Hva er takst?

Takst er en faglig vurdering av verdien av en aksje eller et selskap. I motsetning til markedsprisen, som bestemmes av tilbud og etterspørsel i sanntid, er taksten en analytisk beregnet verdi. Den kan utføres av en uavhengig takstmann, en aksjeanalytiker eller investoren selv. Målet er å finne et rettferdig verdianslag som kan brukes som beslutningsgrunnlag for kjøp, salg eller hold av aksjen.

I Norge brukes begrepet takst også i andre sammenhenger, som ved verdivurdering av eiendom. I aksjemarkedet er takst ofte synonymt med verdivurdering (valuation). En aksjetakst kan være basert på flere ulike metoder, avhengig av hvilken type selskap det er og hvilke data som er tilgjengelig.

For en nybegynner er det viktig å forstå at takst ikke er en fasit, men et estimat. Ulike analytikere kan komme frem til ulike takster for samme aksje, fordi de bruker forskjellige forutsetninger. Likevel gir taksten et nyttig sammenligningsgrunnlag.

Forstå takst

For å forstå takst må man kjenne til de underliggende faktorene som påvirker verdien. De viktigste er selskapets inntjening, vekstpotensial, risiko og balanse. En høy inntjening og sterk vekst gir normalt en høyere takst. Samtidig må man ta hensyn til bransjens sykluser og makroøkonomiske forhold.

Takst kan også påvirkes av forventninger til fremtiden. Hvis markedet forventer at et selskap vil øke sin inntjening betydelig, kan taksten bli høyere enn dagens markedspris. Omvendt kan negative nyheter føre til lavere takst. Derfor er takst et dynamisk verktøy som må oppdateres jevnlig.

En annen viktig dimensjon er sammenligning med andre selskaper. Investorer bruker ofte multiplikatorer som P/E (pris/inntjening) for å vurdere om en aksje er rimelig priset i forhold til konkurrenter. En takst basert på P/E-multiplikator forutsetter at man har et gjennomsnittlig multiplikatornivå for bransjen.

Hvordan fungerer takst?

Prosessen med å lage en takst starter med å samle inn regnskapsdata, markedsdata og bransjeinformasjon. Deretter velges en eller flere verdsettelsesmetoder. De vanligste metodene for aksjer er:

  • Multiplikatormetoden: Man bruker nøkkeltall som P/E, EV/EBITDA eller P/B for å sammenligne med lignende selskaper. For eksempel, hvis et selskap har en inntjening per aksje (EPS) på 10 kroner og gjennomsnittlig P/E i bransjen er 15, blir taksten 150 kroner per aksje.
  • Diskontert kontantstrøm (DCF): Man anslår fremtidige kontantstrømmer og diskonterer dem til nåverdi med et avkastningskrav. Denne metoden er mer detaljert, men krever mange forutsetninger.
  • Substansverdi: Man verdsetter selskapets eiendeler minus gjeld. Dette er mest relevant for eiendomsselskaper eller selskaper med store materielle verdier.
Etter at taksten er beregnet, sammenlignes den med markedsprisen. Hvis taksten er høyere enn markedsprisen, kan aksjen være underpriset (kjøpsverdig). Hvis den er lavere, kan den være overpriset (salgsverdig). Men man må også ta hensyn til at markedet kan ha rett, og at taksten kan være feil.

Historisk bakgrunn

Verdivurdering har røtter tilbake til tidlig aksjehandel på 1600-tallet. I Norge ble takst særlig viktig i forbindelse med skattlegging av formue og arv. Frem til arveavgiften ble fjernet i 2014, ble det ofte utført offentlige takster av aksjer. I dag brukes takst mest i investeringssammenheng, både av profesjonelle og private investorer.

Utviklingen av finansielle modeller, som DCF, ble popularisert på 1900-tallet av økonomer som John Burr Williams. I dag finnes det digitale verktøy og databaser som gjør det enklere å beregne takst, men grunnprinsippene er de samme.

Takst har også blitt mer tilgjengelig for vanlige investorer via nettbaserte tjenester og aksjeanalyseplattformer. Likevel er det fortsatt en ferdighet som krever forståelse av regnskap og økonomi.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Teknologi AS». Selskapet har en inntjening per aksje (EPS) på 20 kroner. Gjennomsnittlig P/E for teknologiselskaper på Oslo Børs er 25. Da blir taksten 20 x 25 = 500 kroner per aksje. Markedsprisen er i dag 450 kroner, så aksjen fremstår som underpriset ifølge denne metoden.

Vi kan også lage en enkel DCF-beregning. Anta at selskapet forventes å generere en kontantstrøm per aksje på 15 kroner neste år, med 5 % vekst i 5 år, deretter 2 % evig vekst. Med et avkastningskrav på 10 % blir nåverdien av kontantstrømmene ca. 250 kroner. Legger man til terminalverdi, kan taksten bli rundt 400 kroner. Dette viser at ulike metoder gir ulike resultater.

MetodeForutsetningTakst per aksje
P/E-multiplikatorEPS 20, P/E 25500 kr
DCF (5 år vekst 5%, deretter 2%)Kontantstrøm 15 kr, avkastningskrav 10%ca. 400 kr
SubstansverdiEiendeler minus gjeld per aksje350 kr
Tabellen viser at taksten varierer, og investoren må vurdere hvilken metode som passer best for selskapet. En graf over tid kunne vist at taksten ofte svinger mindre enn markedsprisen, men at avvikene kan være store i perioder med markedsuro.

Fordeler og ulemper

Fordeler med takst er at den gir et systematisk og objektivt verdianslag, reduserer emosjonelle beslutninger og hjelper til med å finne feilprisede aksjer. Den kan også brukes som grunnlag for forhandlinger ved kjøp eller salg av større aksjeposter.

Ulemper er at takst er avhengig av forutsetninger som kan være feil, og at markedet kan ignorere taksten på kort sikt. Takst krever også tid og kompetanse å utføre. For nybegynnere kan det være vanskelig å vite hvilken metode som er mest relevant.

En annen ulempe er at takst kan bli brukt som et falskt sikkerhetsnett. Selv om taksten sier at aksjen er underpriset, betyr ikke det at prisen vil stige. Markedet kan forbli irrasjonelt lenger enn du kan forbli solvent, som økonomen John Maynard Keynes sa.

Vanlige misforståelser

Mange tror at takst er det samme som markedspris, men takst er et estimat, mens markedsprisen er den faktiske prisen i markedet. En annen misforståelse er at takst er nøyaktig; i virkeligheten er den beheftet med usikkerhet. Noen tror også at takst bare er for profesjonelle, men private investorer kan lære seg grunnleggende metoder.

En tredje misforståelse er at en høy takst automatisk betyr at aksjen er et godt kjøp. Taksten må alltid sees i sammenheng med risikoen og investorens egen tidshorisont. En aksje med høy takst kan fortsatt falle i verdi hvis selskapet ikke innfrir forventningene.

Endelig tror noen at takst er statisk. I virkeligheten bør taksten oppdateres minst en gang i året, eller oftere ved store endringer i selskapet eller markedet.

Oppsummering

Takst er et nyttig verktøy for å vurdere verdien av en aksje. Det finnes flere metoder, og resultatet avhenger av forutsetningene. Investorer bør bruke takst som en del av beslutningsgrunnlaget, men også følge med på markedsutviklingen.

Ved å forstå takst kan man ta mer informerte investeringsbeslutninger. Husk at takst ikke er en fasit, men en hjelp til å tenke systematisk om verdi. Kombiner takst med annen analyse, og vær alltid kritisk til egne forutsetninger.

For nybegynnere anbefales det å starte med enkle multiplikatormetoder og gradvis lære seg mer avanserte teknikker som DCF. Øvelse gjør mester, og over tid vil du utvikle en bedre forståelse for hva som driver verdien av aksjer.