Hva er taxonomy alignment? – Norsk finansordbok

Hva er taxonomy alignment?

Taxonomy alignment er et begrep som har blitt stadig viktigere for aksjeinvestorer de siste årene. Kort fortalt betyr det at et selskap eller en investering er i tråd med en bestemt klassifisering – en taksonomi. I praksis handler det oftest om EU-taksonomien for bærekraftige økonomiske aktiviteter, som ble innført for å skape en felles standard for hva som kan kalles «grønt» eller «bærekraftig».

For deg som investor er taxonomy alignment et verktøy for å vurdere hvor stor andel av et selskaps virksomhet som faktisk bidrar til miljømål som klimaendringer, bærekraftig bruk av vann, sirkulær økonomi eller bevaring av biologisk mangfold. Selskaper som er børsnotert i Norge, må rapportere dette i sine årsrapporter, og tallene gir deg en mer objektiv målestokk enn for eksempel egne miljøpåstander.

Det er viktig å merke seg at taxonomy alignment ikke sier alt om et selskaps totale bærekraft. Det er et smalt, men presist mål på om aktiviteter oppfyller tekniske kriterier. Likevel har det blitt en sentral indikator for fondsforvaltere, pensjonskasser og private investorer som ønsker å allokere kapital til mer bærekraftige selskaper.

Forstå taxonomy alignment

For å forstå taxonomy alignment må du først vite hva EU-taksonomien er. Dette er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som miljømessig bærekraftige. Taksonomien dekker seks miljømål, blant annet begrensning av klimaendringer, tilpasning til klimaendringer og beskyttelse av vannressurser. En aktivitet er taksonomialignede hvis den oppfyller tre krav: den må bidra vesentlig til minst ett miljømål, den må ikke gjøre betydelig skade på de andre målene (do no significant harm), og den må oppfylle minstekrav til sosiale rettigheter og styring.

Når du ser på et selskaps taksonomialignment, får du vite hvor stor andel av omsetningen, investeringene (CapEx) eller driftskostnadene (OpEx) som kommer fra slike aktiviteter. For eksempel kan et oljeselskap ha en lav alignment fordi kjernevirksomheten ikke er bærekraftig, men samtidig ha høy alignment for investeringer i fornybar energi. Slike nyanser er viktige å forstå.

For investorer handler taxonomy alignment om å kunne sammenligne selskaper på tvers av bransjer og land med en felles målestokk. Det reduserer risikoen for grønnvasking, fordi selskapene må følge strenge tekniske kriterier. Men det er også en kompleks rapportering, og ikke alle aktiviteter er dekket av taksonomien. Derfor bør du alltid se alignment-tallene i sammenheng med annen informasjon.

Hvordan fungerer taxonomy alignment?

Taxonomy alignment fungerer gjennom en rapporteringsplikt som gjelder for store børsnoterte selskaper i EU/EØS, inkludert Norge. Selskapene må identifisere hvilke av deres økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, og deretter vurdere om de oppfyller de tekniske kriteriene. Resultatet presenteres som en prosentandel av tre nøkkeltall: omsetning (revenue), kapitalutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx).

For å kunne klassifiseres som taksonomialignede må en aktivitet oppfylle tre betingelser: 1. Vesentlig bidrag: Aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av de seks miljømålene. For eksempel produksjon av solcellepaneler bidrar til begrensning av klimaendringer. 2. Ikke gjøre betydelig skade: Aktiviteten må ikke skade de andre miljømålene. Et solcellepanel krever for eksempel mineraler, men utvinningen må skje på en måte som ikke forurenser vann. 3. Minstekrav: Selskapet må overholde grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.

Rapporteringen skjer i årsrapporten, og du finner ofte en egen taksonomitabell. For eksempel kan Equinor rapportere at 5 % av omsetningen er taksonomialignede (fra fornybar energi), mens CapEx-alignment kan være 20 % på grunn av store investeringer i havvind. Slike tall gir deg et bilde av selskapets omstillingshastighet.

Historisk bakgrunn

Taxonomy alignment har sin opprinnelse i EUs handlingsplan for bærekraftig finans, som ble lansert i 2018. Målet var å styre kapital mot bærekraftige investeringer og forhindre grønnvasking. Taksonomiforordningen ble vedtatt i 2020 og trådte gradvis i kraft fra 2022. De første rapporteringskravene gjaldt for klimaendringsmålene, mens de øvrige miljømålene kom i 2023.

I Norge ble taksonomien innlemmet i EØS-avtalen i 2022, og norske selskaper må derfor følge de samme reglene som i EU. Finanstilsynet har veiledet selskapene om rapportering, og Oslo Børs har oppfordret til åpenhet. Dette har ført til at en rekke norske selskaper, inkludert Equinor, Norsk Hydro, DNB og Telenor, nå publiserer alignment-tall.

For investorer har utviklingen vært viktig fordi den gir et felles språk for bærekraft. Tidligere kunne hvert selskap definere «grønt» på sin måte, noe som gjorde sammenligning vanskelig. Taksonomien har skapt en standard, men den er fortsatt under utvikling – nye aktiviteter legges til, og kriteriene justeres. Dette betyr at alignment-tallene kan endre seg over tid, både på grunn av selskapets omstilling og endringer i regelverket.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, «GrønnMetall AS», som produserer aluminium. Selskapet har en omsetning på 10 milliarder NOK. For å rapportere taxonomy alignment må de først identifisere hvilke aktiviteter som er omfattet. Aluminiumsproduksjon er en taksonomiomfattet aktivitet, men bare hvis den bruker resirkulert materiale eller har lave klimagassutslipp.

Anta at GrønnMetall har to produksjonslinjer: én som bruker resirkulert aluminium (omsetning 3 milliarder NOK) og én som bruker primæraluminium med fossilt brensel (omsetning 7 milliarder NOK). Den resirkulerte linjen oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag til sirkulær økonomi og har lave utslipp, så den er taksonomialignede. Den fossile linjen gjør betydelig skade på klimamålet og er ikke aligned.

Fordeler og ulemper

Fordelene med taxonomy alignment for investorer er flere. For det første gir det en standardisert, objektiv målestokk som gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av bransjer. Du slipper å stole på grønne påstander uten dokumentasjon. For det andre kan høy alignment være et signal om at selskapet er rustet for fremtidige reguleringer og karbonprising, noe som reduserer risiko. Mange fond og pensjonskasser har også krav om å investere i taksonomialignede aktiviteter, noe som kan øke etterspørselen etter aksjene.

Ulempene er også verdt å merke seg. Taksonomien er kompleks og kostbar å rapportere, spesielt for mindre selskaper. Ikke alle bransjer er dekket, så noen selskaper kan ha lav alignment rett og slett fordi deres aktiviteter ikke er omfattet – ikke fordi de er uetiske. For eksempel er tjenesteytende næringer som IT ofte ikke dekket. Videre er alignment et øyeblikksbilde, og det sier ingenting om selskapets fremtidige planer eller totale påvirkning. Det er heller ikke et mål på sosial bærekraft eller god styring.

En annen ulempe er at taksonomien kan oppmuntre til «alignment shopping», der selskaper tilpasser seg akkurat nok til å få en høy prosentandel, uten å gjøre reelle endringer. Som investor må du derfor bruke alignment som ett av flere verktøy, ikke det eneste.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at taxonomy alignment er det samme som en god ESG-rating. Det er ikke riktig. ESG-ratinger vurderer miljø, sosiale forhold og styring bredt, ofte basert på subjektive kriterier og ulike metoder. Taxonomy alignment er derimot et regelbasert mål på én spesifikk dimensjon: om aktiviteten oppfyller EUs tekniske kriterier. Et selskap kan ha høy ESG-rating men lav alignment, for eksempel et teknologiselskap med gode sosiale forhold, men uten taksonomiomfattede aktiviteter.

En annen misforståelse er at et selskap med lav alignment er «dårlig» eller uetisk. Det stemmer ikke nødvendigvis. For eksempel kan et sykehus ha lav alignment fordi helsetjenester ikke er dekket av taksonomien, men sykehuset kan likevel være svært viktig samfunnsmessig. Alignment må alltid tolkes i lys av hvilke aktiviteter selskapet driver og om de er omfattet av taksonomien.

En tredje misforståelse er at alignment-tallene er statiske. De endrer seg hvert år etter hvert som selskaper investerer i nye teknologier og taksonomien utvides. Du bør derfor følge utviklingen over tid, ikke bare se på ett års tall. For eksempel kan et oljeselskap ha lav omsetningsalignment i dag, men høy CapEx-alignment som signaliserer en grønn omstilling.

Oppsummering

Taxonomy alignment er et viktig begrep for aksjeinvestorer som ønsker å forstå hvor stor andel av et selskaps virksomhet som er i tråd med EUs definisjon av bærekraft. Det gir en mer objektiv og sammenlignbar målestokk enn mange andre bærekraftsindikatorer. Gjennom rapportering av omsetning, CapEx og OpEx får du innsikt i både dagens situasjon og fremtidige investeringer.

For norske investorer er dette spesielt relevant fordi mange av våre største børsnoterte selskaper nå rapporterer alignment-tall. Du kan bruke tallene til å identifisere selskaper som er i omstilling, eller til å unngå de som hevder å være grønne uten å ha dokumentasjon. Husk likevel at alignment ikke er en fasit – det er ett verktøy i en større verktøykasse. Kombiner det med tradisjonell fundamentalanalyse og andre bærekraftsmål for å ta velinformerte investeringsbeslutninger.

Ettersom taksonomien utvides og flere aktiviteter blir omfattet, vil alignment bli en stadig viktigere del av aksjeanalyse. Å forstå begrepet i dag gir deg et forsprang i morgendagens marked.