Hva er skattepliktig inntekt? – enkel forklaring for investorer

Hva er skattepliktig inntekt?

Skattepliktig inntekt er den delen av en persons eller et selskaps inntekt som staten har rett til å beskatte. I Norge reguleres dette av skatteloven, og for aksjeselskaper kalles det ofte alminnelig inntekt. Mens regnskapsmessig resultat følger regnskapsstandarder som NGAAP eller IFRS, følger skattepliktig inntekt egne skatteregler. Det er derfor vanlig at de to størrelsene ikke er like.

For en investor er det viktig å forstå forskjellen fordi skattepliktig inntekt avgjør hvor mye selskapet faktisk betaler i skatt. Betalbar skatt påvirker kontantstrømmen, og utsatt skatt påvirker balansen. I selskapsanalyse kan store avvik mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat gi signaler om aggressiv skatteplanlegging eller midlertidige forhold som vil snu.

Skattepliktig inntekt omfatter alle inntekter som ikke er spesifikt unntatt, minus fradragsberettigede kostnader. For et selskap er det i praksis overskuddet etter at alle driftskostnader, avskrivninger og finansposter er trukket fra – men justert for skattereglenes særbestemmelser.

Forstå skattepliktig inntekt

For å forstå skattepliktig inntekt må man kjenne til begrepene midlertidige og permanente forskjeller. Midlertidige forskjeller oppstår når en inntekt eller kostnad føres i regnskapet i en annen periode enn i skatteregnskapet. Et klassisk eksempel er avskrivninger: regnskapet bruker ofte lineære avskrivninger over forventet levetid, mens skattereglene tillater saldoavskrivning med høyere satser de første årene. Dette gir lavere skattepliktig inntekt tidlig og høyere senere – forskjellen reverserer over tid.

Permanente forskjeller derimot, forsvinner aldri. Eksempler er bøter, gaver som overstiger fradragsgrensen, eller inntekter som er skattefrie (f.eks. aksjeutbytte innenfor fritaksmetoden). Disse påvirker skattepliktig inntekt direkte uten fremtidig reversering.

Utsatt skatt er den skatten som vil oppstå når midlertidige forskjeller reverserer. Hvis selskapet har høyere skattemessige avskrivninger enn regnskapsmessige, har det en utsatt skatteforpliktelse – det har spart skatt nå, men må betale mer senere. Omvendt gir lavere skattemessige avskrivninger en utsatt skattefordel. For investorer er utsatt skatt en viktig post i balansen som påvirker egenkapitalen og fremtidig kontantstrøm.

Hvordan fungerer skattepliktig inntekt?

Beregningen av skattepliktig inntekt for et aksjeselskap starter med regnskapsmessig resultat før skatt. Deretter gjøres det justeringer for å komme frem til skattemessig resultat. Justeringene kan deles i to grupper:

1. Midlertidige forskjeller – legges til eller trekkes fra avhengig av om regnskapsmessig verdi er høyere eller lavere enn skattemessig verdi. 2. Permanente forskjeller – legges til eller trekkes fra etter faste regler.

Når skattepliktig inntekt er funnet, multipliseres den med gjeldende skattesats (22 % i 2024) for å få betalbar skatt. Betalbar skatt føres som en kostnad i resultatregnskapet, men den skattemessige kostnaden (total skattekostnad) består av betalbar skatt pluss endring i utsatt skatt.

For å illustrere kan vi sette opp en forenklet tabell over justeringene:

Historisk bakgrunn

Norge har lang tradisjon for beskatning av selskapsoverskudd. Selskapsskatten ble innført i 1911, men dagens system har røtter i skattereformen av 1992, som la grunnlaget for et bredere skattegrunnlag og lavere satser. Siden da har satsen blitt gradvis redusert: fra 28 % før 2014, til 25 % i perioden 2014–2018, og deretter til 22 % fra og med 2019.

Reformen i 2006 (skattereformen) innførte aksjonærmodellen og fritaksmetoden, som gjorde at aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer i stor grad ble skattefrie for selskaper. Dette reduserte permanente forskjeller knyttet til eierinntekter. Samtidig ble reglene for skattemessige avskrivninger strammet inn, noe som påvirket midlertidige forskjeller.

For investorer er det nyttig å kjenne til at skattesatsen har endret seg over tid, fordi utsatt skatt beregnet med gammel sats må justeres når satsen endres. Dette kan gi engangseffekter i resultatet. I dag er 22 % relativt lavt i internasjonal sammenheng, noe som gjør Norge attraktivt for selskaper med høy lønnsomhet.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk aksjeselskap, «Nordic Tech AS», som har et regnskapsmessig resultat før skatt på 5 000 000 NOK i 2024. Selskapet har investert i en maskin som regnskapsmessig avskrives lineært over 5 år (200 000 per år), men skattemessig avskrives med saldo på 30 % (første år 300 000). I tillegg har selskapet betalt en bot på 50 000 for miljøforurensning, som ikke er fradragsberettiget.

Beregningen blir:

• Regnskapsmessig resultat før skatt: 5 000 000
• Regnskapsmessige avskrivninger: 200 000 (legges til for å finne kontantstrøm? Nei, vi justerer for differansen)
• Skattemessige avskrivninger: 300 000
• Midlertidig forskjell: 200 000 - 300 000 = -100 000 (skattemessig høyere gir lavere skattepliktig inntekt)
• Permanent forskjell: +50 000 (boten)
• Skattepliktig inntekt: 5 000 000 - 100 000 + 50 000 = 4 950 000
• Betalbar skatt: 4 950 000 × 22 % = 1 089 000

Utsatt skatt øker med 100 000 × 22 % = 22 000, fordi den midlertidige forskjellen vil reversere. I resultatregnskapet vil total skattekostnad være betalbar skatt (1 089 000) + endring utsatt skatt (22 000) = 1 111 000, mens regnskapsmessig resultat etter skatt blir 5 000 000 - 1 111 000 = 3 889 000.

Tabellen under oppsummerer:

Størrelse	Beløp (NOK)
Regnskapsmessig resultat før skatt	5 000 000
Justering for midlertidig forskjell (avskrivninger)	-100 000
Justering for permanent forskjell (bot)	+50 000
Skattepliktig inntekt	4 950 000
Betalbar skatt (22 %)	1 089 000
Endring utsatt skatt	+22 000
Total skattekostnad	1 111 000

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Skattepliktig inntekt gir et objektivt og lovregulert grunnlag for å beregne skatt, noe som skaper forutsigbarhet for selskaper og investorer.
• Systemet med midlertidige forskjeller og utsatt skatt gjør at skatten i større grad følger den økonomiske realiteten over tid, selv om enkeltår kan avvike.
• For investorer gir informasjonen om skattepliktig inntekt og utsatt skatt innsikt i selskapets skatteposisjon og fremtidige kontantstrømmer.

Ulemper:

• Kompleksiteten i skattereglene gjør at beregningen av skattepliktig inntekt kan være tidkrevende og krever spesialkompetanse.
• Midlertidige forskjeller kan gi store svingninger i skattekostnaden fra år til år, noe som gjør resultatet mindre sammenlignbart.
• Skattemotivert tilpasning, som å utsette inntekter eller fremskynde kostnader, kan gi et misvisende bilde av selskapets underliggende lønnsomhet.
• Permanente forskjeller som ikke er fradragsberettigede, kan overraske investorer som kun ser på regnskapsresultatet.

Vanlige misforståelser

«Regnskapsmessig resultat er det samme som skattepliktig inntekt.» Dette er feil. De fleste selskaper har avvik på grunn av ulike avskrivningsregler, avsetninger og ikke-fradragsberettigede kostnader. En investor bør alltid sjekke noteopplysningene om skatt.

«Høyere avskrivninger er alltid bra for selskapet.» Høyere skattemessige avskrivninger gir lavere skatt i år, men fører til høyere skatt senere når forskjellen reverserer. Det er en tidsmessig fordel, ikke en permanent besparelse.

«Utsatt skatt er en skatt som må betales nå.» Utsatt skatt er en balansepost som representerer fremtidig skatt når midlertidige forskjeller reverserer. Den påvirker ikke dagens kontantstrøm, men er viktig for å vurdere selskapets fremtidige skattebyrde.

«Skattesatsen er den samme for alle inntektstyper.» For aksjeselskaper er alminnelig inntekt skattlagt med 22 %, men personer har progressiv beskatning på lønn og lavere sats på kapitalinntekt. I tillegg har selskaper fritaksmetode for aksjeinntekter.

Oppsummering

Skattepliktig inntekt er et sentralt begrep i regnskap og selskapsanalyse. Det skiller seg fra regnskapsmessig resultat på grunn av midlertidige og permanente forskjeller, og danner grunnlaget for betalbar skatt. For investorer er det viktig å forstå disse forskjellene for å kunne vurdere selskapets reelle lønnsomhet, kontantstrøm og fremtidige skatteforpliktelser.

Ved å analysere skattepliktig inntekt og utsatt skatt i årsregnskapet får man et mer nyansert bilde enn ved å kun se på resultat før skatt. Norske selskaper er pålagt å opplyse om avstemmingen mellom nominell og effektiv skattesats, noe som gir investorer et nyttig verktøy for å avdekke skattemessige særtrekk.

Husk at skattereglene endres over tid, og at historiske satser kan påvirke balanseposter som utsatt skatt. Som investor bør du derfor alltid sette deg inn i gjeldende regler og vurdere hvordan de påvirker selskapene du følger.