Hva er tilknyttet selskap regnskapsestimat?

Et tilknyttet selskap er et selskap der en investor har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Dette innebærer normalt en eierandel på mellom 20 og 50 prosent av aksjene. I norsk regnskapspraksis, både etter IFRS (IAS 28) og norsk GAAP (NRS 7), behandles slike investeringer etter egenkapitalmetoden. Det betyr at investeringen i balansen justeres årlig for investorens andel av resultatet og eventuelle utbytter.

Regnskapsestimater oppstår fordi enkelte beløp ikke kan fastsettes eksakt på rapporteringstidspunktet. For tilknyttede selskaper gjelder dette blant annet verdsettelse av investeringen ved nedskrivningstester, fastsettelse av virkelig verdi på eiendeler og gjeld i det tilknyttede selskapet, samt periodisering av resultatandelen når det tilknyttede selskapet ikke har ferdigstilt sitt regnskap.

Et regnskapsestimat er med andre ord ledelsens beste faglige vurdering av et beløp der den endelige fasiten først blir kjent på et senere tidspunkt. For investorer er det viktig å forstå at disse estimatene innebærer usikkerhet, og at de kan justeres i etterfølgende perioder når mer informasjon foreligger. Revisor gjennomgår estimatene for å vurdere om de er rimelige, men aksepterer vanligvis et visst spenn av akseptable verdier.

Forstå tilknyttet selskap regnskapsestimat

For å forstå hvorfor regnskapsestimater er nødvendige, må man se på hvordan egenkapitalmetoden fungerer. Når et selskap eier en andel i et tilknyttet selskap, fører investor sin andel av det tilknyttede selskapets resultat i eget resultatregnskap. Men det tilknyttede selskapet rapporterer ofte ikke samtidig som investor. Derfor må investor estimere resultatandelen basert på tilgjengelig informasjon, for eksempel delårsrapporter eller budsjetter.

En annen viktig post er nedskrivning av investeringen. Hvis det er indikasjoner på at verdien av investeringen har falt varig, må investor foreta en nedskrivningstest. Testen krever estimater av fremtidige kontantstrømmer, vekstrater og diskonteringsrente. Disse forutsetningene er subjektive og kan variere betydelig mellom ulike selskaper.

I tillegg kommer estimater knyttet til utsatt skatt, pensjonsforpliktelser og andre avsetninger i det tilknyttede selskapet. Investor må forholde seg til det tilknyttede selskapets estimater og eventuelt gjøre egne vurderinger. Alt dette samles i noteopplysninger der selskapet redegjør for forutsetninger og følsomhet. For en investor er disse notene gull verdt: de viser hvor mye resultatet kan svinge dersom forutsetningene endrer seg.

Hvordan fungerer tilknyttet selskap regnskapsestimat?

Prosessen starter med at ledelsen identifiserer hvilke poster i regnskapet for det tilknyttede selskapet som krever estimat. Dette kan være nedskrivning av goodwill, vurdering av varelager, tapsavsetninger på fordringer eller måling av pensjonsforpliktelser. Deretter samles relevant informasjon: historiske data, markedsforhold, budsjetter og eventuelle eksterne verdivurderinger.

På bakgrunn av dette gjør ledelsen beregninger. For en nedskrivningstest beregner man gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi (diskontert kontantstrøm). Hvis gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi, foretas en nedskrivning. Estimatet bokføres, og i neste periode justeres det når faktiske tall foreligger.

For å illustrere kan vi se på et eksempel med tall:

PostEstimat 2023 (NOK)Faktisk utfall 2024 (NOK)Justering i 2024 (NOK)
Nedskrivning investering10 000 00015 000 000-5 000 000 (økt tap)
Resultatandel8 000 0007 500 000-500 000
Tabellen viser at estimatet for nedskrivning var for lavt. Når faktisk informasjon blir kjent, må investoren justere regnskapet. Slike justeringer kan ha stor effekt på resultatet i perioden de oppdages, og investorer bør derfor følge med på endringer i estimater over tid.

Historisk bakgrunn

Regnskapsbehandlingen av tilknyttede selskaper har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Før 1990-tallet var det vanlig å føre slike investeringer til kostpris eller markedsverdi, uten å ta hensyn til løpende resultatandel. Dette ga et ufullstendig bilde av investors økonomiske engasjement. Innføringen av egenkapitalmetoden i norsk regnskapsstandard (NRS 7) og senere IFRS (IAS 28) endret dette.

I Norge ble IFRS obligatorisk for børsnoterte foretak fra 2005. Dette medførte strengere krav til måling av virkelig verdi og nedskrivningstester. Samtidig økte kravene til noteopplysninger om estimater og forutsetninger. Bakgrunnen var flere internasjonale regnskapsskandaler, som Enron og WorldCom, der mangelfulle estimater og skjult gjeld førte til misvisende regnskaper.

I dag er regnskapsestimater en integrert del av rapporteringen, og både ledelse og revisor må dokumentere grunnlaget for sine vurderinger. Likevel gir standardene rom for skjønn, og ulike selskaper kan komme til forskjellige estimater under samme forhold. Dette er viktig for investorer å være klar over når de sammenligner selskaper.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i et tenkt norsk selskap, «Nordic Invest AS», som eier 30 prosent av aksjene i «Teknologipartner AS». Ved årsslutt 2023 skal Nordic Invest utarbeide sitt årsregnskap. Teknologipartner har ikke ferdigstilt sitt regnskap, så Nordic Invest må estimere sin andel av resultatet. Basert på en foreløpig rapport anslår de et overskudd på 50 millioner kroner i Teknologipartner, noe som gir Nordic Invest en resultatandel på 15 millioner kroner (30 % av 50 mill.).

I tillegg vurderer Nordic Invest om investeringen er nedskrivningspliktig. De gjennomfører en nedskrivningstest og estimerer gjenvinnbart beløp til 120 millioner kroner, mens bokført verdi er 150 millioner kroner. Dermed må de nedskrive med 30 millioner kroner. Begge disse estimatene bokføres i 2023-regnskapet.

Året etter, i 2024, blir det faktiske resultatet til Teknologipartner klart: overskuddet var bare 40 millioner kroner. Nordic Invest må da justere resultatandelen med en negativ differanse på 3 millioner kroner (30 % av 10 mill.). Samtidig viser en ny verdivurdering at gjenvinnbart beløp skulle vært 110 millioner kroner, ikke 120. Dette betyr at nedskrivningen i 2023 var 10 millioner kroner for lav, og Nordic Invest må øke nedskrivningen med 10 millioner kroner i 2024.

HendelseEstimat 2023 (NOK)Faktisk 2024 (NOK)Justering 2024 (NOK)
Resultatandel15 000 00012 000 000-3 000 000
Nedskrivning30 000 00040 000 000-10 000 000
Eksemplet viser hvordan estimater kan avvike betydelig fra fasit, og at justeringene kan påvirke resultatet i etterfølgende perioder. Investorer bør derfor ikke ta estimater for gitt, men heller analysere usikkerheten.

Fordeler og ulemper

Fordelene med regnskapsestimater er flere. For det første gir de et mer rettvisende bilde av investors økonomiske situasjon enn om man ventet til all informasjon var kjent. Investorer får løpende informasjon om resultatandeler og verdifall, noe som bidrar til bedre beslutningsgrunnlag. For det andre tvinger estimatene ledelsen til å tenke gjennom fremtidige scenarioer og dokumentere forutsetninger, noe som kan forbedre intern styring.

Ulempene er imidlertid ikke ubetydelige. Estimatene er basert på skjønn, og det er rom for resultatmanipulasjon. En ledelse som ønsker å glatte ut resultatet, kan for eksempel sette av for mye til nedskrivning i gode år og for lite i dårlige år. Dette kalles «cookie jar accounting». Videre kan store avvik mellom estimat og faktisk utfall føre til negative overraskelser for investorer og kursfall.

En annen ulempe er at sammenligning mellom selskaper blir vanskeligere fordi ulike ledelser kan ha ulik grad av konservatisme i sine estimater. Noen selskaper er kjent for å være forsiktige (konservative), mens andre er mer optimistiske. Investorer må derfor sette seg inn i hvert enkelt selskaps praksis og vurdere om estimatene virker rimelige.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at regnskapsestimater er fasitsvar. Mange investorer tror at tallene i årsrapporten er eksakte, men spesielt for tilknyttede selskaper er flere poster basert på anslag. Når disse justeres i etterkant, kan det oppleves som en regnskapsfeil, men det er en helt normal del av regnskapsprosessen.

En annen misforståelse er at nedskrivning alltid er et negativt signal. Nedskrivning kan være et tegn på at ledelsen er konservativ og tar høyde for usikkerhet. Det kan også være et resultat av endrede markedsforhold som allerede er priset inn i aksjekursen. Investorer bør se på årsaken til nedskrivningen, ikke bare beløpet.

Noen tror også at alle estimater er like usikre. Sannheten er at usikkerheten varierer sterkt. Kortsiktige estimater, som resultatandel basert på nylig rapporterte tall, er ofte mer pålitelige enn langsiktige nedskrivningstester som avhenger av vekstprognoser 5–10 år frem i tid. Les notene for å få innsikt i hvilke forutsetninger som er mest følsomme.

Til slutt tror enkelte investorer at de kan ignorere estimater fordi de uansett blir justert senere. Dette er farlig: estimatene påvirker resultatet i inneværende periode og kan gi signaler om ledelsens syn på fremtiden. Å følge med på estimatendringer er en viktig del av aksjeanalyse.

Oppsummering

Regnskapsestimater for tilknyttede selskaper er uunngåelige og nødvendige for å gi et mest mulig rettvisende bilde av investors økonomiske interesser. De omfatter alt fra resultatandeler til nedskrivningstester og krever betydelig skjønn fra ledelsen. Som investor er det viktig å forstå at disse estimatene ikke er fasit, men beste anslag basert på tilgjengelig informasjon.

Ved å lese noteopplysninger nøye kan du få innsikt i forutsetningene bak estimatene og vurdere hvor stor usikkerheten er. Sammenlign estimater over tid for å se om ledelsen har en tendens til å være konservativ eller optimistisk. Vær også oppmerksom på store justeringer i etterkant, da de kan indikere at tidligere estimater var svake.

Husk at regnskapsestimater er en kilde til informasjon, men også en kilde til risiko. Ved å ta dem på alvor og stille kritiske spørsmål, kan du som investor ta bedre beslutninger og unngå ubehagelige overraskelser.