Spark spread – hva er det og hvordan påvirker det kraftpriser?

Hva er Spark spread?

Spark spread er et nøkkeltall som brukes for å vurdere lønnsomheten til gasskraftverk. Det er definert som differansen mellom prisen på elektrisitet og kostnaden for å produsere strøm fra naturgass. Enkelt sagt sier spark spread om det lønner seg å brenne gass for å lage strøm.

Begrepet er spesielt viktig i liberale kraftmarkeder, der strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. I perioder med høy etterspørsel eller lav fornybar produksjon, kan gasskraftverk være de marginale produsentene som setter prisen. Da blir spark spread en direkte indikator på hvor mye fortjeneste disse kraftverkene kan oppnå.

For investorer gir spark spread innsikt i utsiktene for selskaper som eier gasskraftverk, men også for strømprisutviklingen generelt. En positiv spark spread betyr at driften er lønnsom, mens en negativ spark spread tilsier tap per produserte enhet.

Forstå Spark spread

For å forstå spark spread må man først kjenne til sammenhengen mellom strøm- og gassmarkedet. Naturgass er en av de viktigste energikildene for elektrisitetsproduksjon i mange land, særlig i Europa. Når gassprisen stiger, blir det dyrere å produsere strøm, og dette presser strømprisen oppover – forutsatt at gasskraftverkene er prissettende.

Spark spread fungerer som et slags lønnsomhetsbarometer. Det påvirkes av flere faktorer: strømprisen (som avhenger av vær, forbruk, fornybarproduksjon og karbonkvotepriser), gassprisen (som påvirkes av geopolitiske forhold, lagernivåer og etterspørsel) og virkningsgraden til kraftverket (hvor effektivt det omdanner gass til strøm).

For investorer er spark spread et nyttig verktøy for å analysere energiselskaper og vurdere risiko. For eksempel vil et selskap med moderne, effektive gasskraftverk ha en lavere kostnad per MWh og dermed tåle et lavere spark spread før det går med underskudd. Samtidig kan spark spread brukes til å prissette derivater som futures og opsjoner i energimarkedet.

Hvordan fungerer Spark spread?

Den grunnleggende formelen for spark spread er:

Spark spread = Strømpris - (Gasspris / Virkningsgrad)

Her er strømpris vanligvis oppgitt i NOK per MWh (megawattime), mens gasspris må omregnes til samme enhet. Naturgass handles ofte i euro per MWh eller i pence per therm. For å få en korrekt sammenligning må man konvertere til NOK/MWh. Virkningsgraden er et tall mellom 0 og 1 (eller prosent), for eksempel 0,50 for et typisk eldre gasskraftverk og 0,60 for et moderne kombikraftverk.

La oss ta et eksempel: Anta at strømprisen i Norge er 600 NOK/MWh, gassprisen er 250 NOK/MWh, og virkningsgraden er 55 % (0,55). Da blir spark spread = 600 - (250 / 0,55) = 600 - 454,55 = 145,45 NOK/MWh. Dette er et positivt spark spread, og gasskraftverket går med fortjeneste.

Hvis gassprisen derimot stiger til 400 NOK/MWh, mens strømprisen forblir 600 NOK/MWh, blir spark spread = 600 - (400 / 0,55) = 600 - 727,27 = -127,27 NOK/MWh. Da taper kraftverket penger for hver MWh det produserer, og det kan være mer lønnsomt å stoppe produksjonen.

Historisk bakgrunn

Spark spread som begrep oppsto i takt med liberaliseringen av kraftmarkedene på 1990-tallet. Før dette var strømpriser ofte regulert, og det var mindre behov for å måle lønnsomheten til enkeltkraftverk. Etter hvert som konkurransen økte, ble det viktigere å forstå hvilke teknologier som var mest lønnsomme til enhver tid.

I Europa, og spesielt i Storbritannia og Tyskland, ble gasskraftverk en viktig del av kraftmiksen. Samtidig utviklet det seg et marked for energiderivater, der spark spread ble et populært underliggende for futures og opsjoner. Dette ga tradere og kraftprodusenter mulighet til å sikre seg mot prissvingninger.

I Norge har gasskraftverk en begrenset rolle, men gjennom utenlandskablene til Tyskland, Danmark og Storbritannia påvirkes norske strømpriser av spark spread i Europa. Når gasskraftverkene i Tyskland setter prisen, vil et høyt spark spread føre til høyere importpriser og dermed også høyere strømpriser i Norge.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med tall som er relevante for norske forhold. Vi antar at et tysk gasskraftverk med virkningsgrad 58 % produserer strøm som eksporteres til Norge via en mellomlandsforbindelse. Strømprisen i Tyskland på et gitt tidspunkt er 450 NOK/MWh, og gassprisen er 280 NOK/MWh.

Spark spread = 450 - (280 / 0,58) = 450 - 482,76 = -32,76 NOK/MWh. Kraftverket taper penger, og det vil trolig redusere produksjonen. Dette kan føre til mindre eksport til Norge og dermed høyere norske strømpriser.

For å illustrere hvordan ulike virkningsgrader påvirker lønnsomheten, kan vi sette opp en tabell:

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med spark spread er at det gir et enkelt og intuitivt mål på lønnsomhet i gasskraft. Investorer og analytikere kan raskt vurdere om et kraftverk går med overskudd eller underskudd, og dermed ta bedre beslutninger om kjøp, salg eller hedging.

Spark spread er også et nyttig verktøy for risikostyring. Kraftprodusenter kan bruke spark spread-derivater for å låse inn en fremtidig fortjeneste, og tradere kan spekulere i bevegelser i spreaden. Dette bidrar til likviditet og effektiv prising i energimarkedene.

Ulempene inkluderer at spark spread ikke tar hensyn til andre kostnader som CO₂-kvoter, vedlikehold, transport og kapitalkostnader. For eksempel har europeiske gasskraftverk ofte høye CO₂-kostnader som kan tilsvare flere hundre kroner per MWh. Dermed kan et positivt spark spread likevel gi tap når alle kostnader er medregnet.

Videre er spark spread svært volatilt og kan endre seg raskt som følge av nyheter om gassforsyning, vær eller politiske vedtak. Dette gjør det vanskelig å bruke som langsiktig prognoseverktøy uten å supplere med annen analyse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at spark spread er det samme som fortjenesten til et gasskraftverk. Som nevnt inkluderer spark spread bare variable kostnader (gass) og ikke faste kostnader som avskrivninger, lønn og CO₂-kvoter. Derfor kan et kraftverk ha positiv spark spread, men likevel gå med underskudd totalt sett.

Noen tror også at spark spread er konstant eller at det alltid er positivt. I virkeligheten svinger det mye, og negative spark spread forekommer ofte i perioder med lave strømpriser eller høye gasspriser. For eksempel var spark spread i Europa ofte negativ under gasskrisen i 2022, da gassprisene steg til ekstreme nivåer.

En tredje misforståelse er at spark spread bare er relevant for gasskraftverk. I praksis brukes lignende konsepter for andre teknologier, som kull (dark spread) og olje (crack spread). Prinsippet er det samme: differansen mellom produktpris og råvarekostnad, justert for virkningsgrad.

Oppsummering

Spark spread er en sentral indikator i energimarkedet som måler lønnsomheten til gasskraftverk. Det beregnes som strømpris minus gasskostnad per produsert enhet, justert for virkningsgrad. For investorer gir det innsikt i fortjenestemarginer og pristrykk i kraftmarkedet.

Selv om spark spread har begrensninger – det tar ikke hensyn til alle kostnader og er svært volatilt – er det et uvurderlig verktøy for tradere, kraftprodusenter og analytikere. I en norsk sammenheng er det spesielt relevant fordi norske strømpriser i økende grad påvirkes av europeiske gasskraftverk via utenlandskabler.

Å forstå spark spread hjelper investorer med å tolke bevegelser i energimarkedet og vurdere risiko i selskaper som er eksponert mot gasskraft. Det er derfor et begrep som fortjener en plass i enhver finansordbok.