindre tilgjengelige for dem. I tillegg er det fortsatt uklarheter rundt hva som regnes som 'vesentlig' skade. Ulike tolkninger kan føre til inkonsistens i markedet.

For investorer kan det være krevende å sette seg inn i alle detaljene i en DNSH-vurdering. Man må stole på tredjepartsvurderinger, men disse kan variere i kvalitet. Likevel veier fordelene etter hvert tyngre, ettersom regulering og markedspraksis blir stadig mer standardisert. Norske investorer bør derfor se på DNSH som et kvalitetsstempel, men samtidig være kritiske og stille spørsmål.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at DNSH betyr null negativ påvirkning. Det stemmer ikke. Prinsippet sier at skaden ikke skal være 'vesentlig'. Små, ubetydelige negative effekter er akseptert så lenge de ikke undergraver miljømålene. For eksempel kan et vindkraftprosjekt ha en liten påvirkning på fuglelivet, men så lenge det ikke truer bestander eller habitater vesentlig, kan det likevel oppfylle DNSH.

En annen misforståelse er at DNSH bare gjelder klimamål. Mange tenker at så lenge et prosjekt reduserer CO₂, er det bra nok. Men taksonomien krever at man vurderer alle seks miljømål. Et prosjekt som reduserer klimagassutslipp, men som ødelegger et viktig våtmarksområde, vil bryte DNSH. Dette er spesielt relevant i Norge, hvor fornybar energi ofte kommer i konflikt med naturverdier.

En tredje misforståelse er at transition bonds alltid er like strenge som grønne obligasjoner. I praksis kan kravene variere. Noen transition bonds har svakere DNSH-dokumentasjon enn andre. Investorer bør derfor ikke stole blindt på merkelapper, men lese det underliggende rammeverket. Det er også en myte at DNSH er et juridisk krav for alle obligasjoner. Det er først og fremst et krav for å kunne merke noe som 'bærekraftig' etter taksonomien. Utenfor taksonomien kan utstedere velge å følge prinsippet frivillig.

Oppsummering

Transition bond do no significant harm er et bærekraftig finansbegrep som sikrer at omstillingsprosjekter ikke løser ett miljøproblem på bekostning av andre. Prinsippet er hentet fra EUs taksonomi og gjelder for alle seks miljømål. For investorer er DNSH et viktig verktøy for å vurdere kvaliteten på transition bonds og unngå grønnvasking.

Norske investorer bør være oppmerksomme på at DNSH-dokumentasjon ofte krever grundig innsikt i prosjektene. Det lønner seg å lese second party opinions og følge med på utviklingen i regulering. Markedet for transition bonds vokser, og med det blir kravene stadig tydeligere. DNSH er ikke en hindring, men en forsikring om at omstillingen faktisk er bærekraftig.

For å oppsummere: DNSH gjør at transition bonds kan være et troverdig alternativ for investorer som ønsker å finansiere omstillingen til lavutslippssamfunnet uten å skape nye miljøproblemer. Ved å forstå dette prinsippet kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og bidra til en mer helhetlig bærekraftig utvikling.