Hva er tilknyttet selskap måleusikkerhet? - Forklaring og eksempler

Hva er tilknyttet selskap måleusikkerhet?

Når et selskap eier mellom 20 og 50 prosent av aksjene i et annet selskap, eller har betydelig innflytelse over det, regnskapsføres investeringen etter egenkapitalmetoden. I stedet for å bokføre investeringen til kostpris, justeres verdien årlig med selskapets andel av resultatet i det tilknyttede selskapet. I tillegg må det vurderes om investeringen skal nedskrives dersom verdien har falt. Alle disse justeringene bygger på estimater – for eksempel av fremtidig inntjening, kontantstrømmer og markedsforhold. Den iboende usikkerheten i disse estimatene kalles måleusikkerhet.

Måleusikkerhet er ikke et tegn på at regnskapet er feil, men en naturlig konsekvens av at mange regnskapsstørrelser ikke kan observeres direkte i markedet. For tilknyttede selskaper som ikke er børsnotert, er usikkerheten ofte større fordi det ikke finnes en løpende markedspris å støtte seg til. Selskaper må derfor gjøre skjønnsmessige vurderinger basert på interne modeller og forutsetninger.

I norsk regnskapspraksis, både under Norsk Regnskapsstandard (NRS) og IFRS, stilles det krav om at vesentlig måleusikkerhet skal opplyses om i notene til årsregnskapet. Dette gir investorer og analytikere mulighet til å vurdere hvor robuste de rapporterte tallene er. For en investor som leser en årsrapport, er det derfor viktig å se etter slike opplysninger, spesielt når selskapet har store investeringer i tilknyttede selskaper.

Forstå tilknyttet selskap måleusikkerhet

For å forstå måleusikkerhet må man først forstå hvordan egenkapitalmetoden fungerer. Når et morselskap eier en betydelig andel (typisk 20–50 %) i et annet selskap, bokfører det investeringen til kostpris ved kjøp. Deretter justeres verdien årlig med selskapets andel av resultatet i det tilknyttede selskapet. Hvis det tilknyttede selskapet går med overskudd, øker investeringens verdi; ved underskudd reduseres den. I tillegg må selskapet vurdere nedskrivningsbehov dersom det er indikasjoner på verdifall.

Usikkerheten oppstår fordi resultatandelen ofte er basert på foreløpige eller estimerte tall fra det tilknyttede selskapet. For eksempel kan et tilknyttet selskap ha store immaterielle eiendeler eller pågående forskningsprosjekter som er vanskelige å verdsette. Disse forholdene gjør at det rapporterte resultatet kan endre seg vesentlig når mer presis informasjon blir tilgjengelig i ettertid.

Et annet viktig aspekt er nedskrivningstester. Når det er indikasjoner på at verdien av investeringen har falt, må selskapet beregne gjenvinnbart beløp. Dette gjøres ofte ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer. Små endringer i forutsetninger som diskonteringsrente, vekstrate eller driftsmargin kan gi store utslag på beregnet verdi. Det er denne sensitiviteten som utgjør kjernen i måleusikkerhet.

For investorer er det nyttig å sammenligne opplysninger om måleusikkerhet på tvers av selskaper og over tid. Dersom et selskap rapporterer lav måleusikkerhet år etter år, kan det tyde på at estimatene er stabile. Omvendt kan plutselige økninger i måleusikkerhet signalisere at underliggende forhold er i endring, for eksempel at det tilknyttede selskapet opplever økonomiske vanskeligheter.

Hvordan fungerer tilknyttet selskap måleusikkerhet?

Måleusikkerhet oppstår i flere ledd i regnskapsprosessen. For det første må selskapet estimere sin andel av resultatet i det tilknyttede selskapet. Dette resultatet kan være påvirket av engangsposter, omstruktureringer eller verdijusteringer i det tilknyttede selskapet selv. For det andre må selskapet vurdere om investeringen skal nedskrives. Dette krever en beregning av virkelig verdi eller bruksverdi, som igjen avhenger av fremtidige kontantstrømmer.

For å illustrere kan vi se på en typisk sensitivitetsanalyse. Tabellen under viser hvordan endringer i diskonteringsrente og vekstrate påvirker beregnet verdi av en investering i et tilknyttet selskap med en forventet kontantstrøm på 10 millioner kroner per år i 5 år, og en terminalverdi.

I praksis vil selskapet i notene opplyse om hvilke forutsetninger som er mest usikre, og presentere en sensitivitetsanalyse. For eksempel kan et norsk industriselskap som eier 30 % av et oppstartsselskap innen fornybar energi, opplyse at en endring i forventet strømpris med 10 % vil påvirke investeringens verdi med 15 millioner kroner. Slike opplysninger gir investorer et verktøy for å vurdere risikoen i regnskapet.

Historisk bakgrunn

Behovet for å synliggjøre måleusikkerhet har vokst frem i takt med utviklingen av regnskapsstandarder. Før innføringen av IFRS i Norge (for børsnoterte selskaper) var regnskapsrapporteringen mindre detaljert når det gjaldt estimater og forutsetninger. Etter finanskrisen i 2008 ble det imidlertid stilt strengere krav til åpenhet rundt verdsettelsesusikkerhet, spesielt for finansielle instrumenter og investeringer som ikke handles i aktive markeder.

IAS 28 (Investeringer i tilknyttede selskaper) og IFRS 9 (Finansielle instrumenter) har vært sentrale i å presisere kravene. I Norge har Norsk Regnskapsstiftelse gitt veiledning om hvordan måleusikkerhet skal behandles i regnskapet, særlig for selskaper som ikke følger IFRS. Dette har ført til at både børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper i dag gir mer omfattende noteopplysninger.

Et eksempel på utviklingen er at mange norske selskaper på 1990-tallet kun opplyste om investeringens balanseførte verdi, uten å beskrive usikkerheten. I dag vil en årsrapport fra et selskap som Equinor eller Norsk Hydro inneholde flere sider med beskrivelser av forutsetninger, sensitivitetsanalyser og risikofaktorer knyttet til tilknyttede selskaper. Denne økte åpenheten har gjort det lettere for investorer å forstå kvaliteten på regnskapstallene.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet «Fjordkraft Industri AS» eier 40 % av «Grønn Energi Startup AS», et ikke-børsnotert selskap som utvikler bølgekraftteknologi. Investeringen er bokført til 80 millioner kroner ved utgangen av 2023. For å vurdere om investeringen skal nedskrives, gjennomfører Fjordkraft en verdsettelse basert på neddiskonterte kontantstrømmer (DCF).

Forutsetningene er som følger:

• Forventet kontantstrøm i 2024: 5 mill. NOK, deretter 10 % vekst i 3 år, deretter 3 % evig vekst.
• Diskonteringsrente: 12 % (basert på avkastningskrav for lignende prosjekter).

For en investor som leser Fjordkrafts årsrapport, gir denne informasjonen et mye bedre bilde av risikoen enn bare den bokførte verdien. Investoren kan selv vurdere sannsynligheten for at forutsetningene slår feil og justere sin vurdering av selskapets verdi deretter.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å synliggjøre måleusikkerhet er flere. For det første gir det investorer og analytikere et mer nyansert bilde av regnskapet. De kan se hvor skjønnsmessige vurderingene er størst, og dermed bedre vurdere risikoen for fremtidige justeringer. For det andre tvinger kravene til opplysning selskapene til å være mer bevisste på sine egne estimater og forutsetninger, noe som kan forbedre kvaliteten på regnskapsrapporteringen over tid.

En annen fordel er at åpenhet om måleusikkerhet kan redusere asymmetrisk informasjon mellom ledelsen og eierne. Når investorer får innsikt i usikkerheten, kan de ta mer informerte beslutninger om kjøp og salg av aksjer. Dette bidrar til mer effektive markeder.

På ulempsiden kan omfattende opplysninger om måleusikkerhet gjøre regnskapet mer komplisert og vanskeligere å lese for ikke-spesialister. Det kan også føre til at investorer overreagerer på usikkerhet og tolker den som et tegn på svakhet, selv om usikkerheten er helt normal. I tillegg kan det være kostbart for selskaper å utarbeide detaljerte sensitivitetsanalyser og beskrivelser av forutsetninger.

En annen ulempe er at måleusikkerhet kan utnyttes av ledelsen til å manipulere regnskapet gjennom bevisst optimistiske eller pessimistiske estimater. Selv om revisor skal kontrollere dette, er det en grense for hvor mye skjønn som kan etterprøves. Derfor er det viktig at investorer ikke bare stoler på opplysningene, men også vurderer selskapets historikk og insentiver.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at måleusikkerhet betyr at regnskapet er feil eller upålitelig. I virkeligheten er måleusikkerhet en uunngåelig del av all regnskapsrapportering som involverer estimater. Så lenge selskapet opplyser om usikkerheten og bruker rimelige forutsetninger, er regnskapet i tråd med god regnskapsskikk.

En annen misforståelse er at måleusikkerhet bare handler om nedskrivninger. Det er riktig at nedskrivningstester ofte er en viktig kilde til usikkerhet, men også den løpende resultatandelen kan være svært usikker. For eksempel kan et tilknyttet selskap ha store svingninger i inntjening på grunn av engangsposter, noe som gjør at morselskapets andel av resultatet blir mindre forutsigbart.

Noen investorer tror også at måleusikkerhet er det samme som markedsrisiko. Markedsrisiko handler om at verdien av en investering kan falle på grunn av endringer i markedet, mens måleusikkerhet handler om usikkerheten i selve målingen av verdien. De to henger sammen, men er ikke identiske. Et selskap kan ha lav markedsrisiko (f.eks. et stabilt tilknyttet selskap) men likevel høy måleusikkerhet fordi verdsettelsen er basert på mange forutsetninger.

Til slutt er det en misforståelse at måleusikkerhet alltid er negativt. Riktignok innebærer det en risiko for at regnskapstallene kan endre seg, men det gir også mulighet for positive overraskelser dersom forutsetningene slår bedre ut enn antatt. Investorer bør derfor se på måleusikkerhet som en informasjonskilde, ikke nødvendigvis et faresignal.

Oppsummering

Tilknyttet selskap måleusikkerhet er et sentralt regnskapsbegrep som beskriver usikkerheten knyttet til estimater for verdsettelse og resultatandel i investeringer der eierandelen er mellom 20 og 50 prosent. Usikkerheten oppstår fordi regnskapsførte verdier avhenger av fremtidige kontantstrømmer, diskonteringsrenter og andre forutsetninger som kan endre seg.

For investorer er det viktig å være oppmerksom på noteopplysninger om måleusikkerhet i årsrapporter. Slike opplysninger gir innsikt i hvor robuste tallene er, og hjelper til med å vurdere risikoen for fremtidige nedskrivninger eller resultatjusteringer. Norske regnskapsstandarder og IFRS stiller krav om at vesentlig måleusikkerhet skal opplyses, ofte med sensitivitetsanalyser.

Ved å forstå måleusikkerhet kan investorer ta mer informerte beslutninger og unngå å bli overrasket over plutselige endringer i regnskapet. Det er et verktøy for å skille mellom selskaper som har stabile og forutsigbare investeringer, og de som er eksponert for større regnskapsmessig risiko.