Hva er TCE? – Tangible Common Equity forklart på norsk

Hva er TCE?

TCE er en forkortelse for det engelske begrepet Tangible Common Equity, som på norsk kan oversettes til «materiell felles egenkapital». Det er et finansielt nøkkeltall som viser hvor stor del av et selskaps egenkapital som er knyttet til fysiske, håndfaste eiendeler – altså eiendeler du kan ta og føle på, som bygninger, maskiner og kontantbeholdning. Immaterielle eiendeler som goodwill, patenter og merkevareverdier trekkes fra, fordi de kan være vanskelige å realisere i en krisesituasjon.

For investorer og analytikere er TCE spesielt nyttig når de vurderer soliditeten til banker og andre finansforetak. Banker har ofte store immaterielle eiendeler i form av goodwill fra oppkjøp, og disse postene kan gi et for optimistisk bilde av den reelle kjernekapitalen. TCE gir et mer konservativt og realistisk bilde av hvor mye kapital som faktisk er tilgjengelig for å dekke uventede tap.

I praksis brukes TCE ofte som et supplement til regulatoriske kapitaldekningskrav som CET1 (ren kjernekapital). Mens CET1 følger internasjonale regnskapsstandarder og kan inkludere enkelte immaterielle poster med begrensninger, er TCE en strengere og mer konservativ størrelse. Derfor ser mange investorer på TCE som et «sannhetens øyeblikk» for bankens reelle styrke.

Forstå TCE

For å forstå TCE må vi først skille mellom ulike typer egenkapital. Total egenkapital består av aksjekapital, opptjent egenkapital, annen egenkapital og eventuelle preferanseaksjer. I tillegg kommer immaterielle eiendeler som goodwill, varemerker og utsatt skattefordel. TCE fjerner disse immaterielle postene fordi de ikke kan selges raskt eller har usikker verdi i en krise.

Tenk deg at en bank har en total egenkapital på 100 milliarder kroner. Av dette utgjør goodwill fra tidligere oppkjøp 15 milliarder, og preferanseaksjer utgjør 5 milliarder. Da blir TCE = 100 – 15 – 5 = 80 milliarder kroner. Dette tallet representerer den materielle egenkapitalen som banken kan bruke til å dekke tap før den må hente inn ny kapital eller støtte fra myndighetene.

TCE uttrykkes ofte som en andel av materielle eiendeler (totale eiendeler minus immaterielle eiendeler). Denne andelen kalles TCE-ratio og gir et mål på hvor stor buffer banken har i forhold til størrelsen på balansen. En høy TCE-ratio betyr at banken har god motstandskraft mot tap, mens en lav ratio kan indikere sårbarhet. For norske banker ligger TCE-ratioen typisk mellom 5 og 8 prosent, men dette varierer med forretningsmodell og risikoprofil.

Hvordan fungerer TCE?

TCE fungerer som et stressmål for bankens evne til å tåle tap. Når en bank opplever store utlånstap, for eksempel under en finanskrise eller eiendomsboble, reduseres egenkapitalen. Hvis TCE er lav, kan banken raskt komme i en situasjon der den materielle egenkapitalen blir negativ – det vil si at banken har flere forpliktelser enn materielle eiendeler. Dette er en klassisk oppskrift på konkurs.

Beregningen av TCE er forholdsvis enkel: TCE = Total egenkapital – Immaterielle eiendeler – Preferanseaksjer. For å få TCE-ratioen deler man TCE på materielle eiendeler (totale eiendeler minus immaterielle eiendeler). Formelen ser slik ut:

TCE-ratio = (Total egenkapital – Goodwill – Andre immaterielle eiendeler – Preferanseaksjer) / (Totale eiendeler – Goodwill – Andre immaterielle eiendeler)

Tallene finner du i selskapets balanse, ofte under egenkapital og eiendeler. De fleste børsnoterte banker oppgir TCE i sine kvartalsrapporter, men det er også mulig å regne det ut selv. Investorer bruker TCE for å sammenligne banker på tvers av land og størrelser, og for å identifisere hvilke institusjoner som er best rustet for en økonomisk nedtur.

Historisk bakgrunn

TCE fikk for alvor oppmerksomhet under finanskrisen i 2008. Før krisen hadde mange store internasjonale banker svært lave TCE-ratioer, ofte under 3 prosent. Da boligmarkedet i USA kollapset og utlånstapene eksploderte, viste det seg at den immaterielle egenkapitalen (spesielt goodwill) var verdiløs i praksis. Banker som Lehman Brothers og Bear Stearns hadde tilsynelatende god kapitaldekning etter regnskapsstandardene, men TCE avslørte en mye svakere reell buffer.

Etter krisen ble det innført strengere kapitalkrav gjennom Basel III-regelverket, som la større vekt på ren kjernekapital (CET1). Likevel har TCE fortsatt å være et populært tilleggsmål blant investorer, spesielt i USA og Europa. I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank også fokus på materielle kapitalbuffere, men TCE er ikke et offisielt regulatorisk krav.

I dag ser vi at investorer følger med på TCE-ratioen i kvartalsrapporter, og en plutselig nedgang kan føre til fall i aksjekursen. For eksempel fikk flere europeiske banker kritikk i 2023 da stigende renter førte til fall i verdien på obligasjonsporteføljer, og TCE-ratioene sank. Dette viser at TCE fortsatt er et viktig verktøy for å avdekke sårbarheter som ikke alltid fanges opp av regulatoriske nøkkeltall.

Praktisk eksempel

La oss se på et forenklet eksempel med en norsk bank, for eksempel «Norsk Bank ASA». Tallene er fiktive, men realistiske for en mellomstor norsk sparebank.

Dette betyr at banken har en materiell egenkapital på 5,56 % av de materielle eiendelene. Hvis banken skulle tape 5,56 % av de materielle eiendelene (for eksempel gjennom misligholdte lån), ville hele den materielle egenkapitalen være borte. En TCE-ratio på 5,56 % anses som akseptabel for en norsk sparebank, men er i det lavere sjiktet.

Sammenlign med en annen bank med TCE-ratio på 8 %. Den banken har en større buffer og tåler større tap før den blir insolvent. Investorer vil derfor ofte foretrekke banker med høyere TCE-ratio, men må også veie det opp mot lavere avkastning på egenkapitalen, fordi høyere egenkapital gir lavere gearing.

Fordeler og ulemper

Fordeler med TCE:

• Gir et mer konservativt og realistisk bilde av bankens soliditet enn total egenkapital.
• Enkelt å beregne ut fra offentlig tilgjengelige regnskaper.
• Nyttig for å sammenligne banker på tvers av land og regnskapsstandarder.
• Hjelper investorer å identifisere sårbare institusjoner før de får problemer.

Ulemper med TCE:

• Ignorerer at noen immaterielle eiendeler faktisk har verdi, for eksempel sterke merkevarer eller teknologiplattformer.
• Kan straffe banker som har gjort strategiske oppkjøp og bygget opp goodwill, selv om oppkjøpene kan være lønnsomme på lang sikt.
• TCE-ratioen kan være volatil, spesielt ved store oppkjøp eller nedskrivninger.
• Ikke et regulatorisk krav, så banker kan ha insentiver til å minimere opplysninger om TCE.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: TCE er det samme som CET1. Nei, CET1 (ren kjernekapital) er definert av regulatoriske standarder og inkluderer enkelte immaterielle poster som utsatt skattefordel, men med fradrag for visse poster. TCE er strengere og trekker fra alle immaterielle eiendeler og preferanseaksjer. CET1 er ofte høyere enn TCE.

Misforståelse 2: Høy TCE er alltid bra. Høy TCE betyr god buffer, men kan også bety at banken ikke utnytter kapitalen effektivt. En bank med svært høy egenkapitalandel kan ha lavere avkastning på egenkapitalen (ROE), noe som kan gjøre aksjen mindre attraktiv for investorer som søker vekst.

Misforståelse 3: TCE gjelder bare for banker. TCE kan også brukes for andre selskaper, spesielt de med store immaterielle eiendeler, som teknologiselskaper eller mediekonsern. Men det er mest utbredt i finanssektoren fordi bankers forretningsmodell er avhengig av tillit og kapitalbuffere.

Misforståelse 4: TCE-ratio under 0 % betyr konkurs. En negativ TCE betyr at materielle eiendeler er mindre enn gjeld, noe som er et sterkt faresignal. Men selskapet kan fortsatt være i drift hvis det har tilgang til likviditet eller støtte fra eiere. Likevel er negativ TCE en indikasjon på at selskapet er teknisk insolvent.

Oppsummering

TCE (Tangible Common Equity) er et viktig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere den reelle soliditeten til banker og andre selskaper. Ved å fjerne immaterielle eiendeler og preferanseaksjer gir TCE et mer konservativt bilde av hvor mye kapital som er tilgjengelig for å dekke tap. Etter finanskrisen i 2008 ble TCE et standardverktøy i investorenes verktøykasse.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge med på TCE-ratioen til banker som DNB, Sparebank 1-gruppen og andre finansforetak. En ratio på 5-7 % er vanlig, men bør alltid sees i sammenheng med bankens risikoprofil, utlånsportefølje og regulatoriske kapitalkrav.

Husk at TCE ikke er et fasitsvar, men en indikator. Bruk det sammen med andre analyser for å danne deg et helhetlig bilde av selskapets finansielle helse. Og ikke glem at immaterielle eiendeler kan ha reell verdi – spesielt i kunnskapsintensive selskaper – så TCE bør alltid tolkes med et kritisk blikk.