Kort forklart
Tick size er den minste mulige prisendringen for et verdipapir på en børs. Den bestemmer hvor finmasket prisene kan være og påvirker både handelskostnader og likviditet.
Hovedpunkter
- Tick size er minste prisendring som er tillatt for en aksje eller et annet verdipapir på børsen.
- Tick size varierer med aksjens pris – jo høyere pris, desto større er ofte tick size.
- En mindre tick size gir smalere spread, men kan svekke likviditeten for små og illikvide aksjer.
- Historisk sett har tick size blitt redusert etter overgangen fra brøk- til desimalprising på 2000-tallet.
- For investorer er det viktig å kjenne tick size når du legger inn grenseordrer, slik at du ikke prøver å handle til en ugyldig pris.
- Tick size er ikke det samme som spread – spread er differansen mellom beste kjøps- og salgskurs, mens tick size er minste prisintervall.
Hva er tick size?
Tick size er den minste prisendringen et verdipapir kan ha når det handles på en børs. Tenk på det som en linjal der hvert hakk representerer et bestemt beløp. Hvis tick size for en aksje er 0,10 kroner, kan prisen bare bevege seg i sprang på 10 øre. Det vil si at kursen kan gå fra 100,00 til 100,10, men ikke til 100,05.
Tick size fastsettes av børsen og varierer ofte med aksjens prisnivå. For svært billige aksjer kan tick size være 1 øre, mens for aksjer som koster flere hundre kroner, kan tick size være 50 øre eller mer. Hensikten er å skape en balanse mellom presis prising og tilstrekkelig likviditet i ordreboken.
I praksis betyr tick size at alle kjøps- og salgsordre må legges inn i multipler av dette intervallet. Hvis du prøver å legge inn en kjøpsordre på 150,25 kroner, men tick size er 0,50, vil ordren bli avvist eller automatisk justert til nærmeste gyldige pris – for eksempel 150,00 eller 150,50.
Forstå tick size
For å forstå tick size må du først se på ordreboken. Beste kjøpskurs (bid) og beste salgskurs (ask) ligger alltid et antall tick fra hverandre. Forskjellen mellom disse kalles spread. Jo mindre tick size, desto smalere kan spreaden bli – i teorien helt ned til én tick. Dette er gunstig for investorer som handler ofte, fordi handelskostnadene reduseres.
Men tick size handler ikke bare om spread. Den påvirker også likviditeten. For en lite omsatt aksje kan en svært liten tick size føre til at market makers og andre likviditetsleverandører trekker seg, fordi fortjenestemarginen per handel blir for lav. Derfor setter børsene ofte en større tick size for mindre likvide aksjer, slik at det fortsatt lønner seg å stille i markedet.
I Norge følger Oslo Børs (nå en del av Euronext) et tick size-regime basert på aksjens pris. Tabellen under viser et typisk eksempel på hvordan tick size kan variere. Legg merke til at prisen bestemmer intervallet – jo dyrere aksjen er, desto større er tick size.
| Prisintervall (NOK) | Tick size (NOK) |
|---|---|
| 0,00 – 9,99 | 0,01 |
| 10,00 – 49,99 | 0,05 |
| 50,00 – 99,99 | 0,10 |
| 100,00 – 499,99 | 0,50 |
| 500,00 og over | 1,00 |
Hvordan fungerer tick size?
Når du handler aksjer, må kursen du oppgir være et multiplum av tick size. Hvis tick size er 0,50 kroner, kan du for eksempel sette en kjøpsordre på 150,00 eller 150,50, men ikke 150,25. Dette gjelder både for manuelle handler og algoritmiske systemer. Børsens handelssystem avviser ordrer som ikke overholder tick size-reglene.
Tick size påvirker også hvordan spreaden utvikler seg. I et marked med høy likviditet vil spreaden ofte være én eller to tick. For en aksje med tick size på 0,50 kroner kan spreaden da være 0,50 eller 1,00 kroner. For en aksje med tick size på 0,01 kroner kan spreaden være helt nede i 0,01 kroner. Dette har stor betydning for hvor mye du taper på å gå inn og ut av en posisjon.
En annen viktig effekt er at tick size setter grenser for prisingen av opsjoner og derivater. For eksempel har futureskontrakter ofte en egen tick size. I USA har S&P 500 futures en tick size på 0,25 indekspoeng, tilsvarende 12,50 dollar per kontrakt. I Norge har OBX-indeksfutures egne tick size-regler. For investorer som handler flere instrumenter, er det nyttig å være klar over at tick size kan variere på tvers av markeder.
Historisk bakgrunn
Før 2000-tallet ble aksjer i USA handlet i brøker – for eksempel 1/8 dollar (12,5 cent) eller 1/16 dollar (6,25 cent). Dette var en arv fra en tid da handel foregikk med fysiske sedler og brøker var lettere å håndtere. Tick size var da relativt stor, noe som ga market makers en god margin, men også førte til høyere spread for investorer.
I 2001 gjennomførte USAs børser en overgang til desimalprising, og tick size ble satt til 1 cent for de fleste aksjer. Dette førte til dramatisk lavere spread – i noen tilfeller ned til én cent – og reduserte handelskostnadene for investorer betydelig. Samtidig forsvant mange market makers fordi fortjenesten per handel ble for lav. SEC har senere eksperimentert med større tick size for små, illikvide selskaper gjennom Tick Size Pilot Program (2016–2018).
I Norge skjedde en tilsvarende utvikling. Oslo Børs gikk over til desimalprising i 2001, og tick size ble gradvis justert. I dag følger børsen Euronexts harmoniserte regler, som gir ulike tick size for ulike prisintervaller. Historien viser at tick size er et dynamisk verktøy som børsene justerer for å balansere hensynet til smale spread og tilstrekkelig likviditet.
Praktisk eksempel
La oss sammenligne to aksjer på Oslo Børs: Equinor (EQNR) og et mindre selskap, for eksempel et fiktivt selskap kalt Norsk Vekst AS. Equinor handles til rundt 250 kroner. I prisintervallet 100–499,99 kroner er tick size 0,50 kroner. Beste kjøp er 250,00 og beste salg 250,50 – en spread på 0,50 kroner. Hvis du kjøper 1000 aksjer, betaler du 250 500 kroner, og den implisitte kostnaden ved spreaden er 250 kroner (0,50 per aksje).
Norsk Vekst AS handles til 15 kroner. I prisintervallet 10–49,99 kroner er tick size 0,05 kroner. Beste kjøp er 15,00 og beste salg 15,05 – spread på 0,05 kroner. For 1000 aksjer blir spreadkostnaden 50 kroner. I prosent av investert beløp er spreaden for Equinor 0,20 %, mens for Norsk Vekst er den 0,33 %. Selv om tick size er mindre i absolutte tall, kan den relative kostnaden være høyere for lavprisaksjer.
Dette eksemplet viser at tick size ikke alene avgjør handelskostnadene – du må også se på spread i prosent. For en daytrader som handler mange ganger daglig, kan forskjellen i spread ha stor betydning for nettoresultatet. Derfor er det lurt å sjekke tick size og typisk spread før du handler en aksje.
Fordeler og ulemper
Tick size har både fordeler og ulemper, avhengig av hvem du er og hva slags aksjer du handler. Tabellen under oppsummerer de viktigste.
| Fordeler | Ulemper |
|---|---|
| Gir presis prising – du vet nøyaktig hvilke priser som er mulige. | Kan føre til større spread i prosent for billige aksjer. |
| Smalere tick size gir lavere spread for store, likvide aksjer. | For små aksjer kan svært liten tick size redusere likviditeten. |
| Forenkler ordrehåndtering – alle handler i samme intervall. | Begrenser fleksibilitet; du kan ikke handle til hvilken som helst pris. |
| Gjør det enklere å sammenligne priser på tvers av børser. | Kan skape kunstige prissprang som gjør teknisk analyse mindre presis. |
Vanlige misforståelser
En vanlig misforståelse er at tick size og spread er det samme. Det er de ikke. Spread er differansen mellom beste kjøps- og salgskurs i markedet, mens tick size er minste tillatte prisendring. Spreaden kan være én tick, to tick eller mer – avhengig av likviditet og markedsforhold.
En annen misforståelse er at tick size er den samme for alle aksjer. Som vi har sett, varierer tick size med aksjens pris og børsens regler. En aksje til 5 kroner har ofte tick size på 0,01, mens en aksje til 500 kroner kan ha tick size på 1,00. Det er derfor viktig å sjekke gjeldende regler for den aksjen du handler.
Noen tror også at mindre tick size alltid er bedre. Det stemmer ikke for alle tilfeller. For illikvide aksjer kan en for liten tick size føre til at market makers forsvinner, noe som gjør det vanskeligere å handle. Børsene prøver å finne en balanse som fungerer for både store og små investorer.
Oppsummering
Tick size er en grunnleggende egenskap ved alle børshandlede verdipapirer. Den bestemmer minste prisendring og påvirker spread, likviditet og handelskostnader. For investorer er det viktig å være klar over tick size når du legger inn ordrer, slik at du ikke prøver å handle til en ugyldig pris.
Tick size varierer med aksjens pris og børsens regler. Historisk har tick size blitt mindre etter overgangen til desimalprising, noe som har redusert spread for store aksjer, men også skapt utfordringer for små selskaper. Forståelse av tick size hjelper deg å bli en mer bevisst investor og unngå unødvendige kostnader.
Husk at tick size ikke er det samme som spread, og at mindre tick size ikke alltid er bedre. Sjekk alltid børsens regler for den aksjen du handler, og vurder spread i prosent når du sammenligner handelskostnader.
Eksempel på Tick size
Tick size for aksjen er 0,50 NOK, så du kan ikke legge inn en grenseordre på 150,25 NOK – du må velge 150,00 eller 150,50.
Grafer og nøkkelfakta
Spread i prosent for ulike aksjepriser
Vis data
| Spread i prosent | |
|---|---|
| 10 kr | 0.5 |
| 50 kr | 0.2 |
| 100 kr | 0.5 |
| 250 kr | 0.2 |
| 500 kr | 0.2 |
FAQ
Hva er tick size på Oslo Børs?
Oslo Børs (Euronext) bruker et tick size-regime der intervallet avhenger av aksjens pris. For priser under 10 kroner er tick size 0,01 kroner, mellom 10 og 50 kroner er den 0,05 kroner, mellom 50 og 100 kroner er den 0,10 kroner, mellom 100 og 500 kroner er den 0,50 kroner, og over 500 kroner er den 1,00 kroner. Dette kan endres av børsen, så sjekk alltid gjeldende regler.
Hvordan påvirker tick size handelskostnadene mine?
Tick size påvirker spreaden – forskjellen mellom kjøps- og salgskurs. En mindre tick size gir potensielt smalere spread, noe som reduserer kostnaden per handel. For illikvide aksjer kan imidlertid en for liten tick size føre til at spreaden blir relativt større fordi market makers trekker seg. Du bør derfor vurdere både tick size og typisk spread i prosent.
Kan tick size endres?
Ja, børsene kan justere tick size-reglene for å tilpasse seg markedsforholdene. For eksempel kan de øke tick size for små aksjer for å opprettholde likviditet, eller redusere den for store aksjer for å få smalere spread. Endringer skjer sjelden, men investorer bør følge med på børsmeldinger.
Hva er forskjellen på tick size og pip?
Pip er et begrep som brukes i valutamarkedet (forex) og tilsvarer den minste prisendringen for et valutapar, ofte 0,0001 for de fleste par. Tick size brukes i aksje- og futuresmarkeder. Begge er minste prisintervall, men de gjelder ulike instrumenter og markeder.
Artikkelen er basert på allmenn kunnskap om markedsstruktur og tick size-regimer. Eksemplene på tick size for Oslo Børs er illustrative og kan avvike fra gjeldende regler. For nøyaktige regler, se Euronext Oslo Børs' regelverk.
Kommentarer
Tips: Forslag til forbedringer kan automatisk oppdatere artikkelen (kun svar på hovedtråd).
Ingen kommentarer ennå.