Tilknyttet selskap nedskrivningsindikator – tegn på verdifall

Hva er tilknyttet selskap nedskrivningsindikator?

Når et selskap eier mellom 20 og 50 prosent av aksjene i et annet selskap, regnes investeringen som et tilknyttet selskap. Investeringen føres etter egenkapitalmetoden, der bokført verdi løpende justeres for resultatandeler, utbytte og andre endringer i det tilknyttede selskapets egenkapital. Men hva skjer hvis det tilknyttede selskapet går dårligere enn forventet, eller markedsforholdene endrer seg dramatisk? Da kan bokført verdi være høyere enn den virkelige verdien. For å fange opp slike situasjoner har regnskapsstandardene innført begrepet nedskrivningsindikator – et sett av signaler som tilsier at en nedskrivningstest bør gjennomføres.

En nedskrivningsindikator er altså ikke selve nedskrivningen, men et varsel om at verdien kan ha falt. Eksempler på slike indikatorer er betydelig fall i børskursen for det tilknyttede selskapet, vedvarende underskudd, brudd på lånevilkår, eller teknologisk endring som gjør selskapets produkter mindre verdifulle. Regnskapsstandarden IFRS IAS 28 (for børsnoterte selskaper) og norsk regnskapsstandard NRS 7 (for øvrige) pålegger selskaper å vurdere om slike indikatorer foreligger ved hver balansedag.

For investorer er dette et viktig begrep fordi en oversett indikator kan føre til at balansen ser sunnere ut enn den egentlig er. Dersom et selskap unnlater å gjennomføre en nedskrivningstest når indikatorer er til stede, kan regnskapet gi et misvisende bilde av verdiene. Derfor bør aksjonærer selv følge med på utviklingen i tilknyttede selskaper, spesielt hvis investeringen utgjør en vesentlig del av balansen.

Forstå tilknyttet selskap nedskrivningsindikator

For å forstå nedskrivningsindikatorer fullt ut, må man først ha et klart bilde av hvordan egenkapitalmetoden fungerer. Når et morselskap eier 30 prosent av et datterselskap, føres investeringen til kostpris ved kjøp. Deretter justeres bokført verdi årlig med morselskapets andel av det tilknyttede selskapets resultat (tillagt eller fratrukket), og reduseres med mottatt utbytte. Denne metoden sikrer at investeringen gjenspeiler eierandelen av netto formue, men den tar ikke automatisk hensyn til verdifall som ikke fanges opp av resultatet.

Her kommer nedskrivningsindikatorene inn. De kan deles i to hovedkategorier: eksterne og interne. Eksterne indikatorer er forhold i markedet eller økonomien som påvirker verdien av det tilknyttede selskapet, for eksempel en generell børsnedgang i bransjen, økte renter eller endrede reguleringer. Interne indikatorer er forhold i selve selskapet, som gjentatte underskudd, tap av store kunder, teknologisk foreldelse eller ledelsesendringer. Tabellen under viser typiske eksempler.

Hvordan fungerer tilknyttet selskap nedskrivningsindikator?

Prosessen starter med at selskapet ved hver balansedag (typisk kvartalsvis eller årlig) gjennomgår en liste over potensielle nedskrivningsindikatorer. Denne gjennomgangen er ofte en del av selskapets interne kontrollrutiner og dokumenteres i regnskapsnotene. Dersom det identifiseres én eller flere indikatorer, må selskapet beregne gjenvinnbart beløp for investeringen. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av to verdier: virkelig verdi minus salgskostnader (hva man kunne solgt investeringen for i et åpent marked) og bruksverdi (nåverdien av fremtidige kontantstrømmer investeringen forventes å generere).

Bruksverdi beregnes ved å estimere fremtidige kontantstrømmer fra det tilknyttede selskapet og neddiskontere dem med en passende rente. Dette krever betydelig skjønn, spesielt når det gjelder vekstrater og diskonteringsrente. Virkelig verdi kan baseres på børskurs hvis selskapet er børsnotert, eller på verdivurderinger fra uavhengige takstmenn. Sammenligningen gjøres mot bokført verdi av investeringen. Hvis gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi, må det foretas en nedskrivning. Nedskrivningen føres som en kostnad i resultatregnskapet, ofte under «nedskrivning av finansielle anleggsmidler».

Etter nedskrivningen er bokført verdi justert til gjenvinnbart beløp. Under IFRS er det mulig å reversere nedskrivningen senere hvis verdien igjen stiger, men reverseringen kan ikke overstige den opprinnelige kostprisen justert for normale avskrivninger. Under norsk regnskapsstandard (NGAAP) er reversering av nedskrivning på tilknyttede selskaper ikke tillatt. Dette er en viktig forskjell som investorer bør være klar over når de analyserer regnskaper.

Historisk bakgrunn

Før innføringen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i Norge i 2005, var reglene for nedskrivning av tilknyttede selskaper mindre formaliserte. Mange selskaper benyttet kostmetoden, der investeringen sto til anskaffelseskost og bare ble nedskrevet ved «varig verdifall». Vurderingen av hva som var varig, var ofte subjektiv og førte til at nedskrivninger ble utsatt. Finanstilsynet og revisorer påpekte gjentatte ganger at balanser kunne være overvurdert.

Med IFRS kom en mer strukturert tilnærming. IAS 36 (nedskrivning av eiendeler) og IAS 28 (investeringer i tilknyttede selskaper) innførte krav om årlig vurdering av nedskrivningsindikatorer og en formell test når indikatorer forelå. Finanskrisen i 2008 var en lakmustest: mange selskaper måtte foreta store nedskrivninger på tilknyttede investeringer, spesielt innen eiendom og finans. Dette førte til økt fokus på kvaliteten i nedskrivningsvurderingene.

I Norge har Norsk Regnskapsstiftelse utarbeidet NRS 7 (Tilknyttede selskaper) som i stor grad følger IFRS-prinsippene, men med noen forenklinger for ikke-børsnoterte foretak. For eksempel er det under NGAAP ikke krav om årlig nedskrivningstest på samme måte, men dersom det foreligger indikatorer, må testen gjennomføres. Historisk sett har utviklingen gått mot mer transparens og strengere krav, noe som er positivt for investorer som ønsker pålitelige regnskaper.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk eksempel. Norsk Industri AS (NI) eier 30 prosent av Underleverandør AS (UL). Investeringen ble kjøpt for 100 millioner kroner for tre år siden. Ved forrige balansedag var bokført verdi 120 millioner kroner, etter at UL har gode resultater og utbytte er mottatt. I år opplever UL et kraftig fall i ordreinngangen på grunn av en ny konkurrent. UL går med underskudd på 15 millioner kroner, og ledelsen varsler omstrukturering. Dette er klare interne indikatorer på verdifall.

NI må derfor gjennomføre en nedskrivningstest. De estimerer fremtidige kontantstrømmer fra UL, neddiskontert med 10 prosent, til en bruksverdi på 85 millioner kroner. Samtidig vurderer de virkelig verdi ved å se på sammenlignbare selskaper, og kommer til 80 millioner kroner. Gjenvinnbart beløp er dermed 85 millioner kroner (det høyeste). Bokført verdi er 120 millioner kroner. Nedskrivningsbehovet er 35 millioner kroner. Tabellen under oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med et system basert på nedskrivningsindikatorer er flere. For det første tvinger det ledelsen til å være oppmerksom på verdifall og reagere i tide. Dette gir mer pålitelige regnskaper og reduserer risikoen for at balansen inneholder «skjulte» overvurderinger. For investorer betyr det at man får et bedre grunnlag for å vurdere selskapets reelle verdi. For det andre er prosessen standardisert gjennom regnskapsstandarder, noe som gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av land.

Ulempene er knyttet til skjønn og kompleksitet. Beregning av bruksverdi krever estimater av fremtidige kontantstrømmer og valg av diskonteringsrente – begge deler kan manipuleres eller være for optimistiske. Det er ikke uvanlig at selskaper utsetter nedskrivninger ved å argumentere for at indikatorene ikke er sterke nok, eller ved å bruke aggressive forutsetninger i testen. Kostnadene ved å gjennomføre testen kan også være betydelige, spesielt for mindre selskaper. Videre kan forskjellen mellom IFRS og NGAAP skape forvirring: under NGAAP kan en nedskrivning ikke reverseres, noe som kan føre til at selskaper er ekstra forsiktige med å innrømme verdifall.

Til tross for ulempene, er nedskrivningsindikatorer et viktig verktøy for å opprettholde tilliten til regnskapene. Investorer bør være klar over at regnskapstallene ikke er absolutte sannheter, men basert på vurderinger. Derfor er det lurt å lese noteopplysningene nøye, spesielt om forutsetningene bak nedskrivningstester.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at nedskrivning av et tilknyttet selskap er en kontantstrøm. Dette er feil: nedskrivning er en regnskapsmessig kostnad som ikke påvirker selskapets kontantbeholdning. Den reduserer resultatet og egenkapitalen, men selskapet må ikke ut med penger. En annen misforståelse er at nedskrivning alltid kan reverseres. Som nevnt er reversering kun tillatt under IFRS, ikke under norsk regnskapsstandard (NGAAP). Selskaper som følger NGAAP må derfor være ekstra nøye med å ikke foreta nedskrivninger for tidlig, fordi de ikke kan omgjøres.

En tredje misforståelse er at små indikatorer kan ignoreres. Regnskapsstandarden sier at enhver indikasjon på verdifall må vurderes, uansett størrelse. Flere små indikatorer kan samlet sett utgjøre et klart signal. For eksempel kan en kombinasjon av fallende markedsandeler, økt konkurranse og svakere marginer være tilstrekkelig til å utløse en test, selv om ingen enkeltindikator er dramatisk. Endelig forveksles ofte nedskrivning med avskrivning. Avskrivning er en planmessig fordeling av kostprisen over eiendelens levetid, mens nedskrivning er en uplanmessig korreksjon som følge av uventet verdifall.

Oppsummering

Nedskrivningsindikatorer for tilknyttede selskaper er en sentral del av regnskapsrapporteringen for selskaper med betydelige eierandeler i andre foretak. De fungerer som et tidlig varselsystem som sikrer at bokført verdi ikke blir stående for høyt når verdien faktisk har falt. For investorer er kunnskap om disse indikatorene verdifull, fordi de kan avdekke risiko som ikke umiddelbart synes i resultatregnskapet.

Prosessen er grundig regulert i IFRS og NGAAP, men inneholder betydelig skjønn. Derfor bør investorer lese noteopplysninger og være kritiske til forutsetningene som legges til grunn. Husk at nedskrivning er en regnskapsmessig justering, ikke en kontantstrøm, og at reglene for reversering varierer. Ved å overvåke utviklingen i tilknyttede selskaper og forstå indikatorene, kan du som investor få et mer nyansert bilde av selskapets virkelige verdi og unngå ubehagelige overraskelser.