Hva er solar ABS excess spread?

Solar ABS excess spread er et begrep som brukes i strukturerte finansprodukter knyttet til solenergi. ABS står for asset-backed securities, det vil si verdipapirer som er sikret av en pool av underliggende eiendeler – i dette tilfellet solenergilån eller kontrakter om strømsalg. Excess spread er den delen av kontantstrømmen som blir igjen etter at alle prioriterte betalinger er gjort, for eksempel renter til seniorinvestorer, forvaltningshonorarer og andre driftskostnader.

For å forstå excess spread må man først vite at solar ABS-strukturer ofte er delt inn i ulike trancher med forskjellig prioritet. Seniorinvestorene får betalt først, deretter mezzanine-investorer, og til slutt egenkapitalinvestorene. Excess spread er overskuddet som oppstår når inntektene fra solcelleanleggene overstiger kostnadene og de avtalte betalingene til senior- og mezzanine-tranchene.

Dette overskuddet fungerer som en buffer mot tap. Hvis noen av solcellelånene misligholdes eller gir lavere avkastning enn forventet, kan excess spread brukes til å dekke mangelen før seniorinvestorene rammes. Jo høyere excess spread, desto bedre beskyttelse har de øverste trancheinvestorene.

Forstå solar ABS excess spread

Solar ABS excess spread er ikke et isolert begrep, men en del av den samlede kredittanalysen for solenergifinansiering. Det må sees i sammenheng med andre kredittforsterkninger som overpantsettelse, reservefond og forsikringer. I praksis måler excess spread hvor mye ekstra kontantstrøm som genereres utover det som trengs for å betjene gjelden.

For norske investorer kan det være nyttig å sammenligne excess spread med en sikkerhetsmargin. Hvis et solcelleanlegg i Norge produserer mer strøm enn forventet på grunn av godt vær, eller hvis strømprisene stiger, øker excess spread. Motsatt vil dårlig vær eller fall i strømpriser redusere excess spread og potensielt true betjeningsevnen.

Det er viktig å merke seg at excess spread ofte brukes til å bygge opp reservefond eller til å akselerere nedbetaling av seniorgjeld. I noen strukturer kan en del av excess spread også utbetales til egenkapitalinvestorene som utbytte. Derfor må investorer forstå hvordan kontantstrømmen fordeles i den spesifikke ABS-transaksjonen.

Hvordan fungerer solar ABS excess spread?

For å illustrere hvordan solar ABS excess spread fungerer, kan vi ta utgangspunkt i en forenklet modell. La oss si at et norsk solenergiselskap utsteder en ABS med en pool av lån til 100 husholdninger som har installert solcellepaneler. Hvert lån har en rente på 5 prosent, og den totale årlige renteinntekten fra poolen er 10 millioner kroner.

Samtidig har ABS-strukturen forpliktelser: seniorinvestorene skal ha 4 prosent rente på et lån på 200 millioner kroner, det vil si 8 millioner kroner i året. I tillegg kommer forvaltningshonorarer på 500 000 kroner og andre kostnader på 200 000 kroner. Da blir de totale prioriterte betalingene 8,7 millioner kroner. Excess spread blir da 10 millioner minus 8,7 millioner = 1,3 millioner kroner.

Denne overskytende kontantstrømmen kan brukes til flere formål. I standardstrukturer settes den ofte inn på en sperret konto (reservekonto) inntil et visst nivå er nådd. Hvis det oppstår tap i poolen, for eksempel at noen låntakere ikke betaler, kan excess spread dekke disse tapene før seniorinvestorene påvirkes. Dermed fungerer excess spread som en kredittforsterkning.

Historisk bakgrunn

Begrepet excess spread har sin opprinnelse i det amerikanske markedet for asset-backed securities på 1980-tallet, spesielt innen boliglån (RMBS) og kredittkortgjeld. Etter hvert som markedet for solenergifinansiering vokste på 2000-tallet, ble lignende strukturer tatt i bruk for solcellelån og kraftkjøpsavtaler (PPA-er).

I Norge har solenergiinvesteringer økt betydelig de siste ti årene, men markedet for solar ABS er fortsatt i en tidlig fase. De første norske solcelleparkene ble finansiert gjennom banklån og egenkapital, men etter hvert som flere installasjoner kom til, ble det behov for mer avanserte finansieringsløsninger. Internasjonale investorer som søker grønne investeringer, har vist interesse for solar ABS, og excess spread er da et sentralt risikomål.

En milepæl var i 2018 da det svenske selskapet Svea Solar utstedte en av de første nordiske solcelle-ABS-ene. Siden da har flere norske og nordiske aktører fulgt etter. Excess spread har blitt et standardbegrep i prospekter og kredittvurderinger for slike transaksjoner.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk eksempel: Solparken AS har bygget et solcelleanlegg på 10 MW i Østfold. Anlegget har en 20-årig kraftkjøpsavtale med en lokal industribedrift til en fastpris på 40 øre/kWh. Årlig produksjon er estimert til 10 GWh, noe som gir inntekter på 4 millioner kroner per år.

For å finansiere anlegget utsteder Solparken AS en solar ABS på 30 millioner kroner med en seniorrente på 3,5 prosent. Årlige rentebetalinger til seniorinvestorene blir 1,05 millioner kroner. I tillegg kommer driftskostnader for anlegget på 0,5 millioner kroner og forvaltningshonorar på 0,2 millioner kroner. Totale prioriterte betalinger: 1,75 millioner kroner.

Inntektene er 4 millioner kroner, så excess spread blir 4 - 1,75 = 2,25 millioner kroner per år. Dette er en høy margin, noe som gir god beskyttelse for seniorinvestorene. Hvis strømprisen faller eller produksjonen blir lavere, vil excess spread reduseres, men så lenge den er positiv, er seniorinvestorene trygge. Først hvis excess spread blir negativ, oppstår det tap.

Fordeler og ulemper

Fordelene med solar ABS excess spread er flere. For seniorinvestorer gir det en ekstra sikkerhetsbuffer som reduserer kredittrisikoen. For låntakere (solcelleeierne) kan en godt strukturert excess spread føre til lavere lånerenter fordi investorene aksepterer lavere risiko. For utstederen av ABS-en kan excess spread brukes til å bygge opp reserver eller til å betale ned gjeld raskere.

Ulempene er knyttet til kompleksiteten. Excess spread er ikke garantert; den avhenger av faktisk produksjon og strømpriser. Investorer må derfor forstå de underliggende forutsetningene i modellene. I tillegg kan excess spread bli fanget i strukturen og ikke umiddelbart tilgjengelig for utbetaling til egenkapitalinvestorene. Dette kan skape likviditetsutfordringer.

En annen ulempe er at excess spread kan gi et falskt inntrykk av sikkerhet hvis den er høy. En høy excess spread kan skyldes at låntakerne betaler for høy rente, noe som kan føre til høyere mislighold på sikt. Derfor må investorer analysere både størrelsen og bærekraften til excess spread over tid.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at excess spread er det samme som profitt eller overskudd til eierne. I virkeligheten er excess spread en kontantstrøm som først og fremst er øremerket kredittforsterkning. Den kan ikke fritt disponeres av eierne før alle andre forpliktelser er oppfylt og eventuelle reservekrav er møtt.

En annen misforståelse er at en høy excess spread alltid er bra. Som nevnt kan en svært høy excess spread indikere at renten på de underliggende lånene er for høy, noe som øker risikoen for mislighold. Det kan også bety at forventningene til produksjon eller priser er for optimistiske. Investorer bør derfor alltid se på excess spread i sammenheng med andre risikoindikatorer.

Noen tror også at excess spread eliminerer all risiko for seniorinvestorer. Det gjør den ikke. Excess spread reduserer risiko, men hvis tapene overstiger excess spread og andre kredittforsterkninger, kan seniorinvestorene likevel lide tap. Derfor er det viktig å forstå hele kapitalstrukturen og stresstestene som er gjort.

Oppsummering

Solar ABS excess spread er et sentralt begrep for investorer som vurderer verdipapirer sikret med solenergilån. Det representerer den ekstra kontantstrømmen som beskytter seniorinvestorer mot tap. Ved å forstå hvordan excess spread beregnes og brukes, kan investorer bedre vurdere risikoen og avkastningen i slike strukturerte produkter.

I Norge, hvor solenergimarkedet vokser, vil solar ABS sannsynligvis bli mer utbredt. Det er derfor nyttig for både private og institusjonelle investorer å sette seg inn i begrepet excess spread og dets rolle i kredittanalysen. Husk at excess spread er en dynamisk størrelse som påvirkes av vær, strømpriser og låntakeradferd.

For å oppsummere: excess spread er en kredittforsterkning som gir trygghet, men den må tolkes i riktig kontekst. Ved å kombinere kunnskap om excess spread med andre nøkkeltall kan investorer ta mer informerte beslutninger i det grønne finansmarkedet.