Systemviktig bank NPL ratio – forklaring og eksempler

Hva er systemviktig bank NPL ratio?

Systemviktig bank NPL ratio er et finansielt nøkkeltall som måler hvor stor andel av en systemviktig banks utlån som er misligholdt. NPL står for non-performing loans, på norsk misligholdte lån. Et lån regnes som misligholdt når betaling av renter eller avdrag er uteblitt i minst 90 dager, eller når det er sannsynlig at låntaker ikke vil kunne betjene gjelden. For systemviktige banker – altså banker som er så store og sammenvevd med resten av finanssystemet at et fall i dem kan true stabiliteten – er dette nøkkeltallet spesielt viktig. Finanstilsynet og Norges Bank følger nøye med på NPL ratio for de største bankene i Norge, som DNB, Nordea (Norge), Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Nord-Norge.

NPL ratio uttrykkes som en prosentandel. Jo høyere prosent, desto større andel av bankens utlån er i faresonen for tap. En lav NPL ratio tyder på at banken har god kredittkvalitet og effektiv risikostyring. For investorer er dette tallet en av de første indikatorene på om en bank er sunn eller om den kan ha skjulte problemer.

Det er viktig å skille mellom brutto NPL ratio og netto NPL ratio. Brutto NPL ratio tar for seg misligholdte lån før fradrag for avsetninger (nedskrivninger). Netto NPL ratio trekker fra de avsetningene banken allerede har gjort. I Norge rapporterer bankene ofte begge tallene, men det er brutto NPL ratio som er mest vanlig i offentlig rapportering og som investorer først ser på.

Forstå systemviktig bank NPL ratio

For å forstå systemviktig bank NPL ratio må man vite hva som gjør en bank systemviktig. I Norge utpeker Finanstilsynet hvert år hvilke banker som er systemviktige basert på størrelse, kompleksitet og sammenkobling med andre finansinstitusjoner. Disse bankene har særskilte kapitalkrav og må tåle stresstester. NPL ratio er en av de sentrale risikomålingene som inngår i tilsynsvurderingen.

NPL ratio påvirkes av flere faktorer: økonomiske konjunkturer, rentenivå, bankens utlånspolitikk og bransjesammensetning. For eksempel, under koronapandemien i 2020 steg NPL ratio for norske banker noe, men takket være statlige støtteordninger og lave renter ble økningen begrenset. I en normal norsk høykonjunktur ligger brutto NPL ratio for de store bankene typisk mellom 0,5 % og 2 %. Et nivå over 3 % regnes som bekymringsfullt, spesielt for en systemviktig bank.

For investorer er trenden viktigere enn enkeltverdien. En jevnt stigende NPL ratio over flere kvartaler kan være et faresignal, selv om nivået fortsatt er lavt. Motsatt kan en fallende NPL ratio indikere bedring i porteføljekvaliteten. Bankene selv oppgir ofte NPL ratio i sine kvartalsrapporter, og den bør alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall som resultat før tap, egenkapitalandel og utlånsvekst.

Hvordan fungerer systemviktig bank NPL ratio?

NPL ratio beregnes ved å dele verdien av misligholdte lån på bankens totale utlån, og deretter multiplisere med 100 for å få prosent. Formelen er:

NPL ratio = (Misligholdte lån / Totale utlån) × 100 %

Her er misligholdte lån de lånene som oppfyller kriteriene for mislighold (typisk 90 dager forsinket eller sannsynlig tap). Totale utlån omfatter alle utlån til kunder før fradrag for avsetninger. For systemviktige banker inngår også utlån via datterselskaper og filialer i utlandet, men ofte rapporteres konserntall.

Eksempel: DNB hadde ved utgangen av 2023 totale utlån på omtrent 2 200 milliarder NOK og misligholdte lån på 16,5 milliarder NOK. Da blir NPL ratio = (16,5 / 2 200) × 100 % = 0,75 %. Dette er et svært lavt nivå og viser god porteføljekvalitet.

Bankene bruker også en netto NPL ratio, der man trekker fra avsetninger for tap. Netto NPL ratio = (Misligholdte lån – Nedskrivninger) / Totale utlån × 100 %. Hvis DNB hadde avsatt 10 milliarder NOK til tap, blir netto NPL = (16,5 – 10) / 2 200 × 100 % = 0,30 %. Netto NPL ratio gir et bilde av hvor mye av de misligholdte lånene som faktisk kan gi tap etter at banken har satt av penger.

Historisk bakgrunn

Begrepet NPL ratio ble utbredt internasjonalt etter bankkrisene på 1990-tallet, da mange land opplevde store mengder misligholdte lån. I Norge var bankkrisen 1988–1992 en brutal påminnelse om hvor farlig høye NPL-verdier kan være. Den gangen hadde flere norske banker NPL ratio over 10 %, noe som førte til statsgarantier og omfattende restruktureringer. Etter krisen ble reguleringen skjerpet, og bankene ble pålagt å rapportere NPL mer systematisk.

Etter finanskrisen i 2008 ble NPL ratio en standardisert del av internasjonal bankrapportering gjennom Basel-regelverket. I Norge innførte Finanstilsynet krav om kvartalsvis rapportering av misligholdte lån for alle banker, og systemviktige banker må i tillegg gjennomgå årlige stresstester der NPL ratio er en sentral parameter.

De siste ti årene har NPL ratio for norske systemviktige banker ligget stabilt lavt, med unntak av en liten økning under oljeprisfallet i 2014–2016 og under pandemien. Dette skyldes både god regulering og en diversifisert norsk økonomi. Likevel er det viktig å følge med, fordi selv lave NPL-verdier kan stige raskt dersom rentene øker kraftig eller arbeidsledigheten skyter i været.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med to norske systemviktige banker: Bank A og Bank B. Begge har totale utlån på 500 milliarder NOK, men ulik porteføljekvalitet.

Som investor bør du spørre: Hvorfor har Bank B høyere NPL? Skyldes det en bestemt sektor (f.eks. næringseiendom i Oslo) eller generell svak kredittpraksis? Hvis Bank Bs NPL ratio har økt raskt de siste kvartalene, kan det være et varseltegn. Du bør også sjekke om banken har nok kapital til å bære eventuelle tap. I Norge har systemviktige banker en egenkapitalandel på over 15 %, men en høy NPL ratio kan likevel presse resultatet.

Ved å sammenligne NPL ratio over tid og mellom banker får du et godt bilde av risikobildet. Husk at NPL ratio alene ikke forteller hele historien – du må også se på utlånsvekst, rentemargin og makroøkonomiske utsikter.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• NPL ratio gir et raskt og enkelt mål på kredittkvalitet i bankens utlånsportefølje.
• Det er et standardisert tall som gjør sammenligning mellom banker og over tid mulig.
• For systemviktige banker er NPL ratio en del av den offisielle tilsynsrapporteringen, så tallene er lett tilgjengelige i kvartalsrapporter og fra Finanstilsynet.
• Endringer i NPL ratio kan tidlig varsle om problemer i bankens balanse, før de slår ut i resultatet.

Ulemper:

• NPL ratio er et etterslepende mål – det viser historiske mislighold, ikke fremtidig risiko. En bank med lav NPL ratio i dag kan likevel ha høy risiko hvis den har gitt mange risikable lån nylig.
• Definisjonen av mislighold kan variere noe mellom land og banker, selv om det er standardisert. I Norge følger man EUs definisjon (90 dager), men mindre banker kan ha egne rutiner.
• NPL ratio tar ikke hensyn til sikkerheter. Et lån kan være misligholdt, men fullt sikret med pant i eiendom, slik at banken ikke taper penger. Derfor bør man også se på dekningsgrader.
• For systemviktige banker kan NPL ratio være kunstig lav fordi de har mange lån til store, kredittverdige selskaper. En sammenligning med mindre banker kan derfor være misvisende.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy NPL ratio betyr alltid at banken går dårlig. Ikke nødvendigvis. En bank kan ha høy NPL ratio samtidig som den har store sikkerheter og høy inntjening. Det er netto NPL ratio (etter avsetninger) og bankens evne til å bære tap som er avgjørende. I Norge har vi sett banker med NPL ratio på 4–5 % som likevel har gått bra fordi de hadde god kapitaldekning.

Misforståelse 2: NPL ratio er det samme for alle typer lån. Nei. NPL ratio er et aggregert tall, men bankene rapporterer ofte NPL fordelt på segmenter som boliglån, næringslån og forbrukslån. Boliglån har typisk svært lav NPL (under 0,5 %), mens forbrukslån kan ha 5–10 %. En bank med mye forbrukslån kan derfor ha høyere total NPL uten at det nødvendigvis er et faresignal.

Misforståelse 3: Lav NPL ratio betyr at banken er trygg. Lav NPL ratio er bra, men den sier ingenting om likviditetsrisiko eller markedsrisiko. En bank kan ha perfekt kredittkvalitet, men likevel gå over ende hvis den har for mye kortsiktig gjeld. Derfor må NPL ratio alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall.

Misforståelse 4: Systemviktige banker har alltid lavere NPL ratio enn andre. Vanligvis ja, på grunn av strengere regulering og bedre risikostyring. Men det finnes unntak. Under finanskrisen i 2008 hadde flere systemviktige banker i USA og Europa svært høye NPL-verdier. I Norge har systemviktige banker konsekvent hatt lavere NPL enn regionale sparebanker, men forskjellen kan variere.

Oppsummering

Systemviktig bank NPL ratio er et sentralt nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere kredittrisikoen i Norges største banker. Tallet viser andelen av utlån som er misligholdt, og gir et bilde av porteføljekvaliteten. En lav NPL ratio (under 2 %) er normalt for norske systemviktige banker, mens en høy eller raskt stigende NPL ratio bør undersøkes nærmere.

Husk at NPL ratio må tolkes i sammenheng med bankens avsetninger, kapitaldekning og makroøkonomiske forhold. Den er et nyttig verktøy, men ikke det eneste. Systematisk bruk av NPL ratio sammen med andre nøkkeltall gir deg som investor et solid grunnlag for å vurdere en banks helse.

For norske investorer er det enkelt å finne NPL ratio i kvartalsrapportene til DNB, Nordea (Norge), Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Nord-Norge. Sammenlign utviklingen over tid og med konkurrentene, og du vil raskt få øye på banker som skiller seg ut – i positiv eller negativ retning.