Hva er systemviktig bank funding spread?

Systemviktig bank funding spread er et begrep som kombinerer to sentrale konsepter: systemviktig bank og funding spread. En systemviktig bank er en bank som er så stor og sammenvevd med resten av finanssystemet at en eventuell konkurs ville kunne utløse en systemkrise. I Norge er DNB den klart største systemviktige banken, mens andre som Sparebank 1 SR-Bank og Nordea også kan regnes som systemviktige i en nordisk sammenheng.

Funding spread refererer til merprisen en bank må betale for å hente inn penger i markedet, sammenlignet med en risikofri referanserente. For norske banker er den vanligste referanserenten NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate). Spreaden måles i basispunkter (100 basispunkter = 1 prosentpoeng). Jo høyere spread, desto dyrere er det for banken å finansiere seg.

Når vi snakker om systemviktig bank funding spread, fokuserer vi spesielt på de største bankene. Fordi disse bankene har en implisitt eller eksplisitt statsgaranti (for eksempel gjennom krisehåndteringsregler), er spreaden deres ofte lavere enn for mindre banker. Likevel kan den variere betydelig over tid, avhengig av markedsforhold og bankens egen finansielle situasjon.

Forstå systemviktig bank funding spread

Funding spread er et viktig verktøy for å forstå hvordan markedet vurderer en banks risiko. Når en bank utsteder et sertifikat eller en obligasjon, setter investorer en rente som kompenserer for risikoen de tar. Denne renten består av referanserenten pluss en risikopremie. Den risikopremien er funding spreaden.

For systemviktige banker er spreaden vanligvis lav, men ikke konstant. Under finanskrisen i 2008 eksploderte funding spreadene for selv de største bankene, fordi markedet ble usikre på om noen banker ville overleve. I Norge steg DNB sin funding spread kraftig, men den var fortsatt lavere enn for mindre sparebanker.

En annen viktig faktor er at systemviktige banker har tilgang til flere fundingkilder, inkludert sentralbankens lånefasiliteter. Dette reduserer risikoen for at de plutselig mister tilgang på likviditet. Likevel kan spreaden øke raskt hvis banken rapporterer svake resultater, eller hvis det oppstår uro i det internasjonale finansmarkedet. For investorer er derfor funding spread en nyttig indikator på markedets tillit til banken.

Hvordan fungerer systemviktig bank funding spread?

Funding spread beregnes i praksis ved å sammenligne renten banken betaler på et bestemt gjeldsinstrument med en referanserente med samme løpetid. For eksempel kan DNB utstede et 3-måneders sertifikat med en rente på 3,5 prosent. Samtidig er 3-måneders NIBOR 3,0 prosent. Da er funding spreaden 0,5 prosentpoeng, eller 50 basispunkter.

Banker henter funding gjennom flere kanaler: innskudd fra kunder, interbanklån, sertifikater og obligasjoner. Funding spreaden kan variere mellom disse kildene. Korte sertifikater har ofte lavere spread enn lange obligasjoner, fordi løpetiden er kortere og risikoen lavere. I tillegg kan spreaden påvirkes av om gjelden er sikret (for eksempel med pant i boliglån) eller usikret.

For systemviktige banker er det vanlig å måle funding spread på usikrede obligasjoner, fordi disse er mest følsomme for kredittrisiko. Spreaden fungerer da som et prissignal: jo høyere spread, desto mer bekymret er investorene for bankens evne til å betale tilbake. Sentralbanker og tilsynsmyndigheter følger også nøye med på funding spread som en tidlig varslingsindikator for finansiell stabilitet.

Historisk bakgrunn

Begrepet funding spread fikk for alvor oppmerksomhet under finanskrisen i 2008–2009. Før krisen var spreadene for de fleste banker lave og stabile, fordi markedet stort sett anså bankobligasjoner som nesten risikofrie. Etter kollapsen av Lehman Brothers steg spreadene dramatisk, også for systemviktige banker. I USA økte spreaden for store banker som Citigroup til over 500 basispunkter, mens europeiske banker opplevde lignende hopp.

I Norge var DNB relativt skjermet sammenlignet med mange internasjonale banker, men spreaden steg likevel fra rundt 20–30 basispunkter før krisen til over 100 basispunkter på det verste. Etter krisen ble det innført strengere reguleringer, blant annet Basel III-kravene om mer stabil funding (NSFR og LCR). Dette har bidratt til å redusere spreadene igjen, men de er fortsatt høyere enn før 2008.

I 2020, under covid-19-pandemien, så vi igjen en økning i funding spread for banker verden over. Norske systemviktige banker opplevde en moderat økning, men Norges Banks raske tiltak med ekstraordinære lån og rentekutt bidro til å dempe uroen. Tabellen under viser omtrentlige funding spread-nivåer for DNB i ulike perioder:

PeriodeDNB funding spread (3M, usikret)Kommentar
2006–200710–20 bpSvært lave spreader, høy tillit
2008–200980–150 bpFinanskrisen, høy usikkerhet
2010–201440–80 bpGradvis normalisering
2015–201920–50 bpStabile markeder, lave renter
2020 (mars)60–100 bpPandemisk utslag, rask bedring
2021–202330–60 bpNormalisering, men høyere enn før 2008

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med to norske banker: DNB (systemviktig) og en mindre sparebank, for eksempel Sparebanken Sør. Anta at begge utsteder et 3-måneders sertifikat i dag. Referanserenten NIBOR 3M er 4,0 prosent.

DNB får en rente på 4,3 prosent, mens Sparebanken Sør må betale 4,8 prosent. Funding spreadene blir da:

BankSertifikatrenteNIBOR 3MFunding spread
DNB4,3 %4,0 %0,3 % (30 bp)
Sparebanken Sør4,8 %4,0 %0,8 % (80 bp)
Forskjellen på 50 basispunkter reflekterer at markedet oppfatter DNB som mindre risikabelt, delvis på grunn av dens status som systemviktig bank. DNB har også bedre likviditet og mer diversifisert funding.

Hvis DNB plutselig rapporterer store tap på utlån, kan spreaden deres stige til for eksempel 70 bp, mens sparebanken kan stige til 120 bp. Investorer som eier aksjer i DNB vil da merke at bankens finansieringskostnad øker, noe som kan redusere netto renteinntekter og dermed aksjekursen. Derfor er funding spread en nyttig indikator å følge for aksjeinvestorer.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke funding spread som analyseverktøy er flere. For det første gir det et markedbasert og oppdatert bilde av bankens risiko. Spreaden beveger seg raskt og kan fange opp endringer i investorers tillit før regnskapstallene publiseres. For det andre kan investorer sammenligne funding spread på tvers av banker for å identifisere relative styrker og svakheter. For det tredje er spreaden direkte knyttet til bankens lønnsomhet, siden høyere fundingkostnader reduserer netto rentemargin.

Ulempene inkluderer at funding spread kan være volatil og påvirket av kortsiktige markedsforhold som ikke nødvendigvis reflekterer bankens underliggende helse. For eksempel kan en generell frykt i markedet føre til at alle spreader øker, også for solide banker. I tillegg krever tolkning av spreaden at man forstår hvilket instrument som måles, og hvilken referanserente som brukes. Ulike løpetider og sikkerheter kan gi svært ulike spreader.

En annen ulempe er at systemviktige bankers spread kan være kunstig lav på grunn av forventet statsstøtte. Dette kan skjule reell risiko og føre til at investorer undervurderer faren. Derfor bør funding spread alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, utlånstap og likviditetsindikatorer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at funding spread er det samme som netto rentemargin. Netto rentemargin er forskjellen mellom gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente, mens funding spread spesifikt måler kostnaden ved markedsfinansiering utover referanserenten. De to størrelsene henger sammen, men er ikke identiske.

En annen misforståelse er at lav funding spread alltid betyr at banken er trygg. Selv om en lav spread indikerer høy tillit, kan det også bety at markedet priser inn en implisitt statsgaranti som kanskje ikke er like sterk i en krise. I tillegg kan spreaden være lav fordi banken har mye innskuddsfinansiering og lite markedsgjeld, noe som isolert sett er positivt, men ikke nødvendigvis betyr lav kredittrisiko.

Noen investorer tror også at funding spread bare er relevant for obligasjonseiere. Det stemmer ikke: aksjeeiere bør også følge med, fordi høyere fundingkostnader reduserer overskuddet og kan påvirke utbytte og aksjekurs. I verste fall kan en rask økning i spread være et forvarsel om likviditetsproblemer som truer hele banken.

Oppsummering

Systemviktig bank funding spread er en viktig indikator for investorer som ønsker å forstå risikobildet i de største bankene. Den måler merprisen banken må betale for markedsfinansiering sammenlignet med en referanserente som NIBOR. Jo høyere spread, desto større opplevd risiko.

Historisk har spreaden for systemviktige banker vært lav, men den kan øke kraftig i perioder med finansiell uro. For norske investorer er DNB den mest relevante banken å følge. Ved å overvåke funding spread kan man få tidlige signaler om endringer i markedstillit og bankens finansielle helse.

Husk at funding spread bør brukes sammen med andre analyseredskaper som egenkapitalandel, utlånsvekst og resultatutvikling. Ingen enkeltindikator gir hele bildet, men funding spread er et verdifullt supplement for enhver som investerer i bankaksjer.