Hva er en sustainability bond? - Forklaring og eksempler

Hva er Sustainability bond?

En sustainability bond, på norsk ofte kalt bærekraftsobligasjon, er et gjeldsinstrument der utstederen forplikter seg til å bruke de innsamlede midlene til å finansiere eller refinansiere prosjekter som har både miljømessige og sosiale fordeler. Dette skiller den fra grønne obligasjoner (green bonds) som kun fokuserer på miljø, og sosiale obligasjoner (social bonds) som kun fokuserer på sosiale formål. Sustainability bonds følger retningslinjene fra International Capital Market Association (ICMA), nærmere bestemt Sustainability Bond Guidelines (SBG).

For å bli klassifisert som en sustainability bond må utstederen utarbeide et rammeverk (framework) som beskriver hvilke typer prosjekter som kvalifiserer, hvordan midlene allokeres, og hvordan effekten rapporteres. Rammeverket blir ofte vurdert av en uavhengig tredjepart (second party opinion) for å sikre troverdighet. Dette gir investorer en ekstra trygghet om at pengene faktisk går til bærekraftige formål.

Her er en enkel sammenligning av de tre obligasjonstypene:

Forstå Sustainability bond

For å forstå sustainability bonds fullt ut, må man se på hvordan de skiller seg fra tradisjonelle obligasjoner. I en vanlig obligasjon har utstederen frihet til å bruke midlene til generelle formål, som å refinansiere gjeld eller finansiere daglig drift. I en sustainability bond er bruken av midlene strengt avgrenset til prosjekter som oppfyller definerte bærekraftskriterier. Dette kalles "use of proceeds"-prinsippet.

En annen viktig forskjell er rapporteringskravene. Utstedere av sustainability bonds må årlig rapportere om hvilke prosjekter som er finansiert, hvor mye som er allokert, og hvilken miljø- og samfunnsmessig effekt disse prosjektene har. Rapporteringen bør være i tråd med anerkjente standarder, for eksempel ICMA sine retningslinjer eller EU-taksonomien. Dette gir investorer mulighet til å følge med på at midlene brukes som lovet.

Det er også viktig å skille sustainability bonds fra sustainability-linked bonds (SLB). I en SLB er midlene ikke øremerket; i stedet er kupongrenten eller andre vilkår knyttet til om utstederen når forhåndsdefinerte bærekraftsmål (KPI-er). Dersom målene ikke nås, øker renten. Dette er en helt annen mekanisme, selv om begge typer kalles bærekraftige obligasjoner. For en investor er det avgjørende å forstå forskjellen før man investerer.

Nedenfor er en tabell som oppsummerer hovedforskjellene:

Hvordan fungerer Sustainability bond?

Prosessen for å utstede en sustainability bond følger en strukturert fremgangsmåte. Først utarbeider utstederen et rammeverk (framework) som beskriver hvilke prosjektkategorier som er kvalifisert, for eksempel fornybar energi, energieffektivisering, rent vann, sosial infrastruktur, jobbskaping og utdanning. Rammeverket må være i tråd med ICMA Sustainability Bond Guidelines.

Deretter engasjeres en uavhengig tredjepart, ofte et miljøkonsulentfirma eller et kredittvurderingsbyrå, for å gi en second party opinion (SPO). SPO-en vurderer om rammeverket er troverdig og i tråd med markedets beste praksis. En positiv SPO er viktig for å tiltrekke seg investorer.

Når rammeverket og SPO-en er på plass, utstedes obligasjonen i kapitalmarkedet, ofte gjennom en syndikert prosess med flere investeringsbanker. Midlene settes inn på en egen konto og allokeres gradvis til kvalifiserte prosjekter. Utstederen må holde oversikt over allokeringen og sørge for at beløpet som er allokert, til enhver tid er minst like stort som det utestående obligasjonsbeløpet.

Etter utstedelse følger årlig rapportering. Rapporten inneholder informasjon om prosjektene som er finansiert, beløp allokert, forventet og oppnådd miljø- og samfunnseffekt, samt eventuelle måleindikatorer. Noen utstedere velger også å få rapporten eksternt verifisert. Denne transparensen gjør det mulig for investorer å vurdere om obligasjonen lever opp til sine bærekraftsløfter.

Historisk bakgrunn

Sustainability bonds er en relativt ny finansieringsform sammenlignet med grønne obligasjoner, som så dagens lys i 2007 da Den europeiske investeringsbanken (EIB) utstedte den første grønne obligasjonen. Verdensbanken fulgte etter i 2008. Det tok imidlertid noen år før man så behovet for en obligasjon som kombinerte både miljø- og sosiale formål.

Den første sustainability bond ble utstedt i 2017 av det tyske selskapet Berlin Hyp, som lanserte en obligasjon for å finansiere både grønne og sosiale boligprosjekter. Samme år publiserte ICMA Sustainability Bond Guidelines, som ga markedet en felles standard. Siden da har markedet vokst eksplosivt. Ifølge Bloomberg NEF var det globale utstedelsesvolumet av sustainability bonds i 2023 over 200 milliarder dollar, opp fra bare 10 milliarder dollar i 2017.

I Norge har utviklingen også vært markant. DNB utstedte sin første sustainability bond i 2020, og siden har flere store selskaper som Statkraft, Norsk Hydro og Sparebank 1 SMN fulgt etter. Oslo Børs har et eget segment for bærekraftige obligasjoner, noe som gjør det enkelt for investorer å identifisere slike papirer. Figuren under illustrerer den globale veksten (beskrevet i tekst):

Figur 1: Global utstedelse av sustainability bonds (milliarder USD)

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk norsk eksempel: Selskapet "Norske Fornybar AS" planlegger å bygge et vindkraftverk i Trøndelag og samtidig etablere et opplæringssenter for lokale innbyggere. For å finansiere dette utsteder selskapet i 2024 en sustainability bond på 750 millioner NOK med løpetid på 6 år og en fast kupongrente på 4,25 % per år.

Rammeverket for obligasjonen er utarbeidet i tråd med ICMA Sustainability Bond Guidelines og har fått en positiv second party opinion fra et anerkjent konsulentselskap. Midlene skal brukes slik: 500 millioner NOK til vindkraftverket (miljø) og 250 millioner NOK til opplæringssenteret (sosialt). Senteret skal tilby kurs i vindkraftteknologi og grønn omstilling, med særlig fokus på å inkludere unge og langtidsledige.

Obligasjonen noteres på Oslo Børs og blir raskt fulltegnet av institusjonelle investorer, pensjonskasser og noen private investorer via et bærekraftsfond. Investorene mottar årlig rente på 4,25 %, og ved forfall i 2030 får de tilbake hele hovedstolen. I tillegg får de årlige rapporter som viser at vindkraftverket har produsert X GWh fornybar strøm og at opplæringssenteret har utdannet Y personer.

Dette eksemplet viser hvordan en sustainability bond kan gi både konkurransedyktig avkastning og målbare positive effekter for miljø og samfunn. For investorer som ønsker å kombinere finansielle mål med bærekraftsambisjoner, er slike obligasjoner et attraktivt alternativ.

Fordeler og ulemper

Som alle investeringsprodukter har sustainability bonds både fordeler og ulemper. Her er en oppsummering i tabellform:

I tillegg må investorer være klar over at markedet fortsatt er i utvikling. Standarder og reguleringer blir stadig strengere, noe som er positivt for troverdigheten, men som også kan føre til endringer i rapporteringskrav og klassifiseringer.

Vanlige misforståelser

Det finnes flere misforståelser om sustainability bonds som kan føre til feilaktige investeringsbeslutninger. Den første er at sustainability bonds alltid gir lavere avkastning enn vanlige obligasjoner. Dette stemmer ikke. Avkastningen bestemmes av utsteders kredittverdighet og markedsforholdene, ikke av bærekraftsetiketten. Mange sustainability bonds har kupongrenter på linje med sammenlignbare vanlige obligasjoner.

En annen misforståelse er at sustainability bonds bare er for store institusjonelle investorer. I dag finnes det flere børsnoterte fond og ETF-er som investerer i slike obligasjoner, for eksempel iShares USD Green Bond ETF (BGRN) eller norske bærekraftsfond. Dermed kan også private investorer få eksponering med små beløp.

En tredje misforståelse er at sustainability bonds er det samme som grønne obligasjoner. Som vi har sett, inkluderer sustainability bonds også sosiale formål. Det er viktig å lese prospektet og rammeverket for å forstå hva pengene faktisk går til.

Til slutt tror noen at sustainability bonds bare er et markedsføringstriks (grønnvasking). Selv om det finnes eksempler på selskaper som har overdrevet sine bærekraftsambisjoner, har etableringen av ICMA-retningslinjer, second party opinions og rapporteringskrav bidratt til å redusere risikoen for grønnvasking betydelig. Investorer bør likevel alltid gjøre sin egen due diligence.

Oppsummering

Sustainability bonds er et kraftig verktøy for å kanalisere kapital mot prosjekter som gir både miljømessige og sosiale fordeler. De gir investorer muligheten til å kombinere finansiell avkastning med positiv samfunnseffekt, samtidig som de nyter godt av økt transparens gjennom rapportering og uavhengige vurderinger.

Markedet har vokst raskt siden oppstarten i 2017, og Norge har vært en aktiv deltaker med flere kjente utstedere. For investorer som ønsker å inkludere bærekraft i porteføljen, uten å gi avkall på avkastning, kan sustainability bonds være et godt alternativ.

Det er imidlertid viktig å være bevisst på forskjellene mellom ulike typer bærekraftige obligasjoner, og å alltid sjekke utsteders rammeverk, second party opinion og årlige rapporter. Med riktig kunnskap kan sustainability bonds være en meningsfull del av en diversifisert investeringsstrategi.