Hva er tank gjeldsgrad? En enkel forklaring for investorer

Hva er tank gjeldsgrad?

Tank gjeldsgrad er et norsk nøkkeltall som brukes for å vurdere finansiell risiko i selskaper som eier eller driver store tanker – for eksempel oljetankere, lagringsterminaler for gass, eller kjemikalietanker. Begrepet er ikke offisielt standardisert, men har vokst frem i norsk næringsliv der fysiske tanker utgjør en vesentlig del av eiendelene. Mens vanlig gjeldsgrad bare ser på gjeld i forhold til egenkapital, tar tank gjeldsgrad hensyn til verdien av tankene som en buffer eller sikkerhet.

I praksis måler tank gjeldsgrad hvor stor andel av selskapets samlede verdi (egenkapital pluss tankverdi) som er finansiert med gjeld. Jo høyere tallet er, desto mer avhengig er selskapet av lånte penger for å finansiere tankene. For investorer gir dette et mer nyansert bilde av risikoen enn vanlig gjeldsgrad, spesielt i bransjer der tanker er lette å verdsette og selge.

Det er viktig å merke seg at tank gjeldsgrad sjelden oppgis i offisielle årsrapporter. Ofte må investorer selv regne den ut basert på balansetall og opplysninger om tankenes markedsverdi. Likevel er den et nyttig verktøy for å sammenligne selskaper innen samme nisje, for eksempel rederier som frakter olje eller selskaper som driver lagring av flytende gass.

Forstå tank gjeldsgrad

For å forstå tank gjeldsgrad må du først ha grep om vanlig gjeldsgrad. Vanlig gjeldsgrad er enkel: total gjeld delt på egenkapital. Men i selskaper med store fysiske eiendeler som tanker, kan egenkapitalen være lav samtidig som tankene har høy verdi. Da kan vanlig gjeldsgrad gi et skjevt bilde av risikoen, fordi tankene kan selges eller pantsettes for å dekke gjelden.

Tank gjeldsgrad forsøker å korrigere dette ved å legge tankverdien til egenkapitalen. Dette kalles noen ganger «justert egenkapital». Hvis et selskap har 100 millioner kroner i gjeld, 20 millioner i egenkapital og tanker verdt 80 millioner, blir vanlig gjeldsgrad 5,0 (100/20). Justert egenkapital blir 20 + 80 = 100 millioner, og tank gjeldsgrad blir 100/100 = 1,0. Det siste tallet er langt mer fornuftig fordi det reflekterer at tankene kan dekke gjelden.

Men det er en ulempe: tankverdi kan variere mye med markedspriser. Hvis oljeprisen faller, kan tankene bli mindre verdt, og den justerte egenkapitalen krymper. Derfor er tank gjeldsgrad et dynamisk tall som bør oppdateres jevnlig. Investorer bør også sjekke om selskapet bruker markedsverdi eller bokført verdi for tankene – markedsverdi gir et mer realistisk bilde, men er mer volatilt.

Hvordan fungerer tank gjeldsgrad?

Tank gjeldsgrad fungerer som et risikometer for investorer og långivere. En lav tank gjeldsgrad (under 1,0) betyr at selskapets tanker alene er verdt mer enn gjelden, noe som gir stor sikkerhet. En høy tank gjeldsgrad (over 2,0) indikerer at selskapet har mye gjeld i forhold til verdien av tankene, og at det kan få problemer hvis inntektene svikter eller tankverdiene faller.

For aksjeinvestorer er tank gjeldsgrad spesielt nyttig når man sammenligner selskaper i samme bransje. For eksempel kan to rederier ha samme vanlige gjeldsgrad, men helt forskjellig tank gjeldsgrad fordi det ene eier nyere, mer verdifulle tankere. Da er selskapet med lavere tank gjeldsgrad ofte tryggere, men det kan også ha lavere avkastning fordi det bruker mindre lånefinansiering.

Långivere som banker bruker også tank gjeldsgrad når de vurderer lån til shipping- eller energiselskaper. En høy tank gjeldsgrad kan føre til høyere rente eller krav om mer sikkerhet. I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank overvåket gjeldsgraden i husholdninger og næringsliv, men tank gjeldsgrad er ikke en del av den offisielle statistikken. Likevel er den et anerkjent verktøy i bransjen.

Historisk bakgrunn

Begrepet tank gjeldsgrad oppsto trolig i norsk shipping og oljeindustri på 1990-tallet, da mange rederier og lagringsselskaper tok opp store lån for å bygge nye tankere og terminaler. Etter oljeprisfallet i 1998 opplevde flere selskaper at den vanlige gjeldsgraden ble svært høy, men at tankene fortsatt hadde betydelig verdi. Analytikere begynte da å justere gjeldsgraden for å få et mer rettferdig bilde.

I 2008, under finanskrisen, falt tankverdiene kraftig, og mange selskaper som tidligere så ut til å ha lav tank gjeldsgrad, fikk plutselig høye tall. Dette førte til at begrepet ble mer utbredt i analyserapporter. I Norge ble det særlig brukt i forbindelse med børsnoteringer av tankskipsselskaper som Frontline og Odfjell.

I dag er tank gjeldsgrad et vanlig begrep i norske finansmiljøer som følger shipping- og energisektoren. Det er ikke definert i noen offisiell standard, men mange meglerhus og analysebyråer har egne beregningsmetoder. For investorer som vil forstå risikoen i slike selskaper, er det et uunnværlig verktøy.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Tanklagring AS, som eier to store oljetanker. Selskapet har følgende balansetall (i millioner kroner):

• Gjeld: 300
• Egenkapital: 50
• Tanker (markedsverdi): 200

Vanlig gjeldsgrad = 300 / 50 = 6,0. Dette ser svært risikabelt ut.

Tank gjeldsgrad = gjeld / (egenkapital + tankverdi) = 300 / (50 + 200) = 300 / 250 = 1,2. Dette er mye mer betryggende.

Hvis oljeprisen faller og tankene blir verdsatt til 150 millioner, blir tank gjeldsgrad = 300 / (50 + 150) = 300 / 200 = 1,5. Fortsatt håndterbart, men økt risiko.

Tabell: Sammenligning av vanlig gjeldsgrad og tank gjeldsgrad for ulike scenarioer

Scenario	Gjeld	Egenkapital	Tankverdi	Vanlig gjeldsgrad	Tank gjeldsgrad
Normal	300	50	200	6,0	1,2
Prisfall	300	50	150	6,0	1,5
Høy vekst	400	80	300	5,0	1,05

Som tabellen viser, kan vanlig gjeldsgrad være misvisende når tankene har høy verdi. Tank gjeldsgrad gir et mer realistisk bilde av selskapets evne til å betjene gjelden.

Fordeler og ulemper

Fordelene med tank gjeldsgrad er flere. For det første gir den et mer nyansert risikobilde for selskaper med store fysiske eiendeler. For det andre er den lett å regne ut hvis man har markedsverdien på tankene. For det tredje er den mye brukt i bransjen, så investorer kan sammenligne selskaper på tvers.

Ulempene er at tankverdi kan være vanskelig å fastslå nøyaktig, spesielt i perioder med lav likviditet i annenhåndsmarkedet. Videre tar ikke tank gjeldsgrad hensyn til annen gjeld som ikke er knyttet til tankene, for eksempel leverandørgjeld eller pensjonsforpliktelser. Den bør derfor brukes sammen med andre nøkkeltall som rentedekningsgrad og kontantstrøm.

En annen ulempe er at begrepet ikke er standardisert. Noen selskaper inkluderer bare tanker, andre inkluderer også andre lagringsanlegg. Investorer må derfor være oppmerksomme på hva som inngår i beregningen. Det beste er å lese selskapets noter til regnskapet for å forstå hvordan de verdsetter tankene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at tank gjeldsgrad er det samme som vanlig gjeldsgrad. Det er den ikke – den justerer for tankverdi. En annen misforståelse er at lav tank gjeldsgrad alltid er bra. Det kan den være, men hvis selskapet har svært lav gjeld, kan det gå glipp av avkastning som lånefinansiering kan gi (gearing).

Noen tror også at tank gjeldsgrad er et offisielt krav fra Finanstilsynet. Det er ikke riktig. Finanstilsynet overvåker gjeldsgrad for husholdninger og næringsliv, men tank gjeldsgrad er et bransjespesifikt verktøy uten reguleringsstatus.

En tredje misforståelse er at tank gjeldsgrad kan brukes for alle selskaper. Det er ikke tilfelle. Den gir bare mening for selskaper der tanker utgjør en vesentlig eiendel. For eksempel er den irrelevant for et IT-selskap eller en dagligvarekjede.

Oppsummering

Tank gjeldsgrad er et nyttig nøkkeltall for investorer i shipping-, olje- og energiselskaper. Den justerer vanlig gjeldsgrad for verdien av tanker, og gir et mer realistisk bilde av finansiell risiko. Selv om begrepet ikke er offisielt standardisert, er det mye brukt i norsk næringsliv.

For å bruke tank gjeldsgrad i praksis, bør du:

• Finne markedsverdien på selskapets tanker (ofte i årsrapportens noter).
• Beregne justert egenkapital (egenkapital + tankverdi).
• Dele total gjeld på justert egenkapital.
• Sammenligne med bransjesnittet og følge utviklingen over tid.