Trade credit insurance claims severity – forklaring og eksempler

Hva er trade credit insurance claims severity?

Trade credit insurance claims severity, eller skadealvorlighet på norsk, er et sentralt begrep innen kredittforsikring. Det beskriver gjennomsnittlig størrelse på erstatningsutbetalingene som et forsikringsselskap gjør når en forsikret kunde ikke betaler sine fakturaer. Enkelt sagt forteller det oss hvor store tapene i gjennomsnitt er per skademelding.

For investorer og analytikere er dette en nøkkelindikator på forsikringsselskapets risikoeksponering. Hvis severity er høy, betyr det at hver enkelt skade koster selskapet mye. Det kan være et tegn på at selskapet forsikrer store kreditter med høy risiko, eller at økonomien er i en nedgangsfase med mange store konkurser.

Begrepet brukes ofte sammen med claims frequency (skadefrekvens), som måler hvor mange skader som oppstår. Sammen gir disse to målene et fullstendig bilde av forsikringsporteføljens tapsprofil. For eksempel kan et selskap ha lav frekvens men høy severity, eller høy frekvens og lav severity – begge scenariene krever ulik risikostyring.

Forstå trade credit insurance claims severity

For å forstå severity må man først vite hvordan kredittforsikring fungerer. Norske eksportører som selger varer på kreditt til utenlandske kjøpere, tegner ofte en kredittforsikring for å sikre seg mot at kjøperen ikke betaler. Hvis kjøperen går konkurs eller misligholder betalingen, utløser det en skade hos forsikringsselskapet.

Severity er altså gjennomsnittet av disse utbetalingene. Det er et viktig risikomål fordi det sier noe om hvor mye kapital forsikringsselskapet må sette av til erstatninger. Jo høyere severity, desto større reserver må selskapet ha. Dette påvirker både soliditeten og evnen til å tegne nye forsikringer.

For investorer som eier aksjer i forsikringsselskaper, er severity en indikator på fremtidig lønnsomhet. Hvis severity stiger raskt uten at premiene justeres tilsvarende, kan resultatet bli dårligere. Derfor følger analytikere nøye med på utviklingen i severity over tid, gjerne brutt ned på bransjer eller geografiske områder.

Hvordan fungerer trade credit insurance claims severity?

Beregningen av severity er enkel i teorien: totale erstatningsutbetalinger delt på antall skader i en gitt periode. For eksempel, hvis et forsikringsselskap i løpet av et år betaler ut 50 millioner kroner i erstatning for 250 skader, blir severity 200 000 kroner per skade.

Formelen ser slik ut:

Severity = Totale tap / Antall skader

I praksis er det flere nyanser. Forsikringsselskaper skiller ofte mellom brutto severity (før gjenforsikring) og netto severity (etter gjenforsikring). De kan også beregne severity for ulike delporteføljer, for eksempel for små og mellomstore bedrifter kontra store konsern.

Severity påvirkes av mange faktorer: kredittverdigheten til debitor, størrelsen på forsikrede kreditter, bransjens konjunkturer og landrisiko. I Norge har eksempelvis fiskeri- og oppdrettsnæringen hatt perioder med høy severity på grunn av svingende laksepriser og konkurser hos enkelte oppdrettere.

Historisk bakgrunn

Kredittforsikring har røtter tilbake til 1800-tallet, men det var først etter andre verdenskrig at markedet vokste for alvor. I Norge ble kredittforsikring særlig viktig da eksporten til utlandet økte. Selskaper som Gjensidige og Tryg har lenge tilbudt slike produkter.

Under finanskrisen i 2008–2009 opplevde mange forsikringsselskaper en dramatisk økning i både frekvens og severity. Store konkurser som Lehman Brothers førte til enorme utbetalinger. I Norge så man en lignende, men mindre dramatisk utvikling, da flere eksportører fikk problemer med betalinger fra europeiske kunder.

Etter krisen har selskapene blitt flinkere til å prissette risiko og bruke gjenforsikring for å begrense severity. Likevel har perioder som koronapandemien i 2020 igjen vist at severity kan svinge raskt. Mange norske bedrifter som solgte på kreditt til hardt rammede bransjer som reiseliv og service, opplevde økt tapsrisiko.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Norske Fiskerier AS selger laks for 10 millioner kroner på kreditt til en tysk importør. De tegner kredittforsikring hos Norsk Kredittforsikring AS. Tyskeren går konkurs, og forsikringsselskapet må betale erstatning.

Samme år har Norsk Kredittforsikring AS totalt 300 skader i sin portefølje, med totale utbetalinger på 60 millioner kroner. Severity blir da 60 000 000 / 300 = 200 000 kroner per skade.

For å sette dette i perspektiv, kan vi sammenligne severity på tvers av bransjer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å måle severity er flere. For det første gir det forsikringsselskapet et presist bilde av hvor store tapene er i gjennomsnitt, noe som er avgjørende for å sette riktige premier. For det andre hjelper det investorer med å vurdere selskapets risikostyring. Et selskap som klarer å holde severity stabilt eller lavt, viser god kontroll.

Ulempene er at severity alene ikke gir hele bildet. Et selskap med lav severity kan likevel ha store problemer hvis frekvensen er svært høy. Omvendt kan høy severity være akseptabelt hvis det er få skader og selskapet har gode reserver. Derfor må severity alltid ses i sammenheng med frekvens og premieinntekter.

En annen ulempe er at historisk severity ikke nødvendigvis forutsier fremtiden. Plutselige økonomiske sjokk kan endre severity dramatisk, som vi så under pandemien. Investorer bør derfor også vurdere makroøkonomiske forhold og selskapets gjenforsikringsordninger.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy severity alltid er dårlig for forsikringsselskapet. Det stemmer ikke nødvendigvis. Hvis selskapet tar høyere premier for å dekke risikoen, kan høy severity være lønnsomt. Det er forholdet mellom severity og premie som avgjør om porteføljen er bærekraftig.

En annen misforståelse er at severity er det samme som tapsprosent (loss ratio). Tapsprosenten er totale tap delt på opptjente premier, mens severity kun ser på gjennomsnittlig skadestørrelse. Et selskap kan ha høy severity men lav tapsprosent hvis premiene er høye nok.

Noen tror også at severity er konstant over tid. I virkeligheten varierer den med konjunkturene. Under en resesjon øker gjerne severity fordi flere store selskaper går konkurs. I oppgangstider kan severity falle fordi de fleste betalingene blir gjort, og skadene gjelder mindre beløp.

Oppsummering

Trade credit insurance claims severity er et grunnleggende mål for risikostyring i kredittforsikring. Det viser gjennomsnittlig tap per skade og hjelper både forsikringsselskaper og investorer med å forstå porteføljens tapsprofil. Sammen med claims frequency gir det et helhetlig bilde.

For norske investorer er det viktig å følge med på severity i forsikringsselskaper som er børsnotert, for eksempel Gjensidige Forsikring eller Tryg. Endringer i severity kan påvirke aksjekursen og utbytteevnen.

Husk at severity må ses i sammenheng med andre nøkkeltall som premieinntekter, tapsprosent og gjenforsikring. En grundig analyse av historiske data og bransjetrender gir best innsikt. Ved å forstå severity kan du som investor ta mer informerte beslutninger om risiko og avkastning i forsikringssektoren.