Tilknyttet selskap balanseført verdi – forklaring og eksempel

Hva er tilknyttet selskap balanseført verdi?

Tilknyttet selskap balanseført verdi er et regnskapsbegrep som beskriver den verdien en investor fører i sin balanse for en eierandel i et selskap der investoren har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse antas normalt ved eierandel mellom 20 % og 50 %. Dette er vanlig i norsk næringsliv, for eksempel når et børsnotert selskap som Yara International eier 30 % av et annet selskap.

Verdien beregnes etter egenkapitalmetoden. Det betyr at investeringen først innregnes til kostpris, deretter justeres den årlig for investorens andel av tilknyttet selskaps resultat, utbytte og eventuelle nedskrivninger. Balanseført verdi viser dermed ikke markedsverdi, men en regnskapsmessig andel av egenkapitalen i det tilknyttede selskapet.

For investorer som analyserer regnskaper, er det viktig å forstå at denne posten kan avvike betydelig fra børskursen på eierandelen. Avviket kan skyldes at regnskapsverdien ikke fanger opp fremtidige vekstmuligheter eller at markedsverdien er påvirket av kortsiktige svingninger. Å tolke balanseført verdi riktig gir innsikt i hvordan konsernet verdsetter sine strategiske investeringer.

Forstå tilknyttet selskap balanseført verdi

For å forstå balanseført verdi må man først skille mellom ulike regnskapsmetoder for investeringer. Når et selskap eier aksjer i et annet selskap, kan det klassifiseres som datterselskap (kontroll, over 50 %), tilknyttet selskap (betydelig innflytelse, 20–50 %) eller finansiell investering (mindre enn 20 %). For tilknyttede selskaper krever både norsk regnskapsstandard (NRS 7) og IFRS (IAS 28) bruk av egenkapitalmetoden.

Egenkapitalmetoden innebærer at balanseført verdi endrer seg i takt med utviklingen i det tilknyttede selskapet. Hvis tilknyttet selskap går med overskudd, øker investorens balanseført verdi med sin andel av overskuddet. Tilsvarende reduseres verdien ved underskudd og ved utbytteutbetalinger. I tillegg kan det være nødvendig å foreta nedskrivninger dersom verdien av investeringen har falt varig.

Et sentralt poeng er at balanseført verdi ikke nødvendigvis reflekterer selskapets virkelige verdi. Den er basert på historisk kost og løpende justeringer, men tar ikke hensyn til fremtidig inntjening eller markedsforhold. Derfor bør investorer alltid sammenligne balanseført verdi med eventuelle tilgjengelige markedsverdier, for eksempel ved børsnotering av det tilknyttede selskapet.

Hvordan fungerer tilknyttet selskap balanseført verdi?

Beregningen starter med kostprisen på investeringen. Deretter, ved hver rapporteringsperiode, legger investoren til sin andel av tilknyttet selskaps resultat etter skatt. Andelen beregnes ut fra eierprosenten. Hvis tilknyttet selskap utbetaler utbytte, reduseres balanseført verdi med mottatt utbytte, fordi utbytte anses som en tilbakebetaling av investeringen.

I tillegg kan det oppstå merverdier ved kjøpstidspunktet. For eksempel hvis investoren betaler mer enn sin andel av bokført egenkapital, oppstår goodwill eller andre merverdier som avskrives over tid. Disse avskrivningene reduserer resultatandelen og dermed balanseført verdi. Nedskrivninger foretas når det foreligger indikasjoner på varig verdifall, for eksempel ved svikt i det tilknyttede selskapets drift.

Egenkapitalmetoden skiller seg fra kostmetoden (brukt for finansielle investeringer under 20 %) der investeringen står til kostpris og kun nedskrives ved verdifall. Metoden gir et mer dynamisk bilde av investeringens verdi, men krever også at investoren har tilgang til regnskapsinformasjon fra det tilknyttede selskapet. For børsnoterte selskaper er dette ofte offentlig tilgjengelig.

Historisk bakgrunn

Behandlingen av tilknyttede selskaper har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Før 1990-tallet var det vanlig å bruke kostmetoden også for eierandeler med betydelig innflytelse. Dette førte til at investeringer kunne stå i balansen til historisk kost, selv om verdien endret seg mye. Kritikere mente dette ga et misvisende bilde av selskapets økonomiske stilling.

I Norge ble egenkapitalmetoden innført gjennom regnskapsloven av 1998 og senere presisert i NRS 7. Internasjonalt ble IAS 28 (Investment in Associates) utviklet av IASB og har vært gjeldende i EU/EØS siden 2005. Formålet var å gi et mer rettvisende bilde av investeringens verdi og resultatpåvirkning.

Overgangen til egenkapitalmetoden har gjort regnskapene mer sammenlignbare på tvers av land og bransjer. For norske investorer betyr det at man lettere kan vurdere hvordan store konsern som Equinor, Norsk Hydro eller Orkla verdsetter sine strategiske eierandeler. Metoden har imidlertid også blitt kritisert for å være kompleks og for å gi rom for skjønn ved nedskrivningsvurderinger.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, FjordInvest AS, som eier 30 % av et tilknyttet selskap, TeknologiPartner AS. Per 1. januar 2023 kjøpte FjordInvest eierandelen for 15 millioner kroner. TeknologiPartner hadde da en egenkapital på 40 millioner kroner, så FjordInvests andel var 12 millioner kroner. Differansen på 3 millioner kroner skyldes merverdier i form av goodwill og patenter som skal avskrives over 10 år.

I 2023 oppnådde TeknologiPartner et overskudd på 10 millioner kroner. FjordInvests andel er 30 % = 3 millioner kroner. Samtidig avskrives merverdiene med 0,3 millioner kroner (3 MNOK / 10 år). Netto resultatandel blir da 2,7 millioner kroner. TeknologiPartner betalte utbytte på 2 millioner kroner i 2023, hvorav FjordInvest mottok 0,6 millioner kroner. Balanseført verdi ved utgangen av 2023 blir:

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med egenkapitalmetoden er at den gir et mer dynamisk bilde av investeringens verdi sammenlignet med kostmetoden. Investoren får løpende innsikt i hvordan eierandelen presterer, og resultatandelen påvirker konsernets resultat. Dette er spesielt nyttig for investorer som ønsker å følge utviklingen i strategiske investeringer.

En annen fordel er at metoden reduserer muligheten for å skjule verdifall. Nedskrivningstesting er påkrevd når det er indikasjoner på varig verdifall, noe som tvinger frem en realistisk vurdering. For regnskapsbrukere gir dette større åpenhet.

Ulempene inkluderer kompleksitet og avhengighet av informasjon fra det tilknyttede selskapet. Investoren må ha tilgang til regnskapstall, noe som kan være utfordrende hvis selskapet ikke er børsnotert. I tillegg kan avskrivning av merverdier skjule den underliggende inntjeningen, og nedskrivninger kan komme sent dersom indikasjonene ikke fanges opp tidlig.

For investorer som analyserer aksjer, er det viktig å være klar over at balanseført verdi ikke nødvendigvis gjenspeiler markedsverdi. En høy balanseført verdi kan gi et inntrykk av soliditet, mens en lav verdi kan skyldes konservative nedskrivninger. Derfor bør man alltid supplere med markedsbaserte verdsettelsesmetoder.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at balanseført verdi av tilknyttet selskap er det samme som markedsverdi. Dette stemmer ikke. Balanseført verdi er regnskapsmessig og basert på historisk kost og resultatandeler, mens markedsverdi bestemmes av tilbud og etterspørsel. For eksempel kan et tilknyttet selskap med høy vekst ha en markedsverdi langt over balanseført verdi.

En annen misforståelse er at nedskrivning alltid betyr at investeringen er mislykket. Nedskrivning kan skyldes midlertidige markedsforhold eller endringer i bransjen, og det er ikke nødvendigvis et tegn på dårlig ledelse. Investorer bør undersøke årsaken til nedskrivningen før de trekker konklusjoner.

Noen tror også at egenkapitalmetoden innebærer at investoren konsoliderer det tilknyttede selskapets eiendeler og gjeld linje for linje. Det er feil. Kun én linje i balansen viser investeringens verdi, og resultatandelen vises på én linje i resultatregnskapet. Det tilknyttede selskapets detaljerte regnskap vises ikke i investorens regnskap.

Oppsummering

Tilknyttet selskap balanseført verdi er en sentral post i regnskapet for selskaper med betydelige eierandeler i andre selskaper. Ved å bruke egenkapitalmetoden får investorer et dynamisk bilde av investeringens verdi, justert for resultater, utbytte og nedskrivninger. Metoden gir større åpenhet enn kostmetoden, men krever god tilgang til informasjon.

For deg som investor er det viktig å forstå at balanseført verdi ikke er det samme som markedsverdi. Bruk den som et utgangspunkt for videre analyse, og sammenlign med børskurser og egne verdsettelsesmodeller. Vær også oppmerksom på at nedskrivninger kan påvirke konsernets resultat betydelig.

Ved å sette deg inn i hvordan tilknyttede selskaper regnskapsføres, får du bedre forutsetninger for å vurdere kvaliteten på et selskaps investeringer og dermed ta mer informerte beslutninger. Regnskapsstandardene NRS 7 og IAS 28 gir detaljerte regler, men prinsippene er de samme: investeringen følger utviklingen i det underliggende selskapet.