Tier 1 capital – den viktigste bufferen i bankvesenet

Hva er Tier 1 capital?

Tier 1 capital er den mest sentrale delen av en banks egenkapital og regnes som bankens kjernekapital. Det er den kapitalen som best kan absorbere tap mens banken fortsetter å drive, uten at den må stenge eller reddes av myndighetene. Derfor kalles Tier 1 capital også for «going concern»-kapital.

Tier 1 capital består av to hovedkomponenter: Common Equity Tier 1 (CET1) og Additional Tier 1 (AT1). CET1 er den aller tryggeste delen og inkluderer innskutt aksjekapital, overkursfond, tilbakeholdt overskudd og andre reserver. AT1 er en mer kompleks form for hybridkapital, som evigvarende obligasjoner med vilkår om at de kan konverteres til aksjer eller nedskrives ved tap.

For å sikre at banker har nok kjernekapital til å tåle økonomiske sjokk, har internasjonale og nasjonale myndigheter satt strenge minstekrav. I Norge følger Finanstilsynet opp at bankene overholder disse kravene, og Norges Bank har også et ansvar for finansiell stabilitet.

Forstå Tier 1 capital

For å forstå Tier 1 capital må man først vite hva som skiller det fra annen kapital i banken. Banker finansierer seg gjennom en blanding av egenkapital og gjeld. Egenkapitalen er den delen som tilhører aksjonærene, mens gjelden består av innskudd og lån. Tier 1 capital er den delen av egenkapitalen som er mest permanent og lettest tilgjengelig for å dekke tap.

CET1 utgjør hoveddelen av Tier 1 capital og omfatter i praksis det man i et vanlig aksjeselskap kaller egenkapital. I tillegg kommer AT1, som er instrumenter med evigvarende løpetid og mulighet for tapdeling. AT1 fungerer som en ekstra buffer, men er mindre solid enn CET1 fordi den kan inneholde vilkår om rentebetalinger som kan suspenderes.

Et viktig begrep i denne sammenhengen er risikovektede eiendeler (RWA). Bankens eiendeler – som utlån, obligasjoner og derivater – vektes etter hvor risikable de er. Jo høyere risiko, desto mer kapital må banken holde. Tier 1-ratioen beregnes ved å dele Tier 1 capital på RWA. En høy ratio betyr at banken har god buffer i forhold til risikoen den tar.

Hvordan fungerer Tier 1 capital?

Tier 1 capital fungerer som en finansiell støtdemper. Når en bank opplever tap – for eksempel fordi en stor lånekunde går konkurs – reduseres først bankens inntjening. Hvis tapene blir så store at de overstiger løpende overskudd, må banken bruke av kjernekapitalen for å dekke differansen. Det er her Tier 1 capital kommer inn: den kan absorberes uten at banken blir insolvent.

Myndighetene krever at Tier 1-ratioen til enhver tid er over et visst minimum. Under Basel III, som ble innført etter finanskrisen i 2008, er minstekravet for Tier 1 capital 6 % av RWA. I tillegg kommer en kapitalbevaringsbuffer på 2,5 % (som må dekkes av CET1) og eventuelle systemrisikobuffere. For norske banker er det totale kjernekapitalkravet ofte over 10 %.

Dersom en bank faller under minstekravet, må den raskt skaffe mer kapital, for eksempel ved å utstede nye aksjer eller selge eiendeler. Hvis det ikke er mulig, kan myndighetene gripe inn og kreve omstrukturering eller nedskrivning av gjeld. Derfor er Tier 1 capital helt avgjørende for bankens overlevelse og for tilliten i finanssystemet.

Historisk bakgrunn

Praktisk eksempel

La oss se på et forenklet eksempel med en norsk bank. Tenk deg at Banken AS har 200 milliarder kroner i risikovektede eiendeler (RWA). Banken har følgende kapitalposter:

• Innskutt aksjekapital: 5 milliarder
• Overkursfond: 3 milliarder
• Tilbakeholdt overskudd: 10 milliarder
• Sum CET1: 18 milliarder
• I tillegg har banken utstedt evigvarende AT1-obligasjoner for 2 milliarder.

Tier 1 capital blir da 18 + 2 = 20 milliarder kroner. Tier 1-ratioen er 20 / 200 = 10 %. Dette er godt over minstekravet på 6 %, og banken har også rom til å tåle tap.

Hvis banken derimot hadde hatt RWA på 400 milliarder og samme kapital, ville ratioen vært 20 / 400 = 5 %, altså under kravet. Da måtte banken enten redusere risikoen (f.eks. selge risikable lån) eller skaffe mer kjernekapital.

Dette eksempelet viser hvorfor både kapitalmengde og risikonivået på eiendelene er avgjørende. Investorer bør derfor ikke bare se på absolutt størrelse på egenkapitalen, men også på hvor mye risiko banken tar.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Tier 1 capital gir banken en solid buffer mot tap, noe som reduserer risikoen for konkurs og beskytter innskytere og investorer.
• Høye Tier 1-krav tvinger banker til å være mer forsiktige med risikotaking, noe som fremmer finansiell stabilitet.
• For investorer er en høy Tier 1-ratio et tegn på soliditet og kan gi trygghet ved utbytte og verdivurdering.

Ulemper:

• Å holde mye egenkapital er kostbart for banken fordi egenkapital er dyrere enn gjeld (renter på gjeld er fradragsberettiget, mens utbytte ikke er det). Dette kan redusere bankens lønnsomhet.
• Strenge krav kan begrense bankens mulighet til å låne ut penger og dermed bremse økonomisk vekst.
• For aksjonærer kan høy egenkapital føre til lavere avkastning på egenkapitalen (ROE) i gode tider, selv om det gir bedre beskyttelse i dårlige tider.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at Tier 1 capital er det samme som bankens bokførte egenkapital. Det stemmer ikke helt, fordi Tier 1 capital også kan inkludere AT1-instrumenter som ikke er ren egenkapital, men som likevel har evne til å absorbere tap. Samtidig kan noen immaterielle eiendeler som goodwill være trukket fra i CET1.

En annen misforståelse er at en høy Tier 1-ratio alltid er bra. Selv om det indikerer soliditet, kan en for høy ratio bety at banken ikke utnytter kapitalen effektivt og går glipp av lønnsomme investeringer. Det er en balansegang.

Noen tror også at Tier 1 capital er det samme som «kjernekapital» i alle sammenhenger. I norsk regelverk brukes ofte begrepet «kjernekapital» synonymt med Tier 1 capital, men strengt tatt omfatter kjernekapital både CET1 og AT1. Det er viktig å sjekke definisjonene i de aktuelle forskriftene.

Oppsummering

Tier 1 capital er hjørnesteinen i bankens kapitalbase og den viktigste forsikringen mot tap. Den består av den mest solide egenkapitalen (CET1) og eventuell hybridkapital (AT1), og må utgjøre minst 6 % av bankens risikovektede eiendeler under Basel III. I Norge er kravene ofte høyere på grunn av nasjonale buffere.

For investorer er Tier 1-ratioen en nøkkelindikator på bankens soliditet. En bank med høy ratio er bedre rustet til å tåle økonomiske nedturer, men kan samtidig ha lavere avkastning på egenkapitalen. Å forstå Tier 1 capital gir derfor et viktig grunnlag for å vurdere risiko og avkastning i bankaksjer.

Husk at Tier 1 capital ikke er det samme som bokført egenkapital, og at både sammensetningen av kapitalen og risikoen i eiendelene spiller inn. Ved å følge med på bankens kapitaldekning kan du få et bedre bilde av den finansielle helsen.