Tilknyttet selskap reklassifisering – forklart for investorer

Hva er tilknyttet selskap reklassifisering?

Tilknyttet selskap reklassifisering er et regnskapsbegrep som beskriver flytting av en investering fra én regnskapskategori til en annen. Det skjer når et selskap endrer sin eierandel eller graden av betydelig innflytelse over et annet selskap. I Norge reguleres dette av norske regnskapsstandarder (NRS) og eventuelt IFRS for børsnoterte selskaper.

For å forstå reklassifisering må man først vite hva et tilknyttet selskap er. Et tilknyttet selskap er et foretak hvor investor har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Dette antas normalt ved en eierandel på mellom 20 % og 50 %. Slike investeringer regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, der investorens andel av resultatet og egenkapitalen løpende justeres.

Reklassifisering oppstår når eierandelen krysser en vesentlig terskel. Hvis et selskap øker eierandelen fra 30 % til 60 %, får det kontroll og investeringen reklassifiseres til datterselskap. Motsatt, hvis eierandelen synker fra 25 % til 10 %, mister investoren betydelig innflytelse, og investeringen reklassifiseres til en finansiell eiendel som måles til virkelig verdi.

Denne omklassifiseringen er ikke bare en teknisk flytting av tall. Den utløser regnskapsmessige konsekvenser, blant annet beregning av gevinst eller tap på den andelen som selges eller beholdes. For investorer er det viktig å forstå at reklassifisering kan gi store engangseffekter i resultatet, som ikke nødvendigvis gjenspeiler den underliggende driften.

Forstå tilknyttet selskap reklassifisering

Reklassifisering handler i bunn og grunn om hvordan et selskap regnskapsfører sin eierandel når graden av innflytelse endres. Det er tre hovedkategorier: datterselskap (kontroll, >50 %), tilknyttet selskap (betydelig innflytelse, 20–50 %) og andre finansielle eiendeler (ingen betydelig innflytelse, <20 %). Når eierandelen beveger seg mellom disse kategoriene, må regnskapsmetoden endres.

Tenk deg at et norsk teknologiselskap, La oss kalle det Tekno AS, eier 25 % av et oppstartsselskap. Tekno AS fører denne investeringen etter egenkapitalmetoden. Så kjøper Tekno AS ytterligere 35 % av aksjene, slik at eierandelen blir 60 %. Nå har Tekno AS kontroll, og investeringen må reklassifiseres til datterselskap. Dette betyr at Tekno AS må begynne å konsolidere oppstartsselskapets regnskap inn i sitt eget.

Ved reklassifisering må investoren følge spesifikke regler. Dersom man går fra tilknyttet til datterselskap, anses den opprinnelige andelen som solgt til virkelig verdi, og deretter kjøpt tilbake. Dette utløser en gevinst eller et tap basert på differansen mellom virkelig verdi og balanseført verdi av den opprinnelige andelen. Tilsvarende gjelder ved nedgang fra tilknyttet til finansiell eiendel: den gjenværende andelen måles til virkelig verdi, og differansen resultatføres.

For investorer som analyserer regnskapet til et selskap, er det viktig å skille mellom driftsresultat og slike reklassifiseringseffekter. Engangsposter kan gi et misvisende bilde av den underliggende lønnsomheten. Derfor bør man justere for disse postene når man vurderer selskapets prestasjoner.

Hvordan fungerer tilknyttet selskap reklassifisering?

Prosessen med reklassifisering kan deles inn i flere steg. Først må investoren identifisere at en endring i eierandel eller innflytelse har skjedd. Dette kan være et frivillig kjøp eller salg, eller en endring i aksjonæravtaler som påvirker kontrollen. Deretter må investoren fastsette virkelig verdi av den andelen som beholdes og eventuelt den som selges.

Når reklassifiseringen er utløst, følger regnskapsmessig behandling avhengig av retningen:

Det er viktig å merke seg at reklassifisering også påvirker balansen og egenkapitalen. Ved overgang til full konsolidering må alle eiendeler og gjeld i det overtatte selskapet innregnes til virkelig verdi. Dette kan føre til merverdiavskrivninger som påvirker fremtidige resultater.

Historisk bakgrunn

Regnskapsmessig behandling av tilknyttede selskaper har utviklet seg over tid. Før 1990-tallet var det vanlig å føre slike investeringer til kostpris eller virkelig verdi, men det ga ikke et rettvisende bilde av investorens andel av resultatet. Dette førte til at egenkapitalmetoden ble innført i mange lands regnskapsstandarder, inkludert Norge.

I Norge ble reglene for tilknyttede selskaper først tydeliggjort i regnskapsloven av 1998 og senere i NRS 1 (norsk regnskapsstandard). For børsnoterte selskaper som følger IFRS, er IAS 28 den sentrale standarden. Reklassifiseringsreglene har vært gjenstand for debatt, spesielt rundt gevinst- og tapsføring ved endring av innflytelse.

Et kjent norsk eksempel er Yara Internationals kjøp av ytterligere aksjer i et brasiliansk selskap i 2011, som førte til reklassifisering fra tilknyttet til datterselskap. Dette ga en betydelig regnskapsgevinst. Tilsvarende har Equinor hatt flere reklassifiseringer i forbindelse med kjøp og salg av eierandeler i olje- og gassfelt.

Internasjonalt har IFRS 9 og IFRS 3 også påvirket hvordan reklassifisering håndteres. Hovedprinsippet er at endring i kontroll eller betydelig innflytelse skal utløse måling til virkelig verdi, noe som gir et mer relevant bilde for investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet Fjordkraft AS eier 30 % av Vannkraft AS, et selskap som driver med vannkraftproduksjon. Investeringen er balanseført til 150 millioner kroner per 31.12.2023. Fjordkraft har betydelig innflytelse, men ikke kontroll.

I 2024 kjøper Fjordkraft ytterligere 40 % av aksjene i Vannkraft for 250 millioner kroner. Eierandelen øker dermed til 70 %, og Fjordkraft får kontroll. Dette utløser reklassifisering fra tilknyttet selskap til datterselskap.

Virkelig verdi av den opprinnelige 30 %-andelen på kjøpstidspunktet vurderes til 210 millioner kroner. Fjordkraft må da resultatføre en gevinst på 210 - 150 = 60 millioner kroner. I tillegg må Fjordkraft konsolidere Vannkrafts regnskap, noe som innebærer å innregne alle eiendeler og gjeld til virkelig verdi. Dette kan føre til merverdi på anleggsmidler som avskrives over tid.

Resultatet for Fjordkraft i 2024 vil dermed inneholde en engangsgevinst på 60 millioner kroner. For en investor som analyserer selskapet, er det viktig å skille denne gevinsten fra driftsresultatet. Hvis man ser på resultat per aksje (EPS), kan engangsposten gi et kunstig høyt tall. Derfor bør man justere for reklassifiseringseffekter når man vurderer normalisert inntjening.

Tabellen under oppsummerer endringene:

Fordeler og ulemper

Reklassifisering har både fordeler og ulemper for investorer og selskaper. En av fordelene er at regnskapet blir mer relevant. Når en investering endrer karakter, gir omklassifisering et mer rettvisende bilde av selskapets økonomiske realiteter. For eksempel, når et selskap får kontroll, er det riktig å konsolidere for å vise den fulle økonomiske eksponeringen.

En annen fordel er at reklassifisering kan avdekke skjulte verdier. Hvis en investering har steget i verdi, men har vært ført til kostpris eller etter egenkapitalmetoden, vil reklassifisering til virkelig verdi synliggjøre denne verdien. Dette kan gi investorer et bedre grunnlag for verdsettelse.

Ulempene er knyttet til kompleksitet og volatilitet. Reklassifisering kan føre til store engangsposter i resultatet, noe som gjør det vanskeligere å sammenligne resultater over tid. For eksempel kan et selskap ha et godt driftsresultat, men samtidig rapportere et stort tap på reklassifisering, eller omvendt. Dette kan forvirre investorer som ikke er regnskapskyndige.

I tillegg kan reklassifisering påvirke nøkkeltall som egenkapitalandel og gjeldsgrad. Ved overgang til full konsolidering kan balansen bli større og egenkapitalandelen kan endres. Dette får betydning for hvordan investorer vurderer selskapets finansielle stilling. Derfor bør man alltid lese notene i årsregnskapet for å forstå effekten av reklassifisering.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at reklassifisering alltid utløser en kontantstrøm. Gevinsten eller tapet resultatføres, men det betyr ikke nødvendigvis at selskapet får inn penger. Gevinsten er en regnskapsmessig konstruksjon som oppstår fordi virkelig verdi av den opprinnelige andelen er høyere enn balanseført verdi. Kontantstrømmen påvirkes kun av selve kjøpet eller salget.

En annen misforståelse er at reklassifisering er et tegn på at selskapet driver med regnskapstekniske triks. I virkeligheten er det en nødvendig regnskapsmessig tilpasning til endrede forhold. Selskaper kan ikke unngå reklassifisering når eierandelen krysser tersklene, med mindre de aktivt unngår å kjøpe eller selge aksjer.

Noen investorer tror også at reklassifisering fra tilknyttet til datterselskap automatisk gir bedre resultater. Men konsolidering innebærer at man tar inn hele det overtatte selskapets inntekter og kostnader, også eventuelle tap. Det kan derfor føre til lavere resultat hvis det overtatte selskapet går dårlig.

Til slutt er det en misforståelse at reglene er like i alle land. Selv om IFRS er internasjonal, har norske selskaper som ikke er børsnotert mulighet til å følge NRS, som har noen forskjeller. For eksempel kan NRS tillate at reklassifisering i enkelte tilfeller føres direkte mot egenkapitalen. Investorer bør derfor være oppmerksomme på hvilket regnskapsregime selskapet følger.

Oppsummering

Tilknyttet selskap reklassifisering er en viktig regnskapshendelse som oppstår når et selskap endrer sin eierandel eller innflytelse over et annet selskap. Det medfører endring i regnskapsmetode og utløser ofte en gevinst eller et tap som resultatføres. For investorer er det avgjørende å forstå at slike engangsposter kan påvirke rapporterte resultater betydelig, og at de må justeres for å få et riktig bilde av den underliggende driften.

Norske selskaper som følger IFRS eller NRS må håndtere reklassifisering i henhold til standardene, og det er viktig å lese notene i årsregnskapet for å få innsikt i effektene. Historisk sett har flere store norske selskaper hatt slike hendelser, og de har ofte fått oppmerksomhet i markedet.

For å oppsummere: Reklassifisering er ikke noe å frykte, men det krever at investorer er oppmerksomme og analyserer regnskapet grundig. Ved å skille mellom driftsresultat og engangsposter kan man ta bedre investeringsbeslutninger. Husk at regnskapet skal gi et rettvisende bilde, og reklassifisering er et verktøy for å oppnå nettopp det.