Hva er Tank book-to-bill?

Tank book-to-bill er en nøkkelindikator som brukes av investorer og analytikere for å måle ordreinngangen i tankskipsrederier. Begrepet er lånt fra halvlederindustrien, der book-to-bill-ratioen lenge har vært en standard indikator for etterspørsel. I shippingverdenen har den funnet veien til tankmarkedet fordi det gir en enkel måte å se om rederiet får flere nye oppdrag enn det fakturerer.

Når et tankskipsrederi inngår en ny kontrakt om å transportere olje eller kjemikalier, bokføres dette som en «book» (ordre). Når transporten er utført og kunden får faktura, blir det en «bill» (fakturert leveranse). Ved å sammenligne verdien av nye ordre med verdien av leverte ordre over en periode (typisk en måned eller et kvartal), får man book-to-bill-ratioen.

For norske investorer som følger aksjer som Frontline, Hafnia eller Odfjell, kan tank book-to-bill gi et tidlig signal om markedets retning. En ratio over 1 indikerer at rederiet fyller ordreboken raskere enn det tømmer den, noe som ofte fører til høyere inntjening i kommende kvartaler. Under 1 kan tyde på svakere etterspørsel og potensielt lavere rater.

Forstå Tank book-to-bill

For å forstå tank book-to-bill må man først sette seg inn i hvordan tankskipsmarkedet fungerer. Rederiene tilbyr transporttjenester, og kontraktene kan være både korte (spot) og lange (tidsbefraktning). Book-to-bill-ratioen fanger opp begge typer, men vektingen kan variere. Korte spotkontrakter gir raskere omsetning i regnskapet, mens lange kontrakter gir mer stabile inntekter over tid.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig i sykliske markeder. Når oljeprisen er høy og etterspørselen etter transport øker, vil flere rederier oppleve en book-to-bill over 1. Motsatt, i nedgangstider, kan ratioen falle under 1 lenge før inntjeningen synker, fordi rederiene fortsatt har en ordrebok å levere på.

Det er viktig å merke seg at tank book-to-bill ikke er et regnskapsmessig krav. Rederiene rapporterer det frivillig, ofte i kvartalspresentasjoner. Derfor må investorer være oppmerksomme på at beregningsmetoden kan variere. Noen inkluderer opsjoner og intensjonsavtaler, andre bare bindende kontrakter. Sammenligninger på tvers av selskaper krever derfor forsiktighet.

Hvordan fungerer Tank book-to-bill?

Beregningen er enkel: Book-to-bill = Verdi av nye ordre i perioden / Verdi av leverte og fakturerte ordre i samme periode. Resultatet er et desimaltall. For eksempel: Hvis et rederi får nye kontrakter verdt 150 millioner kroner og leverer tjenester for 100 millioner kroner i samme kvartal, blir ratioen 1,5.

En ratio på 1,5 betyr at ordreinngangen er 50 prosent høyere enn leveransene. Dette indikerer at ordreboken vokser. Hvis ratioen er 0,8, betyr det at rederiet leverer mer enn det får inn av nye ordre, og ordreboken krymper.

I praksis publiserer de fleste børsnoterte tankrederier denne ratioen som en del av sin operasjonelle oppdatering. For eksempel kan Frontline i sin kvartalsrapport vise en book-to-bill på 1,2 for tørrlastsegmentet og 0,9 for produktsegmentet. Investorer kan da se hvilke deler av virksomheten som trekker i riktig retning.

Tabellen under viser et tenkt eksempel for et norsk tankskipsrederi over fire kvartaler:

Historisk bakgrunn

Book-to-bill-ratioen har sin opprinnelse i den amerikanske halvlederindustrien på 1970-tallet, da Semiconductor Equipment and Materials International (SEMI) begynte å publisere månedlige data. Indikatoren ble raskt en standard for å måle helsen i teknologisektoren. I shippingverdenen ble konseptet adoptert senere, først av tørrlastrederier og deretter av tankrederier.

I Norge har interessen for tank book-to-bill økt etter at flere rederier begynte å oppgi tallet frivillig i sine rapporter. Spesielt i perioder med høy volatilitet i oljeprisen, som under pandemien i 2020 og etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, ble indikatoren hyppigere omtalt av analytikere.

En milepæl var da det norske analyseselskapet Pareto Securities i 2018 lanserte en egen shippingrapport som inkluderte book-to-bill for de største tankrederiene. Dette bidro til å standardisere begrepet i det norske markedet. I dag er det vanlig å se tank book-to-bill i kvartalspresentasjoner fra selskaper som Hafnia, Odfjell og Bonheur.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk eksempel med det norske rederiet «Norsk Tank AS». Selskapet eier 20 tankskip og rapporterer kvartalsvis. I tredje kvartal 2024 inngikk de kontrakter for transport av råolje og raffinerte produkter til en samlet verdi av 350 millioner kroner. Samtidig fakturerte de leveranser for 280 millioner kroner. Book-to-bill blir da 350/280 = 1,25.

Dette betyr at ordreboken vokste med 25 prosent i kvartalet. En investor som eier aksjer i Norsk Tank AS, kan tolke dette som et positivt signal. Kanskje øker etterspørselen etter tankskip på grunn av høyere oljeproduksjon i Nordsjøen eller økt eksport til Asia. Hvis trenden holder seg, kan inntjeningen øke i de neste kvartalene.

Men investoren bør også sjekke andre faktorer: Hva er gjennomsnittlig ratenivå? Har rederiet ledig kapasitet? Hvis ordreboken vokser samtidig som spotratene faller, kan det hende at de nye kontraktene er inngått til lavere priser. Book-to-bill sier ingenting om lønnsomheten per kontrakt. Derfor må tallet ses i sammenheng med ratenivået, som for eksempel Baltic Dirty Tanker Index (BDTI).

Fordeler og ulemper

Fordelene med tank book-to-bill er flere. For det første gir det et tidlig signal om retningen i markedet. Siden ordreinngangen gjerne endrer seg før inntjeningen, kan investorer få et forsprang. For det andre er tallet enkelt å forstå og kommunisere. En ratio over 1 er intuitivt positivt. For det tredje kan det sammenlignes på tvers av selskaper, så lenge beregningsmetoden er lik.

Ulempene er likevel betydelige. For det første er ikke tallet standardisert. Noen rederier inkluderer opsjoner, andre ikke. Noen måler i dollar, andre i norske kroner. Dette gjør sammenligninger upålitelige. For det andre kan sesongvariasjoner gi store utslag. For eksempel er etterspørselen etter varm olje til fyring høyere om vinteren, noe som kan gi en kunstig høy book-to-bill i tredje kvartal.

For det tredje sier ratioen ingenting om lønnsomhet. Et rederi kan ha en book-to-bill på 1,5, men hvis de nye kontraktene er inngått til priser under kostnad, er veksten i ordreboken ikke nødvendigvis bra. Derfor bør investorer alltid kombinere book-to-bill med andre nøkkeltall som driftsmargin, kontantstrøm og flåteutnyttelse.

Tabellen under oppsummerer fordelene og ulempene:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at tank book-to-bill over 1 alltid er positivt. Som nevnt kan det hende at de nye kontraktene har lav margin. Spesielt i et presset marked kan rederier ta oppdrag til svært lave rater for å holde skipene i drift. Da kan ordreboken vokse, men lønnsomheten svekkes.

En annen misforståelse er at tallet kan brukes direkte til å verdsette aksjen. Book-to-bill er en operasjonell indikator, ikke en verdsettelsesmetode. Den sier noe om volumet av nye oppdrag, men ikke om aksjen er billig eller dyr. For verdsettelse må man se på P/E, EV/EBITDA eller kontantstrøm.

Mange tror også at book-to-bill er et offisielt regnskapstall. Det er det ikke. Det er en frivillig operasjonell KPI som rederiene selv definerer. Derfor bør investorer alltid lese fotnotene i rapportene for å forstå hva som inngår. Hvis et rederi plutselig endrer definisjonen, kan historiske sammenligninger bli misvisende.

Oppsummering

Tank book-to-bill er et nyttig, men ikke ufeilbarlig verktøy for investorer som følger tankskipsrederier. Det gir et tidlig signal om ordreinngangen og kan indikere fremtidig inntjeningsutvikling. For norske investorer som vurderer aksjer som Frontline, Hafnia eller Odfjell, kan indikatoren være en viktig del av analysen.

For å bruke den riktig, må man forstå begrensningene: manglende standardisering, påvirkning av sesong og mangel på lønnsomhetsinformasjon. Derfor bør tank book-to-bill alltid kombineres med andre nøkkeltall som spotrater, flåteutnyttelse og driftsmargin.

Til syvende og sist er indikatoren best egnet til å identifisere trender over tid. En jevnlig stigende book-to-bill over flere kvartaler er et sterkere signal enn en enkelt høy verdi. Ved å følge utviklingen og sette den i sammenheng med markedssituasjonen, kan investorer få et verdifullt innblikk i hvordan tankskipsrederiene står rustet for fremtiden.