Hva er trade receivables ABS trigger event?

Trade receivables ABS (asset-backed securities) er verdipapirer som er sikret med en portefølje av fakturafordringer – det vil si penger som et selskap har til gode fra sine kunder. En trigger event er en forhåndsdefinert hendelse i ABS-strukturen som, når den inntreffer, endrer måten kontantstrømmene fra disse fakturaene fordeles på mellom investorer.

Trigger events fungerer som en sikkerhetsventil. Dersom kredittkvaliteten på fakturafordringene forverres – for eksempel ved at flere kunder betaler for sent eller misligholder – kan triggeren aktiveres og omdirigere kontantstrømmer til de mest beskyttede investorene (seniorklassene).

For en nybegynner kan man tenke på trigger events som en automatisk bryter som slår inn når risikoen øker, og som sørger for at tapene ikke rammer alle investorer likt. For middels erfarne investorer er det viktig å forstå at trigger events er en sentral del av kredittforbedringen i ABS-strukturer.

Forstå trade receivables ABS trigger event

Trigger events finnes i flere varianter. De vanligste er basert på kumulative tap, forsinkelser i betalinger, eller endringer i kredittratingen til porteføljen. For eksempel kan en trigger være definert som "kumulative netto tap over 5 % av den opprinnelige porteføljeverdien". Når dette nivået nås, endres kontantstrømfordelingen.

Før en trigger event inntreffer, fordeles kontantstrømmene ofte pro rata – det vil si i forhold til hver investors andel av totalt utestående beløp. Etter triggeren går man over til en sekvensiell fordeling (waterfall), hvor seniorinvestorer får all kontantstrøm inntil deres andel er fullt betalt, før juniorinvestorer får noe.

Trigger events kan også føre til akselerert amortisering, det vil si at hovedstolen betales tilbake raskere enn opprinnelig planlagt. Dette reduserer risikoen for seniorinvestorer, men kan gi lavere avkastning for juniorinvestorer som mister renteinntekter.

Hvordan fungerer trade receivables ABS trigger event?

La oss se på mekanismen i detalj. En typisk trade receivables ABS-struktur har flere klasser (tranches): senior, mezzanin og junior. Kontantstrømmen fra innbetalte fakturaer samles i en felles pott. Før trigger betales renter og avdrag pro rata til alle klasser (etter at administrative kostnader er trukket).

Når en trigger event inntreffer, endres reglene. Kontantstrømmen brukes da først til å betale seniorinvestorenes renter og avdrag, deretter mezzanin, og til slutt junior. Dette kalles en "hard waterfall". I noen strukturer kan triggeren også føre til at alle kontantstrømmer holdes tilbake inntil et visst nivå er nådd.

Tabellen nedenfor viser forskjellen i kontantstrømfordeling før og etter en trigger event:

InvestorklasseFør trigger (pro rata)Etter trigger (sekvensiell)
Senior (60 %)60 % av kontantstrøm100 % inntil fullt betalt
Mezzanin (25 %)25 % av kontantstrøm0 % inntil senior betalt
Junior (15 %)15 % av kontantstrøm0 % inntil senior og mezzanin betalt
Denne omfordelingen sikrer at seniorinvestorer får prioritet når risikoen øker. For juniorinvestorer innebærer det at de kan miste kontantstrøm og i verste fall tape deler av investeringen.

Historisk bakgrunn

ABS-markedet vokste frem på 1980-tallet i USA, og trade receivables ABS ble populært på 1990-tallet. Under finanskrisen i 2008 viste mange ABS-strukturer seg å være sårbare fordi trigger events var for svakt definert eller ikke ble utløst tidlig nok. Dette førte til store tap for investorer.

Etter krisen ble reguleringene strammet inn. I Europa, inkludert Norge, stilles det nå krav om tydelige trigger events i prospekter for å få ABS godkjent som "simple, transparent and standardized" (STS). I Norge er trade receivables ABS mindre utbredt enn i USA, men norske banker og selskaper har utstedt fakturabaserte strukturer via spesialforetak.

Historisk sett har trigger events bidratt til å dempe tap i perioder med økonomisk stress, men de er ingen garanti mot tap. Investorer må lese prospektet nøye for å forstå hvilke trigger events som gjelder.

Praktisk eksempel

Tenk deg et norsk selskap, NorskFaktura AS, som utsteder en trade receivables ABS på 100 millioner NOK. Porteføljen består av 1 000 fakturaer med gjennomsnittlig løpetid 60 dager. Strukturen har tre klasser: senior (60 mill. NOK, rente 3 %), mezzanin (25 mill. NOK, rente 5 %) og junior (15 mill. NOK, rente 8 %). Trigger event er definert som "kumulative netto tap over 5 % av opprinnelig porteføljeverdi".

Etter ett år har kumulative tap nådd 6 millioner NOK (6 %). Triggeren aktiveres. Før trigger fikk hver klasse sin andel av kontantstrømmen. Etter trigger går all kontantstrøm først til seniorinvestorer inntil de er fullt betalt. Dette betyr at mezzanin- og juniorinvestorer midlertidig ikke får noe.

Tabellen viser kontantstrømfordeling før og etter trigger (i NOK per måned, forenklet):

MånedFør trigger: seniorFør trigger: mezzaninFør trigger: juniorEtter trigger: seniorEtter trigger: mezzaninEtter trigger: junior
1500 000208 333125 000833 33300
2500 000208 333125 000833 33300
Etter triggeren vil seniorinvestorer få tilbake hele sin investering raskere, mens juniorinvestorer må vente. Dette illustrerer hvordan trigger events omfordeler risiko.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Trigger events gir økt trygghet for seniorinvestorer, noe som gjør ABS mer attraktivt for risikovillige investorer. De bidrar til å strukturere risikoen på en transparent måte og kan forhindre at tap sprer seg til hele investorgruppen.

Ulemper: For juniorinvestorer kan trigger events føre til lavere avkastning og større usikkerhet. Strukturen blir mer kompleks, og investorer må sette seg grundig inn i prospektet. Trigger events kan også føre til tidlig tilbakebetaling, noe som kan være ugunstig for investorer som ønsker langsiktig eksponering.

I tillegg kan trigger events gi en falsk trygghet hvis de er for svakt definert. Under finanskrisen så man at noen trigger events ikke ble utløst fordi tersklene var for høye.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at trigger events eliminerer all risiko. I virkeligheten omfordeler de bare risikoen – seniorinvestorer blir bedre beskyttet, men juniorinvestorer får større risiko. En annen misforståelse er at trigger events alltid utløses ved tap. Noen trigger events er basert på forsinkelser eller ratingendringer, ikke bare tap.

Mange tror også at trigger events er standardiserte på tvers av ABS-strukturer. Det stemmer ikke – hver struktur har sine egne definisjoner, og investorer må lese prospektet nøye.

Endelig er det en misforståelse at trigger events bare er relevante for profesjonelle investorer. Selv private investorer som kjøper fond med ABS-eksponering bør forstå hvordan trigger events påvirker risikoen.

Oppsummering

Trade receivables ABS trigger events er en viktig mekanisme for å håndtere kredittrisiko i strukturerte finansprodukter. De endrer kontantstrømfordelingen når forhåndsdefinerte terskler nås, og beskytter dermed seniorinvestorer. For investorer er det avgjørende å forstå hvilke trigger events som gjelder, hvordan de utløses, og hvilken effekt de har på avkastning og risiko.

Selv om trigger events kan virke tekniske, er de en sentral del av kredittforbedringen i trade receivables ABS. Ved å sette seg inn i prospektet og analysere trigger-nivåene, kan investorer bedre vurdere risikoen i sine investeringer.