Hva er SOM?

SOM er en forkortelse for sektor- og markedsanalyse, en investeringsstrategi som tar utgangspunkt i de store linjene før man ser på enkeltaksjer. I stedet for å starte med å analysere et enkelt selskap (bunn-opp), begynner du med å vurdere den globale og nasjonale økonomien. Deretter zoomer du inn på spesifikke sektorer eller bransjer, og til slutt velger du de beste aksjene innenfor de mest lovende sektorene.

For en norsk investor betyr dette å først se på faktorer som norsk BNP-vekst, oljepris, rentenivå i Norges Bank og internasjonal handel. Deretter vurderer du hvilke sektorer som drar nytte av de rådende forholdene – for eksempel teknologi, helse, energi eller forbruksvarer. Først etter dette ser du på enkeltaksjer som Equinor, DNB eller Storebrand.

SOM er spesielt nyttig i perioder med store makroøkonomiske endringer, som renteøkninger eller resesjon. Da kan riktig sektorvalg være avgjørende for avkastningen. Mange profesjonelle forvaltere, inkludert Oljefondet, bruker en form for sektor- og markedsanalyse som en del av sin investeringsprosess.

Forstå SOM

For å forstå SOM må du først skjønne forskjellen på topp-ned og bunn-opp analyse. Topp-ned (SOM) starter med makrobildet og jobber seg nedover til enkeltaksjer. Bunn-opp starter med selskapet og ser på om det er undervurdert uavhengig av sektor. SOM er ikke bedre enn bunn-opp, men den gir et annet perspektiv som kan redusere risikoen for å bli fanget i en svak sektor.

Et klassisk eksempel er norsk oljesektor i 2014. Oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar. Mange selskaper som så solide ut på papiret, opplevde kraftige kursfall fordi hele sektoren ble rammet. En investor som brukte SOM ville trolig ha redusert eksponeringen mot oljesektoren tidlig, uavhengig av enkeltaksjenes kvalitet.

SOM bygger på ideen om at aksjekurser i stor grad påvirkes av felles faktorer som rente, inflasjon og konjunkturer. Derfor kan du oppnå bedre risikostyring ved å allokere kapital til sektorer som historisk sett har prestert godt i ulike faser av økonomien. For eksempel har helseaksjer ofte vært defensive, mens teknologiaksjer har vært mer sykliske.

Hvordan fungerer SOM?

SOM-prosessen kan deles inn i tre trinn: makroanalyse, sektoranalyse og aksjeutvelgelse. I makroanalysen ser du på globale og nasjonale indikatorer som BNP-vekst, inflasjon, renter, arbeidsledighet og geopolitiske forhold. For Norge er oljepris og kronekurs spesielt viktige. Du kan bruke offentlige data fra SSB, Norges Bank eller internasjonale kilder som IMF.

I sektoranalysen identifiserer du bransjer som sannsynligvis vil dra nytte av makroforholdene. For eksempel: I en periode med lave renter og høy inflasjon kan råvaresektorer som energi og metaller være attraktive. I en resesjon kan defensive sektorer som dagligvarer og helse være tryggere. Du kan bruke verktøy som P/E-tall for sektorer, vekstrater og konkurranseintensitet.

Til slutt velger du de beste aksjene innenfor de utvalgte sektorene. Her kan du kombinere SOM med bunn-opp analyse: sjekk selskapets regnskap, ledelse, konkurransefortrinn og verdsettelse. Målet er å finne selskaper som ikke bare er i riktig sektor, men som også har sterk posisjon og god styring. En tabell under oppsummerer forskjellen mellom SOM og bunn-opp.

Historisk bakgrunn

Sektor- og markedsanalyse har røtter tilbake til 1900-tallet, da investorer som Benjamin Graham la grunnlaget for fundamental analyse. Graham fokuserte på enkeltaksjer, men på 1960- og 70-tallet ble makroøkonomiske modeller mer populære. Etter oljekrisen i 1973 innså mange at sektoreffekter kunne dominere avkastningen.

I Norge ble SOM særlig relevant etter at Oljefondet ble etablert i 1996. Fondet bruker en topp-ned tilnærming for å allokere kapital mellom land, sektorer og selskaper. I 2023 uttalte daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum at fondets sektorallokering var en viktig driver for avkastningen.

I dag bruker de fleste store forvaltere en kombinasjon av topp-ned og bunn-opp. Men for private investorer kan SOM være et nyttig verktøy for å strukturere tankegangen og unngå å bli for knyttet til enkeltaksjer. Med fremveksten av indeksfond og ETF-er har det også blitt enklere å satse på hele sektorer uten å måtte plukke enkeltaksjer.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel fra det norske aksjemarkedet. Anta at vi er i januar 2023. Norges Bank har hevet styringsrenten til 3,25 % for å dempe inflasjonen. Økonomien viser tegn til avkjøling. Som SOM-investor starter du med makro: Høy rente bremser boligbygging og forbruk, men oljeprisen er fortsatt høy på grunn av geopolitisk uro.

I sektoranalysen vurderer du at oljesektoren kan dra nytte av høy oljepris, mens boligsektoren og forbruksvarer sannsynligvis vil slite. Du identifiserer energi som en attraktiv sektor. Innenfor energi ser du på selskaper som Equinor, Aker BP og Vår Energi. Du sammenligner P/E-tall, utbytteavkastning og vekstutsikter.

Du velger Equinor fordi selskapet har lav gjeldsgrad, høy utbytteavkastning (ca. 5 % i 2023) og en solid posisjon innen fornybar energi. Du kjøper aksjer for 100 000 NOK. I løpet av året stiger Equinor-aksjen 15 % mens Oslo Børs faller 2 %. SOM hjalp deg å unngå tap i andre sektorer og gi positiv avkastning.

Fordeler og ulemper

Fordelene med SOM er mange. For det første gir metoden en systematisk måte å håndtere risiko på: du unngår å bli overeksponert mot én sektor. For det andre kan du dra nytte av makrotrender som varer i flere år, for eksempel overgangen til fornybar energi. For det tredje er SOM tidsbesparende fordi du kan investere i sektor-ETF-er i stedet for å analysere hundrevis av enkeltaksjer.

Ulempene inkluderer risikoen for å overse gode enkeltaksjer i dårlige sektorer. Noen selskaper klarer seg bra uavhengig av bransjen. I tillegg krever SOM at du har kunnskap om makroøkonomi og evne til å tolke signaler. Feil makrovurdering kan føre til dårlig sektorvalg. Endelig kan SOM føre til hyppigere kjøp og salg, noe som øker transaksjonskostnader og skatt.

En tabell nedenfor viser en sammenligning av fordeler og ulemper for SOM versus bunn-opp analyse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at SOM bare handler om å følge makrotrender og ignorere selskapsfundamentale forhold. I virkeligheten er SOM et supplement, ikke en erstatning. De beste investorene kombinerer begge tilnærmingene. En annen misforståelse er at SOM er for komplisert for småsparere. Men du kan starte enkelt: les økonomiske rapporter, følg med på renter og oljepris, og bruk sektor-ETF-er.

Noen tror også at SOM alltid gir bedre avkastning enn bunn-opp. Det er ikke sant. I perioder med sterk aksjevekst drevet av enkeltaksjer (som teknologiboomen) kan bunn-opp slå SOM. Men over tid kan SOM gi mer stabil avkastning med lavere risiko. Det er heller ikke slik at SOM krever at du spår fremtiden; du kan bruke historiske mønstre og sannsynligheter.

Til slutt tror mange at SOM bare er for profesjonelle. Men med nettbankers analyser og gratis makrodata fra SSB og Norges Bank kan alle lære seg grunnleggende sektor- og markedsanalyse.

Oppsummering

SOM (sektor- og markedsanalyse) er en verdifull tilnærming for investorer som ønsker å forstå de store drivkreftene bak aksjemarkedet. Ved å starte med makroøkonomien og deretter velge sektorer, kan du redusere risiko og øke sjansen for å finne vekstområder. Metoden er spesielt nyttig i Norge, der oljepris og renter har stor innvirkning på børsen.

Selv om SOM ikke er en garanti for suksess, gir den en strukturert måte å tenke på investeringer. Kombinert med bunn-opp analyse kan du bygge en portefølje som tåler bedre både opp- og nedturer. Start i det små: følg med på makrotall, test ut sektor-ETF-er, og lær av dine egne erfaringer.

Husk at all investering innebærer risiko. SOM hjelper deg å ta mer informerte beslutninger, men du må alltid gjøre din egen vurdering. Lykke til med investeringene!