Tracking error – hva er det og hvordan måles det?

Hva er tracking error?

Tracking error, også kalt sporingsfeil på norsk, er et mål på hvor mye avkastningen til et fond eller en portefølje avviker fra avkastningen til en referanseindeks. For eksempel, hvis du investerer i et indeksfond som følger Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX), forventer du at fondets avkastning skal ligge svært nær indeksens avkastning. I praksis vil det alltid være små forskjeller på grunn av kostnader, kontantbeholdning, rebalansering og skatt. Tracking error fanger opp disse forskjellene og uttrykker dem som et standardavvik. Jo lavere tracking error, desto bedre følger fondet indeksen. For indeksfond er en årlig tracking error under 0,5 prosentpoeng ofte ansett som bra, mens for aktive fond kan den være mye høyere – fordi forvalteren bevisst tar posisjoner som avviker fra indeksen.

Forstå tracking error

For å forstå tracking error må vi se på hvordan det beregnes. Det er standardavviket av differansen mellom porteføljens avkastning og indeksens avkastning over en bestemt periode. Hvis differansen er stabil og liten, blir standardavviket lavt. Hvis differansen varierer mye, blir standardavviket høyt. Tracking error måles i prosentpoeng. For eksempel, hvis et fond har en tracking error på 0,4 % årlig, betyr det at fondets avkastning i gjennomsnitt avviker fra indeksen med 0,4 prosentpoeng, men avviket kan være både positivt og negativt. Et viktig poeng er at tracking error ikke sier noe om retningen på avviket – fondet kan konsekvent ligge under indeksen (for eksempel på grunn av kostnader) eller over (hvis forvalteren er dyktig). Derfor bør man også se på den gjennomsnittlige differansen (excess return) i tillegg til tracking error.

Hvordan fungerer tracking error?

Tracking error fungerer som et risikomål for avvik fra indeksen. For passive investorer som ønsker enkel og billig indekseksponering, er lav tracking error avgjørende. Høye kostnader, dårlig rebalansering eller kontantbeholdning kan øke tracking error. For aktive forvaltere er tracking error et mål på aktiv risiko – altså hvor mye porteføljen avviker fra indeksen. En forvalter som lover å slå indeksen, vil typisk ha en høy tracking error for å kunne generere meravkastning. Men høy tracking error innebærer også risiko for å underperforme. Informasjonsratioen (IR) kombinerer meravkastning og tracking error: IR = (fondets avkastning – indeksens avkastning) / tracking error. Jo høyere IR, desto bedre er den risikojusterte meravkastningen.

Historisk bakgrunn

Tracking error som begrep ble utviklet i forbindelse med fremveksten av indeksfond og moderne porteføljeteori på 1970- og 80-tallet. Etter hvert som investorer begynte å sammenligne fondsresultater mot referanseindekser, ble det viktig å måle hvor godt fondene fulgte indeksen. John Bogle, grunnleggeren av Vanguard, var en tidlig forkjemper for lave kostnader og presis indeksetterligning. I dag er tracking error en standard rapporteringsmetrikk for alle typer fond, spesielt ETF-er og indeksfond. I Norge har vi sett en sterk vekst i indeksfond de siste tiårene, og norske investorer er blitt mer bevisste på kostnader og tracking error. Finanstilsynet og forbrukermyndigheter oppfordrer til å sammenligne fond blant annet på dette målet.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Du vurderer to indeksfond som begge følger OSEBX. Fond A har en årlig forvaltningskostnad på 0,2 % og en tracking error på 0,3 %. Fond B har en kostnad på 0,5 % og en tracking error på 0,8 %. Selv om begge fondene forsøker å følge samme indeks, vil Fond A sannsynligvis gi en avkastning nærmere indeksen. Over 10 år kan forskjellen i tracking error utgjøre flere prosentpoeng i totalavkastning. Tabellen nedenfor illustrerer forventet avkastningsspenn:

Fordeler og ulemper

Fordeler: Tracking error gir et klart og kvantitativt bilde av hvor godt et fond følger indeksen. Det hjelper investorer å velge mellom passive fond og å vurdere graden av aktiv forvaltning. For aktive fond kan tracking error sammen med meravkastning brukes til å beregne informasjonsratioen. Ulemper: Tracking error sier ingenting om retningen på avviket – et fond kan ha lav tracking error, men samtidig konsekvent ligge under indeksen på grunn av høye kostnader. Det er også et historisk mål; fremtidig tracking error kan endre seg ved endringer i fondets strategi, kostnader eller markedsforhold. I tillegg kan ulike beregningsmetoder (frekvens, periode, valuta) gi ulike tall, så sammenligning bør gjøres med samme metode.

Vanlige misforståelser

Mange tror at lav tracking error alltid er best. For passive fond er det sant, men for aktive fond kan for lav tracking error bety at forvalteren ikke tar nok aktive posisjoner – da er det egentlig et passivt fond med høye kostnader. En annen misforståelse er at tracking error er det samme som standardavviket til fondet. Det er forskjellig: standardavvik måler fondets totale risiko, mens tracking error måler relativ risiko mot indeksen. Noen tror også at tracking error kan elimineres helt, men i praksis vil det alltid være en liten forskjell på grunn av kostnader, kontantbeholdning og praktiske forhold som rebalansering. En siste misforståelse er at tracking error er konstant over tid – den kan variere, særlig i perioder med høy volatilitet eller store markedsbevegelser.

Oppsummering

Tracking error er et viktig verktøy for å vurdere hvor presist et fond følger sin referanseindeks. For passive investorer er lav tracking error et kvalitetstegn og en indikator på lave kostnader og god forvaltning. For aktive investorer kan tracking error indikere hvor mye forvalteren avviker fra indeksen og dermed hvor stor aktiv risiko som tas. Ved å forstå tracking error kan du ta bedre investeringsbeslutninger og unngå ubehagelige overraskelser. Husk alltid å sammenligne tracking error over tid og på tvers av fond med samme referanseindeks. Kombiner gjerne med andre mål som meravkastning og kostnader for å få et helhetlig bilde.