Hva er tracking difference? Forklart for norske investorer

Hva er tracking difference?

Tracking difference er et sentralt begrep for alle som investerer i indeksfond og børsnoterte fond (ETF-er). Kort fortalt er det forskjellen mellom den avkastningen fondet faktisk gir investorene, og avkastningen til den indeksen fondet er ment å speile. Hvis et fond har en årlig avkastning på 10,2 prosent og indeksen stiger med 10,5 prosent, er tracking difference -0,3 prosentpoeng.

Mens tracking error måler hvor mye denne forskjellen svinger fra måned til måned, forteller tracking difference deg rett og slett hvor mye penger du taper (eller tjener) i forhold til indeksen over en gitt periode. For en investor som velger et indeksfond for å få enkel og billig eksponering mot markedet, er tracking difference et av de viktigste målene på fondets kvalitet.

I praksis er tracking difference oftest negativ – fondet gjør det litt dårligere enn indeksen – fordi fondet har kostnader som forvaltningshonorar, transaksjonskostnader og skatt. Men det finnes også tilfeller der tracking difference er positiv, for eksempel hvis fondet har en fordelaktig rebalansering eller utnytter verdipapirutlån.

Forstå tracking difference

For å forstå tracking difference må du først vite at et indeksfond ikke kan investere nøyaktig som indeksen. Indeksen er en teoretisk konstruksjon som ikke har kostnader, mens fondet må betale for forvaltning, kjøp og salg av aksjer, og håndtere inn- og utstrømming av kundemidler. Disse praktiske hindringene skaper et avvik mellom fondets avkastning og indeksens avkastning.

De viktigste årsakene til tracking difference er:

• Forvaltningshonorar: Fondets årlige kostnad trekkes direkte fra avkastningen.
• Kontantbeholdning: Fondet må holde litt kontanter for å håndtere innløsninger, og kontanter gir lavere avkastning enn aksjer.
• Rebalansering: Når indeksen endrer sammensetning, må fondet kjøpe og selge aksjer, noe som medfører transaksjonskostnader og eventuell glidning.
• Skatt: Utenlandske aksjer kan ha kildeskatt som ikke fullt ut kan refunderes.
• Verdipapirutlån: Noen fond låner ut aksjer mot en avgift, noe som kan gi en ekstra inntekt og redusere eller snu tracking difference.

For norske investorer er det spesielt viktig å se på tracking difference for globale indeksfond, fordi disse ofte har flere kostnadskomponenter enn rene norske fond. Et fond som DNB Global Indeks har typisk en tracking difference på rundt -0,1 til -0,2 prosent per år, mens dyrere fond kan ha -0,5 prosent eller mer.

Hvordan fungerer tracking difference?

Tracking difference beregnes enkelt som fondets avkastning minus indeksens avkastning over en bestemt periode. Perioden kan være én måned, ett år eller flere år. For å få et rettferdig bilde bør du se på rullerende 12-månedersperioder eller gjennomsnitt over tre til fem år.

Formelen er: Tracking difference = Fondets avkastning (%) - Indeksens avkastning (%)

Eksempel: Hvis et fond gir 8,3 prosent avkastning i løpet av et år, mens indeksen stiger 8,6 prosent, er tracking difference -0,3 prosentpoeng. Legg merke til at vi bruker prosentpoeng, ikke prosent. En tracking difference på -0,3 betyr at fondet har gitt 0,3 prosentpoeng lavere avkastning enn indeksen.

Det finnes to hovedtyper av tracking difference:

• Før kostnader: Viser forskjellen uten å ta hensyn til forvaltningshonorar. Dette er nyttig for å vurdere fondets operative evne til å følge indeksen.
• Etter kostnader: Dette er det investorene faktisk opplever, og inkluderer alle gebyrer og skatter.

Historisk bakgrunn

Begrepet tracking difference ble særlig relevant med fremveksten av indeksfond på 1970-tallet. John Bogle lanserte det første indeksfondet for private investorer i 1976, og ideen var å gi investorer markedsavkastning til lave kostnader. Men selv de billigste fondene hadde et avvik fra indeksen, og man trengte et mål for å sammenligne hvor presist ulike fond kopierte markedet.

I Norge tok indeksfond for alvor av på 2000-tallet, og i dag er de blant de mest populære spareproduktene. Storebrand, DNB og KLP er de største aktørene. I takt med økt konkurranse har forvaltningshonorarene falt, og tracking difference har blitt stadig mindre. Der et norsk indeksfond for 20 år siden kunne ha en tracking difference på -0,5 prosent eller mer, ligger mange i dag på -0,1 til -0,2 prosent.

Samtidig har ETF-er blitt stadig mer tilgjengelige for norske investorer, og disse har ofte enda lavere tracking difference, spesielt de som er fysisk replikerende. Utviklingen har gjort at investorer i dag kan få nesten perfekt indeksavkastning til en svært lav pris.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske indeksfond som begge følger MSCI World-indeksen. Fond A har et forvaltningshonorar på 0,20 prosent, mens Fond B tar 0,50 prosent. Vi ser på avkastningen over ett år (2023) og over fem år (2019–2023).

Et reelt norsk eksempel: DNB Global Indeks (A-klasse) hadde i 2023 en tracking difference på omtrent -0,15 prosent, mens KLP AksjeGlobal Indeks P hadde omtrent -0,12 prosent. Begge er svært gode, men forskjellen skyldes blant annet ulik kontantbehandling og skatt.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med å følge tracking difference er at du får et konkret mål på hvor mye fondets kostnader og operasjonelle forhold koster deg i kroner og øre. Et fond med lav tracking difference er som regel kostnadseffektivt og godt forvaltet. For investorer som ønsker ren indeksavkastning, er lav tracking difference et kvalitetsstempel.

En annen fordel er at tracking difference gjør det enkelt å sammenligne fond på tvers av forvaltere. Du kan raskt se om et fond med høyere honorar faktisk leverer bedre indekskopiering – noe som sjelden er tilfellet.

Ulempene er få, men verdt å merke seg. For det første kan tracking difference variere fra år til år på grunn av tilfeldigheter. Et enkelt år med positiv tracking difference er ikke nødvendigvis et tegn på god forvaltning. Derfor bør du se på gjennomsnitt over flere år.

For det andre kan noen fond oppnå svært lav tracking difference ved å ta risiko som ikke er synlig i tallene, for eksempel ved å bruke derivater eller ha høy kontantbeholdning i perioder med fallende marked. Det er derfor lurt å kombinere tracking difference med andre mål som tracking error og fondets investeringsstrategi.

Vanlige misforståelser

Mange forveksler tracking difference med tracking error. Tracking difference er den faktiske avkastningsforskjellen, mens tracking error måler hvor mye denne forskjellen svinger. Et fond kan ha lav tracking difference, men høy tracking error – det betyr at avviket i snitt er lite, men at det varierer mye fra måned til måned.

En annen misforståelse er at tracking difference alltid er negativ. I de fleste tilfeller er den negativ på grunn av kostnader, men det finnes unntak. For eksempel kan et fond som driver med verdipapirutlån oppnå en liten positiv tracking difference. Også fond som rebalanserer på en annen måte enn indeksen kan tidvis gjøre det bedre.

Noen investorer tror også at tracking difference er det samme som forvaltningshonoraret. Det stemmer ikke. Honoraret er en viktig faktor, men transaksjonskostnader, kontantbeholdning og skatt spiller også inn. To fond med samme honorar kan ha ulik tracking difference.

Endelig er det en myte at lav tracking difference er det eneste viktige. For en langsiktig investor er også skatt, utbyttepolitikk og fondets størrelse relevante. Et lite fond kan ha høyere transaksjonskostnader og dermed dårligere tracking difference.

Oppsummering

Tracking difference er et uunnværlig verktøy for å vurdere kvaliteten på indeksfond og ETF-er. Det viser deg hvor mye avkastning du faktisk får sammenlignet med markedet, og avslører hvor mye kostnader og operasjonelle forhold spiser av avkastningen.

For norske investorer er det spesielt viktig å sjekke tracking difference når du velger globale indeksfond, fordi forskjellene kan være større enn for rene norske fond. Velg fond med lav og stabil tracking difference over flere år, og vær oppmerksom på at honoraret ikke er den eneste kostnaden.

Husk at tracking difference bør sees i sammenheng med andre faktorer som fondets størrelse, forvaltningsstrategi og skattemessige forhold. Men som et enkelt og kraftfullt mål på hvor godt fondet gjør jobben sin, er tracking difference en av de viktigste nøkkeltallene du kan bruke.