Tokenisert fond likviditetsrisiko – forklaring og eksempler

Hva er tokenisert fond likviditetsrisiko?

Tokenisert fond likviditetsrisiko er risikoen for at du som investor ikke kan selge eller kjøpe andeler i et tokenisert fond uten å påvirke prisen vesentlig. I praksis betyr det at du må akseptere et større prisavslag enn i et likvid marked, eller at du ikke får solgt i det hele tatt. Dette ligner på likviditetsrisiko i tradisjonelle fond, men har noen særtrekk knyttet til blokkjedeteknologi og desentraliserte markeder.

Et tokenisert fond utsteder digitale andeler (tokens) som representerer eierandel i en underliggende portefølje – for eksempel aksjer, obligasjoner, eiendom eller kryptovaluta. Disse tokensene kan handles på sekundærmarkeder som desentraliserte børser (DEX-er) eller regulerte plattformer. Men likviditeten avhenger av hvor mange deltakere som er villige til å handle til enhver tid.

I motsetning til børsnoterte aksjer, hvor store volumer og mange market makers skaper kontinuerlig likviditet, kan tokeniserte fond ha tynne ordrebøker. Dette gjelder spesielt for fond som er nylansert, har få investorer, eller som investerer i nisjeaktiva. Risikoen forsterkes av at mange tokeniserte fond ikke har samme reguleringsmessige krav til innløsning som tradisjonelle verdipapirfond.

Forstå tokenisert fond likviditetsrisiko

For å forstå denne risikoen må du se på flere faktorer som påvirker likviditeten i et tokenisert fond. Den viktigste er handelsvolumet – antall tokens som omsettes per dag. Hvis et fond har en total forvaltningskapital på 100 millioner kroner, men daglig omsetning bare er på 500 000 kroner, vil en stor salgsordre kunne presse prisen ned betydelig.

En annen faktor er markedsdybde, det vil si hvor mange kjøps- og salgsordrer som ligger i ordreboken på ulike prisnivåer. En tynn ordrebok betyr at selv en liten ordre kan flytte prisen. Dette måles ofte med spreaden mellom beste kjøps- og salgskurs – en spread på over 2–3 % regnes som høy for et fond.

I tillegg kommer tekniske forhold. Noen tokeniserte fond bruker automatisert market making (AMM) i stedet for tradisjonelle ordrebøker. AMM-er kan gi kontinuerlig likviditet, men kan også føre til høy glidning (slippage) ved store handler. Andre fond har låseperioder eller begrensninger på hvor mye som kan løses inn per dag, noe som øker likviditetsrisikoen ytterligere.

Endelig spiller investorenes adferd en rolle. I perioder med markedsuro kan mange forsøke å selge samtidig, noe som forverrer likviditeten. Dette så vi tydelig under kryptovinteren 2022–2023, da flere tokeniserte fond opplevde at likviditeten nesten forsvant helt.

Hvordan fungerer tokenisert fond likviditetsrisiko?

Mekanismen bak likviditetsrisiko i tokeniserte fond kan forklares med et enkelt eksempel. Tenk deg et fond som har utstedt 1 million tokens, hver med en netto andelsverdi (NAV) på 100 kroner. Det er 100 000 kroner i kjøpsordrer til kurs 99 og 50 000 kroner i salgsordrer til kurs 101. Hvis du vil selge 200 000 kroner, vil du først fylle de eksisterende kjøpsordrene til 99 kroner, men deretter må du selge resten til lavere priser – kanskje 98 eller 97 kroner. Dette gir deg en gjennomsnittspris under NAV, og du realiserer et tap.

På desentraliserte børser med AMM fungerer det annerledes. Her bestemmes prisen av en matematisk formel basert på forholdet mellom to aktiva i en likviditetspool. Jo større handel du gjør i forhold til poolens størrelse, desto mer glidning oppstår. For eksempel, hvis du selger tokens i en pool med total verdi 1 million kroner, kan en handel på 100 000 kroner gi en glidning på 5–10 %.

Risikoen påvirkes også av hvor mange market makers som deltar. I profesjonelle tokeniserte fond, som JPMorgans pengemarkedsfond på Ethereum eller Amundis SAFO-fond, er det ofte avtaler med market makers som sørger for at spreaden holdes lav. Men i mindre fond kan det være ingen eller få market makers, noe som gjør likviditeten svært avhengig av tilfeldige kjøpere og selgere.

Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste faktorene som påvirker likviditetsrisikoen:

Historisk bakgrunn

Tokeniserte fond har eksistert i noen år, men fikk for alvor fotfeste etter 2020. Store finansinstitusjoner som JPMorgan Chase, Amundi og Apex Group har lansert tokeniserte versjoner av pengemarkedsfond, obligasjonsfond og til og med Bitcoin-avkastningsfond. I 2025 lanserte Amundi sammen med Spiko fondet SAFO på Ethereum og Stellar med 100 millioner dollar i forvaltningskapital. Samme år lanserte Apex Group og Coinbase Asset Management et tokenisert Bitcoin-fond på Base-nettverket.

Til tross for denne veksten har likviditetsrisiko vært en tilbakevendende utfordring. Under kryptovinteren 2022–2023 opplevde flere tokeniserte aktiva, inkludert fond, at handelsvolumet stupte. For eksempel falt omsetningen i enkelte tokeniserte eiendomsfond med over 90 %, og spreaden økte til over 10 %. Dette viste at selv om blokkjedeteknologi gir åpenhet og effektivitet, garanterer den ikke likviditet.

I Norge har tokeniserte fond foreløpig liten utbredelse, men interessen øker. Flere norske kapitalforvaltere vurderer å utstede tokeniserte andeler i eiendomsfond og obligasjonsfond. Det er derfor viktig at norske investorer forstår likviditetsrisikoen før de hopper på denne bølgen.

Regulatoriske myndigheter, som ESMA og Finanstilsynet, har begynt å se på likviditetskrav for tokeniserte fond. I EU pågår arbeidet med MiCA-regelverket, som stiller krav til gjennomsiktighet og investorbeskyttelse. Dette kan bidra til å redusere likviditetsrisikoen på sikt, men foreløpig er det opp til den enkelte investor å gjøre sine egne vurderinger.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk eksempel: «Norsk BoligToken» er et tokenisert eiendomsfond som investerer i boligeiendommer i Oslo-området. Fondet har en forvaltningskapital på 50 millioner kroner og har utstedt 500 000 tokens à 100 kroner. Tokensene handles på en desentralisert børs, men det er bare 200 investorer, og daglig omsetning ligger på rundt 200 000 kroner.

Ola Nordmann eier 10 000 tokens verdt 1 million kroner. Han trenger pengene og legger inn en salgsordre på 5 000 tokens. Ordreboken viser følgende: Det ligger kjøpsordrer på 1 000 tokens til kurs 99, 2 000 tokens til kurs 98, og 1 500 tokens til kurs 97. Resten av ordrene er spredt ned til kurs 90. Olas salgsordre på 5 000 tokens vil fylle de tre første nivåene, men de siste 500 tokens må selges til kurs 96. Gjennomsnittsprisen blir omtrent 97,5 kroner – et tap på 2,5 % sammenlignet med NAV.

Hvis Ola hadde forsøkt å selge alle 10 000 tokens på én gang, ville prisen ha blitt presset enda mer ned, kanskje til 92–93 kroner i snitt. Dette illustrerer hvordan likviditetsrisiko kan gi reelle tap, selv om fondets underliggende eiendeler har stabil verdi.

Et annet eksempel er et tokenisert pengemarkedsfond som lover daglig rente. I normale tider er spreaden 0,1 %, men under en likviditetskrise kan spreaden øke til 2–3 %. Investorer som må selge raskt, kan da tape flere måneders avkastning på én handel.

Fordeler og ulemper

Tokeniserte fond har flere fordeler, men likviditetsrisiko er en av de største ulempene. Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste fordelene og ulempene knyttet til likviditetsrisiko:

En måte å redusere risikoen på er å velge fond med høy daglig omsetning, bredt eierskap og aktive market makers. Noen plattformer tilbyr også «liquidity pools» der investorer kan sette inn tokens og tjene gebyrer, noe som bidrar til å bedre likviditeten for alle.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at tokeniserte fond automatisk er likvide fordi de bruker blokkjedeteknologi. Sannheten er at blokkjeden bare er infrastrukturen – likviditeten skapes av mennesker og algoritmer som handler. Uten nok deltakere kan et tokenisert fond være like illikvidt som et unotert aksjeselskap.

En annen misforståelse er at likviditetsrisiko bare gjelder for kryptofokuserte fond. Dette stemmer ikke. Også tokeniserte versjoner av tradisjonelle aktiva, som obligasjoner og eiendom, kan ha lav likviditet. For eksempel har tokeniserte pengemarkedsfond vist seg å være svært likvide, men kun fordi de har store institusjonelle market makers.

Noen tror også at man alltid kan løse inn tokens til NAV. Dette er bare mulig hvis fondet har en mekanisme for direkte innløsning mot utsteder, noe som ikke alltid er tilfelle. Mange tokeniserte fond er kun omsettelige på sekundærmarkedet, og prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel.

Til slutt er det en oppfatning at likviditetsrisikoen er konstant. I virkeligheten varierer den over tid og kan øke dramatisk i perioder med markedsstress. Derfor bør investorer alltid ha en plan for hvordan de skal håndtere en eventuell likviditetskrise.

Oppsummering

Tokenisert fond likviditetsrisiko er en reell og viktig faktor å vurdere før du investerer i digitale fondsandeler. Risikoen oppstår når handelsvolumet er lavt, ordreboken er tynn, eller når mange investorer forsøker å selge samtidig. Den kan føre til at du må selge til en pris langt under NAV, eller at du ikke får solgt i det hele tatt.

For å redusere risikoen bør du alltid sjekke daglig omsetning, spread, markedsdybde og eventuelle låseperioder. Velg fond med etablerte market makers og et bredt eierskap. Husk at tokenisering i seg selv ikke skaper likviditet – det krever aktiv markedsdeltakelse.

Selv om tokeniserte fond byr på spennende muligheter, er de ikke uten risiko. Ved å forstå likviditetsrisikoen kan du ta mer informerte beslutninger og unngå ubehagelige overraskelser når du trenger å selge.