Solvency II – forklaring for investorer | Norsk finansordbok

Hva er Solvency II?

Solvency II er et EU-direktiv som regulerer solvens og risikostyring i forsikringsselskaper. Det ble innført 1. januar 2016 og erstattet det eldre Solvency I-regelverket. Mens Solvency I hovedsakelig så på forsikringsselskapenes forpliktelser basert på enkle prosentsatser av premieinntekter, innfører Solvency II en risikobasert tilnærming. Det betyr at kapitalkravene avhenger av den faktiske risikoen selskapet tar, både på forsikringssiden (underwriting) og på investeringssiden.

For aksjeinvestorer er Solvency II relevant fordi det setter rammene for hvor mye kapital et forsikringsselskap må holde tilbake, og dermed hvor mye som kan utbetales som utbytte. Norske selskaper som Gjensidige Forsikring og Storebrand er underlagt Solvency II gjennom EØS-avtalen, og Finanstilsynet fører tilsyn med at regelverket overholdes.

Solvency II er bygget opp rundt tre pilarer. Pilar 1 omfatter kvantitative krav, inkludert beregning av solvenskapitalkrav (Solvency Capital Requirement, SCR) og minstekapitalkrav (Minimum Capital Requirement, MCR). Pilar 2 handler om tilsynsmessig kontroll og selskapets egen risikovurdering (ORSA). Pilar 3 stiller krav til offentlig rapportering og markedsdisiplin, slik at investorer og andre interessenter kan vurdere selskapets soliditet.

Forstå Solvency II

For å forstå Solvency II må man først forstå hva solvens er. Solvens betyr at et selskap har evne til å betale sine forpliktelser når de forfaller. For et forsikringsselskap er dette spesielt viktig fordi selskapet samler inn premier i dag, men må betale erstatninger i fremtiden – noen ganger mange år senere (for eksempel ved livsforsikring). Solvency II sikrer at selskapet har tilstrekkelig kapital til å møte disse forpliktelsene, selv under ugunstige scenarier.

Kjernen i Solvency II er solvenskapitalkravet (SCR). SCR beregnes slik at selskapet skal kunne overleve en 200-årshendelse – det vil si at sannsynligheten for å gå konkurs i løpet av ett år ikke skal overstige 0,5 %. Dette er et strengere krav enn i bankregelverket Basel III, hvor sannsynligheten for konkurs over ett år er satt til 0,1 % (99,9 % konfidensnivå).

For investorer er den viktigste nøkkelindikatoren solvensgraden. Denne beregnes som selskapets ansvarlige kapital dividert på SCR. En solvensgrad over 100 % betyr at selskapet har mer kapital enn minimumskravet. I Norge har de fleste store forsikringsselskaper solvensgrader på 150–200 %, noe som indikerer god soliditet. Finanstilsynet publiserer jevnlige oversikter over solvensgradene til norske forsikringsselskaper.

Hvordan fungerer Solvency II?

Solvency II fungerer gjennom en tre-pilar-struktur som dekker alle aspekter av forsikringsvirksomhet.

Pilar 1: Kvantitative krav Her fastsettes kapitalkravene. SCR beregnes enten ved hjelp av en standardformel eller en intern modell som må godkjennes av tilsynsmyndighetene. Standardformelen tar hensyn til flere risikokategorier: forsikringsrisiko (underwriting), markedsrisiko (aksjer, renter, eiendom), kredittrisiko, operasjonell risiko og helserisiko. I tillegg finnes et minstekapitalkrav (MCR) som er et absolutt gulv – dersom kapitalen faller under MCR, kan tilsynsmyndighetene trekke tilbake konsesjonen.

Pilar 2: Tilsynsmessig kontroll Selskapene må gjennomføre en egen risikovurdering (Own Risk and Solvency Assessment, ORSA) hvor de analyserer sin egen risikoprofil og kapitalbehov. Tilsynsmyndighetene (i Norge Finanstilsynet) vurderer om selskapet har tilstrekkelig styring og kontroll, og kan pålegge ekstra kapitalkrav hvis de finner risiko som ikke fanges opp av standardformelen.

Pilar 3: Markedsdisiplin Selskapene må offentliggjøre detaljerte rapporter om solvens og finansiell stilling (Solvency and Financial Condition Report, SFCR). Disse rapportene gir investorer innsikt i selskapets risikoprofil, kapitalforvaltning og solvensgrad. For aksjeinvestorer er SFCR en viktig kilde til informasjon før investeringsbeslutninger.

For å illustrere hvordan kapitalkravet beregnes, kan vi se på et forenklet eksempel: Et forsikringsselskap har en portefølje med aksjer verdt 100 millioner kroner. Standardformelen for aksjerisiko kan være 39 % (for børsnoterte aksjer i EØS). Da vil kapitalkravet for aksjerisiko være 39 millioner kroner. Legger man til andre risikokategorier og fratrekk for diversifisering, får man det totale SCR.

Historisk bakgrunn

Solvency II har røtter tilbake til tidlig 2000-tall, da EU-kommisjonen så behovet for et mer risikobasert solvensregelverk for forsikringsbransjen. Det gamle Solvency I-regelverket, som stammet fra 1970-tallet, var for enkelt og tok ikke hensyn til den reelle risikoen i selskapenes balanser. Etter flere år med forhandlinger og tekniske utredninger ble Solvency II-direktivet vedtatt i 2009, men implementeringen ble utsatt flere ganger på grunn av kompleksiteten.

Finanskrisen i 2008–2009 spilte en viktig rolle i utformingen av Solvency II. Krisen viste at mange finansinstitusjoner hadde undervurdert risikoen i sine porteføljer, og at kapitalbuffere var for lave. Solvency II ble derfor utformet med strengere krav til risikomodellering og kapital.

I Norge ble Solvency II innlemmet i norsk rett gjennom EØS-avtalen og trådte i kraft 1. januar 2016. Finanstilsynet fikk utvidet myndighet til å føre tilsyn med forsikringsselskapenes risikostyring. Overgangen fra Solvency I til Solvency II førte til at mange norske selskaper måtte øke kapitalbufferen betydelig, noe som påvirket utbyttepolitikken i årene etter 2016.

Sammenlignet med bankregelverket Basel III, som kom i kjølvannet av samme finanskrise, er Solvency II på mange måter mer detaljert og risikofølsomt. Mens Basel III fokuserer på kredittrisiko og likviditet, har Solvency II et bredere risikospekter som inkluderer forsikringsteknisk risiko og langsiktige forpliktelser.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Gjensidige Forsikring er et av Norges største skadeforsikringsselskaper og er notert på Oslo Børs. I 2023 rapporterte Gjensidige en solvensgrad på 184 % (etter utbytte). Det betyr at selskapet hadde 84 % mer kapital enn minimumskravet. En så høy solvensgrad gir rom for å betale utbytte til aksjonærene og samtidig opprettholde en god buffer mot uventede tap.

For å forstå hvordan Solvency II påvirker utbyttepolitikken, kan vi se på Gjensidiges utbytte for 2023: Selskapet betalte 14,50 kroner per aksje i utbytte, totalt omtrent 7,3 milliarder kroner. Hadde solvensgraden vært lavere, for eksempel under 130 %, ville Finanstilsynet sannsynligvis bedt om å redusere utbyttet for å styrke kapitalbasen.

Et annet eksempel er Storebrand, som driver både livsforsikring og skadeforsikring. Livsforsikringsdelen er underlagt strengere kapitalkrav på grunn av langsiktige garantier. I 2023 hadde Storebrand en solvensgrad på 193 % for konsernet. Den høye solvensgraden gjorde at selskapet kunne gjennomføre et tilbakekjøpsprogram av egne aksjer i tillegg til utbytte.

Tabellen nedenfor viser typiske solvensgrader for norske forsikringsselskaper (fiktive tall for illustrasjon):

For investorer er det viktig å følge med på solvensgradens utvikling over tid. En fallende solvensgrad kan være et tegn på økt risiko eller redusert lønnsomhet, mens en stigende solvensgrad indikerer styrking av kapitalbasen.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer:

• Økt åpenhet: Solvency II krever omfattende offentlig rapportering (SFCR), noe som gir investorer bedre innsikt i selskapets risiko og soliditet.
• Styrket soliditet: Regelverket tvinger selskaper til å holde høyere kapitalbuffere, noe som reduserer risikoen for konkurs og beskytter aksjonærene.
• Sammenlignbarhet: Standardiserte beregningsmetoder gjør det lettere å sammenligne forsikringsselskaper på tvers av land.

Ulemper for investorer:

• Lavere utbytte: Strengere kapitalkrav kan begrense selskapenes evne til å betale utbytte, spesielt i perioder med lav solvensgrad.
• Kostnader: Implementering av Solvency II har medført betydelige kostnader for selskapene (nye IT-systemer, risikomodeller, rapportering), noe som kan redusere lønnsomheten på kort sikt.
• Pro-sykliske effekter: Kapitalkravene kan forsterke markedsbevegelser. For eksempel, når aksjemarkedet faller, øker kapitalkravet for aksjerisiko, noe som kan tvinge selskaper til å selge aksjer og forsterke nedgangen.

Fordeler for samfunnet:

• Finansiell stabilitet: Styrker forsikringssektorens motstandskraft mot kriser.
• Forbrukerbeskyttelse: Reduserer risikoen for at forsikringsselskaper ikke kan betale erstatninger.

Ulemper for samfunnet:

• Kompleksitet: Regelverket er svært detaljert og kan være vanskelig å forstå for mindre selskaper, noe som kan føre til økt konsolidering i bransjen.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Solvency II gjelder banker. Dette er feil. Solvency II er spesifikt for forsikringsselskaper. Banker er underlagt Basel-regelverket (Basel III). Selv om begge regelverkene har liknende formål (kapitalbuffere og risikostyring), er beregningsmetodene og risikofaktorene forskjellige.

Misforståelse 2: En høy solvensgrad betyr alltid at selskapet er en god investering. Ikke nødvendigvis. En svært høy solvensgrad (over 250 %) kan indikere at selskapet holder for mye kapital, noe som kan redusere avkastningen på egenkapitalen (ROE). Investorer bør se etter en balanse mellom soliditet og lønnsomhet.

Misforståelse 3: Solvency II forhindrer alle konkurser. Nei. Regelverket reduserer sannsynligheten, men kan ikke eliminere risikoen fullstendig. Uventede hendelser som naturkatastrofer eller store erstatningssaker kan fortsatt true selskaper med lav solvensgrad.

Misforståelse 4: Solvency II er bare et norsk fenomen. Regelverket er felles for hele EU/EØS. Norske selskaper må følge de samme reglene som selskaper i Tyskland, Frankrike og andre europeiske land. Dette gjør det lettere for norske investorer å sammenligne forsikringsselskaper på tvers av landegrenser.

Oppsummering

Solvency II er et omfattende og risikobasert solvensregelverk for forsikringsselskaper i EU/EØS. For aksjeinvestorer er det avgjørende å forstå hvordan dette regelverket påvirker forsikringsselskapers kapitalforvaltning, utbyttepolitikk og risikoprofil.

De viktigste punktene å huske:

• Solvensgraden (ansvarlig kapital / SCR) er en sentral nøkkelindikator.
• Høy solvensgrad gir rom for utbytte og tilbakekjøp, men for høy grad kan tyde på ineffektiv kapitalbruk.
• Regelverket har tre pilarer som dekker kvantitative krav, tilsyn og rapportering.
• Norske selskaper som Gjensidige og Storebrand har typisk solvensgrader mellom 170 % og 210 %.
• Investorer bør lese selskapenes SFCR-rapporter for å få detaljert innsikt.